¹En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

¹(O rugăciune a lui David.) Ia aminte, Doamne, şi ascultă-mă! Căci sînt nenorocit şi lipsit.

²Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

²Păzeşte-mi sufletul, căci sînt unul din cei iubiţi de Tine! Scapă, Dumnezeule, pe robul Tău, care se încrede în Tine!

³Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

³Ai milă de mine, Doamne! Căci toată ziua strig către Tine.

⁴Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

⁴Înveseleşte sufletul robului Tău, căci la Tine, Doamne, îmi înalţ sufletul.

⁵For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

⁵Căci Tu eşti bun, Doamne, gata să ierţi, şi plin de îndurare cu toţi ceice Te cheamă.

⁶Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

⁶Pleacă-ţi urechea, Doamne, la rugăciunea mea, ia aminte la glasul cererilor mele!

⁷På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

⁷Te chem, în ziua necazului meu, căci m'asculţi.

⁸Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

⁸Nimeni nu este ca Tine între dumnezei, Doamne, şi nimic nu seamănă cu lucrările Tale.

⁹Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

⁹Toate neamurile, pe cari le-ai făcut, vor veni să se închine înaintea Ta, Doamne, şi să dea slavă Numelui Tău.

¹⁰For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

¹⁰Căci Tu eşti mare, şi faci minuni, numai Tu eşti Dumnezeu.

¹¹Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

¹¹Învaţă-mă căile Tale, Doamne! Eu voi umbla în adevărul Tău. Fă-mi inima să se teamă de Numele Tău.

¹²Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

¹²Te voi lăuda din toată inima mea, Doamne, Dumnezeul meu, şi voi prea mări Numele Tău în veci!

¹³For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

¹³Căci mare este bunătatea Ta faţă de mine, şi Tu îmi izbăveşti sufletul din adînca locuinţă a morţilor.

¹⁴Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

¹⁴Dumnezeule, nişte îngîmfaţi s'au sculat împotriva mea, o ceată de oameni asupritori vor să-mi ia viaţa, şi nu se gîndesc la Tine.

¹⁵Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

¹⁵Dar Tu, Doamne, Tu eşti un Dumnezeu îndurător şi milostiv, îndelung răbdător şi bogat în bunătate şi în credicioşie.

¹⁶Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

¹⁶Îndreaptă-Ţi privirile spre mine, şi ai milă de mine: dă tărie robului Tău, şi scapă pe fiul roabei Tale!

¹⁷Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

¹⁷Fă un semn pentru mine, ca să vadă vrăjmaşii mei şi să rămînă de ruşine, căci Tu mă ajuţi şi mă mîngîi, Doamne!