¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

¹(Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat ca şi ,,Crinii mărturiei``. Un psalm al lui Asaf.) Ia aminte, Păstorul lui Israel, Tu, care povăţuieşti pe Iosif ca pe o turmă! Arată-Te în strălucirea Ta, Tu, care şezi pe heruvimi!

²Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

²Trezeşte-Ţi puterea, înaintea lui Efraim, Beniamin şi Manase, şi vino în ajutorul nostru!

³Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

³Ridică-ne, Dumnezeule, fă să strălucească Faţa Ta, şi vom fi scăpaţi!

⁴Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁴Doamne, Dumnezeul oştirilor, pînă cînd Te vei mînia, cu toată rugăciunea poporului Tău?

⁵Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

⁵Îi hrăneşti cu o pîne de lacrămi, şi -i adăpi cu lacrămi din plin.

⁶Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

⁶Ne faci să fim mărul de ceartă al vecinilor noştri, şi vrăjmaşii noştri rîd de noi între ei.

⁷Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

⁷Ridică-ne, Dumnezeul oştirilor! Fă să strălucească Faţa Ta, şi vom fi scăpaţi!

⁸Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁸Tu ai adus o vie din Egipt, ai izgonit neamuri, şi ai sădit -o.

⁹Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

⁹Ai făcut loc înaintea ei: şi ea a dat rădăcini şi a umplut ţara.

¹⁰Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

¹⁰Munţii erau acoperiţi de umbra ei, şi ramurile ei erau ca nişte cedri ai lui Dumnezeu.

¹¹Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

¹¹Îşi întindea mlădiţele pînă la mare, şi lăstarii pînă la Rîu.

¹²Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

¹²Pentruce i-ai rupt gardul acum, de -o jăfuiesc toţi trecătorii?

¹³Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

¹³O rîmă mistreţul din pădure, şi o mănîncă fiarele cîmpului.

¹⁴Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

¹⁴Dumnezeul oştirilor, întoarce-Te iarăş! Priveşte din cer, şi vezi! Cercetează via aceasta!

¹⁵Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

¹⁵Ocroteşte ce a sădit dreapta Ta, şi pe fiul, pe care Ţi l-ai ales!...

¹⁶og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

¹⁶Ea este arsă de foc, este tăiată! De mustrarea Feţei Tale, ei pier!

¹⁷Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

¹⁷Mîna Ta să fie peste omul dreptei Tale, peste fiul omului, pe care Ţi l-ai ales!

¹⁸La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

¹⁸Şi atunci nu ne vom mai depărta de Tine. Înviorează-ne iarăş, şi vom chema Numele Tău.

¹⁹så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

¹⁹Doamne, Dumnezeul oştirilor, ridică-ne iarăş! Fă să strălucească Faţa Ta, şi vom fi scăpaţi!

²⁰Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!