1Til sangmesteren; av David; til ihukommelse.
1(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al lui David. Ca aducere aminte.) Grăbeşte, Dumnezeule, de mă izbăveşte! Grăbeşte de-mi ajută, Doamne!
2Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
2Să rămînă de ruşine şi înfruntaţi, cei ce vor să-mi ia viaţa! Să dea înapoi şi să roşească, cei ce-mi doresc pieirea!
3La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
3Să se întoarcă înapoi de ruşine, cei ce zic: ,,Aha, Aha!``
4La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld!
4Toţi cei ce Te caută, să se veselească şi să se bucure în Tine! Cei ce iubesc mîntuirea Ta, să zică neîncetat: ,,Prea mărit să fie Dumnezeu!``
5La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud!
5Eu sînt sărac şi lipsit: grăbeşte să-mi ajuţi, Dumnezeule. Tu eşti ajutorul şi Izbăvitorul meu: Doamne, nu zăbovi!
6For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!