¹Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.

¹Manglem te na zhav tumende, saxke te na nekezhiv tume pale.

²For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?

²Ke te nekezhiva tumen, kon sai del man o raduimos? De ferdi kodola kai nekezhisardem le.

³Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.

³Eta, Sostar ramosardem tumenge kadia, chi mangavas te avav tumende ai te avav nekezhime katar le manush kai trobunas te den ma raduimos, zhanav ke kana sim raduime, vi tume san raduime.

⁴For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.

⁴E ramov tumenge ieke ilesa kai si chinuime ai dukhado, ai bute asuensa, te na nekezhiv tume, numa te zhanen sode de san mange drago.

⁵Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.

⁵Te si vari kon mashkar tumende kai nekezhisailo, chi nekezhisardia ma, numa savorhe tume; vai amborim na savorhe, numa xantsi anda tumende.

⁶Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,

⁶Dosta sas kodole manusheske kai sas doshardo katar o mai but anda tumende.

⁷så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.

⁷Anda kodia akana trobul mai bini te iertin leske ai te zhutin les, saxke te na perel ande mai baro nekazo ai te rimolpe.

⁸Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.

⁸Akana mangav tumendar, keren lesa vorta te sikaven leske ke tume drago leske.

⁹For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.

⁹Eta, vi sostar ramosardem tumenge, manglemas te zumavav tume ai te dikhav, keren inker so mothav tumenge.

¹⁰Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;

¹⁰Kana iertin vari kaske vari so kai shubisailo, i me iertiv leske. Ke kana iertiva te trobul te iertiv vari so, kerav kodia pala tumende angla Kristo,

¹¹for ikke er vi uvitende om hans tanker.

¹¹saxke te na mekav le benges te niril pe amende; ke ame zhanas so mangel te kerel.

¹²Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,

¹²Kana areslem ando Troas te mothav pai lashi viasta le Kristoski, arakhalem ke O Del phuterdia o drom te dav duma pa leste kotse.

¹³men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.

¹³Numa nas mange mishto ke chi arakhlem amare phrales o Titus. Anda kodia phendem le narodoske kai sas ando Troas te ashen Devlesa, ai gelemtar ande Maacedonia.

¹⁴Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!

¹⁴Ame naisisarasle Devles! Kai del ame te nirisaras sagda le Kristosa ande soste godi. O Del kerel amensa buchi te das duma pa Kristo kai godi zhas sar iek duxi, kai laki sung xhal katar godi.

¹⁵For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,

¹⁵Ame sam le Devleske e duxi le Kristoski, mashkar kodola kai si skepime, ai mashkar kodola kai xasavon.

¹⁶for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?

¹⁶Kodolenge kai xasavon, si iek sung martiaki kai mudarel; ai kodolenge kai si skepime, si iek sung traioski kai del o traio. Ai kon sai kerel kasavatar diela?

¹⁷For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.

¹⁷Chi sam sar but aver, kai chinen ai bichinen E Vorba le Devleski; numa ke O Del tradia ame, das duma chachimasa angla leste, sar le slugi le Kristoske.