1En salme av David; til ihukommelse.
1(Un psalm al lui David. Spre aducere aminte.) Doamne, nu mă mustra în mînia Ta, şi nu mă pedepsi în urgia Ta.
2Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2Căci săgeţile Tale s'au înfipt în mine, şi mîna Ta apasă asupra mea.
3For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3N'a mai rămas nimic sănătos în carnea mea, din pricina mîniei Tale; nu mai este nici o vlagă în oasele mele, în urma păcatului meu.
4Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4Căci fărădelegile mele se ridică deasupra capului meu; ca o povară grea, sînt prea grele pentru mine.
5For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5Rănile mele miroasă greu şi sînt pline de coptură, în urma nebuniei mele.
6Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6Sînt gîrbovit, peste măsură de istovit; toată ziua umblu plin de întristare.
7Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7Căci o durere arzătoare îmi mistuie măruntaiele, şi n'a mai rămas nimic sănătos în carnea mea.
8For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8Sînt fără putere, zdrobit cu desăvîrşire; turburarea inimii mele mă face să gem.
9Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9Doamne, toate dorinţele mele sînt înaintea Ta, şi suspinurile mele nu-Ţi sînt ascunse.
10Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10Inima îmi bate cu tărie, puterea mă părăseşte, şi lumina ochilor mei nu mai este cu mine.
11Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11Prietenii şi cunoscuţii mei se depărtează de rana mea, şi rudele mele stau de o parte.
12Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12Ceice vor să-mi ia viaţa îşi întind cursele; ceice-mi caută nenorocirea, spun răutăţi, şi toată ziua urzesc la înşelătorii.
13Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13Iar eu sînt ca un surd, n'aud; sînt ca un mut, care nu deschide gura.
14Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14Sînt ca un om, care n'aude, şi în gura căruia nu este niciun răspuns.
15Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15Doamne, în Tine nădăjduiesc; Tu vei răspunde, Doamne, Dumnezeule!
16For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16Căci zic: ,,Nu îngădui să se bucure vrăjmaşii mei de mine, şi să se fudulească împotriva mea, cînd mi se clatină piciorul!``
17For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17Căci sînt aproape să cad, şi durerea mea este totdeauna înaintea mea.
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18Îmi mărturisesc fărădelegea, mă doare de păcatul meu.
19For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19Dar vrăjmaşii mei sînt plini de viaţă şi plini de putere; ceice mă urăsc fără temei, sînt mulţi la număr.
20Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20Ei îmi întorc rău pentru bine, îmi sînt potrivnici, pentrucă eu urmăresc binele.
21Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21Nu mă părăsi, Doamne! Dumnezeule, nu Te depărta de mine!
22Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22Vino degrabă în ajutorul meu, Doamne, Mîntuirea mea!
23Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!