¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

¹(Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat ca şi ,,Crinii``. Un psalm al lui David.) Scapă-mă, Dumnezeule, căci îmi ameninţă apele viaţa.

²Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

²Mă afund în noroi, şi nu mă pot ţinea; am căzut în prăpastie, şi dau apele peste mine.

³Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

³Nu mai pot strigînd, mi se usucă gîtlejul, mi se topesc ochii, privind spre Dumnezeul meu.

⁴Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

⁴Cei ce mă urăsc fără temei, sînt mai mulţi decît perii capului meu; ce puternici sînt ceice vor să mă peardă, ceice pe nedrept îmi sînt vrăjmaşi; trebuie să dau înapoi ce n'am furat.

⁵Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

⁵Dumnezeule, Tu cunoşti nebunia mea, şi greşelile mele nu-Ţi sînt ascunse.

⁶Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

⁶Să nu rămînă de ruşine, din pricina mea, ceice nădăjduiesc în Tine, Doamne, Dumnezeul oştirilor! Să nu roşească de ruşine, din pricina mea, ceice Te caută, Dumnezeul lui Israel!

⁷La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

⁷Căci pentru Tine port eu ocara, şi îmi acopere faţa ruşinea.

⁸For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

⁸Am ajuns un străin pentru fraţii mei, şi un necunoscut pentru fiii mamei mele.

⁹Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

⁹Căci rîvna Casei Tale mă mănîncă şi ocările celor ce Te ocărăsc pe Tine cad asupra mea.

¹⁰For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

¹⁰Plîng şi postesc, şi ei mă ocărăsc.

¹¹Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

¹¹Mă îmbrac cu sac, şi ei mă batjocoresc.

¹²Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

¹²Ceice stau la poartă vorbesc de mine, şi ceice beau băuturi tari mă pun în cîntece.

¹³De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

¹³Dar eu către Tine îmi înalţ rugăciunea, Doamne, la vremea potrivită. În bunătatea Ta cea mare, răspunde-mi, Dumnezeule, şi dă-mi ajutorul Tău!

¹⁴Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

¹⁴Scoate-mă din noroi, ca să nu mă mai afund! Să fiu izbăvit de vrăjmaşii mei şi din prăpastie!

¹⁵Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

¹⁵Să nu mai dea valurile peste mine, să nu mă înghită adîncul, şi să nu se închidă groapa peste mine!

¹⁶La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

¹⁶Ascultă-mă, Doamne, căci bunătatea Ta este nemărginită. În îndurarea Ta cea mare, întoarce-Ţi privirile spre mine,

¹⁷Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

¹⁷şi nu-Ţi ascunde faţa de robul Tău! Căci sînt în necaz: grăbeşte de m'ascultă!

¹⁸Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

¹⁸Apropie-Te de sufletul meu şi izbăveşte -l! Scapă-mă, din pricina vrăjmaşilor mei!

¹⁹Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

¹⁹Tu ştii ce ocară, ce ruşine şi batjocură mi se face; toţi protivnicii mei sînt înaintea Ta.

²⁰Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

²⁰Ocara îmi rupe inima, şi sînt bolnav; aştept să -i fie cuiva milă de mine, dar degeaba; aştept mîngîietori, şi nu găsesc niciunul.

²¹Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

²¹Ei îmi pun fiere în mîncare, şi, cînd mi -e sete, îmi dau să beau oţet.

²²De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

²²Să li se prefacă masa într'o cursă, şi liniştea într'un laţ!

²³La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

²³Să li se întunece ochii, şi să nu mai vadă, şi clatină-le mereu coapsele!

²⁴La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

²⁴Varsă-Ţi mînia peste ei, şi să -i atingă urgia Ta aprinsă!

²⁵Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

²⁵Pustie să le rămînă locuinţa, şi nimeni să nu mai locuiască în corturile lor!

²⁶Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

²⁶Căci ei prigonesc pe cel lovit de Tine, povestesc suferinţele celor răniţi de Tine.

²⁷For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

²⁷Adaugă alte nelegiuiri la nelegiuirile lor, şi să n'aibă parte de îndurarea Ta!

²⁸La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

²⁸Să fie şterşi din cartea vieţii, şi să nu fie scrişi împreună cu cei neprihăniţi!

²⁹La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

²⁹Eu sînt nenorocit şi sufăr: Dumnezeule, ajutorul Tău să mă ridice!

³⁰Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

³⁰Atunci voi lăuda Numele lui Dumnezeu prin cîntări, şi prin laude Îl voi preamări.

³¹Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

³¹Lucrul acesta este mai plăcut Domnului, decît un viţel cu coarne şi copite!

³²og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

³²Nenorociţii văd lucrul acesta şi se bucură; voi, cari căutaţi pe Dumnezeu, veselă să vă fie inima!

³³Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

³³Căci Domnul ascultă pe cei săraci, şi nu nesocoteşte pe prinşii Lui de război.

³⁴For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

³⁴Să -L laude cerurile şi pămîntul, mările şi tot ce mişună în ele!

³⁵Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

³⁵Căci Dumnezeu va mîntui Sionul, şi va zidi cetăţile lui Iuda; ele vor fi locuite şi luate în stăpînire;

³⁶For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

³⁶sămînţa robilor Lui le va moşteni, şi cei ce iubesc Numele Lui vor locui în ele.

³⁷og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.