1Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?
1Ali nisem svoboden? nisem li apostol? nisem li videl Jezusa, Gospoda našega? niste li vi moje delo v Gospodu?
2Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.
2Če drugim nisem apostol, sem pa vsaj vam; kajti pečat mojega apostolstva ste vi v Gospodu.
3Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.
3Moj zagovor tem, ki me sodijo, je ta:
4Har vi ikke rett til å ete og drikke?
4Nimamo li pravice, da jemo in pijemo?
5Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?
5Nimamo li pravice, da vodimo sestro kot ženo s seboj, kakor tudi drugi apostoli in bratje Gospodovi in Kefa?
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
6Ali samo jaz in Barnaba nimava pravice, da nehava delati?
7Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?
7Kdo služi kdaj za vojnika na svoje stroške? kdo sadi vinograd, pa ne jé njegovega sadu? Ali kdo pase čredo, pa ne jé mleka od črede?
8Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?
8Govorim li to po človeško? ali ne govori tega tudi postava?
9I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,
9Kajti v Mojzesovi postavi je pisano: „Ne zaveži gobca volu, ko vrši žito“. Skrbi li Bog za vole?
10eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.
10Ali pa pravi to vsekakor za nas? Res, za voljo nas je to pisano, ker kdor orje, mora z upanjem orati, in kdor mlati, mlatiti z upanjem, da bo imel svoj delež.
11Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?
11Če smo vam mi duhovno posejali, je li kaj velikega, ako bomo mi vaše meseno želi?
12Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.
12Če so drugi deležni te pravice pri vas, čemu ne tem bolj mi? Ali nismo se poslužili te pravice, marveč prenašamo vse, da ne provzročimo kake ovire evangeliju Kristusovemu.
13Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?
13Ne veste li, da ti, kateri opravljajo sveto službo, jedo od templja, in kateri služijo oltarju, imajo delež z oltarjem?
14Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.
14Tako je naredil tudi Gospod, da naj ti, kateri oznanjujejo evangelij, žive od evangelija.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.
15Jaz pa se nisem poslužil ničesar tega. Ne pišem pa tega, da bi se tako godilo z menoj; kajti rajši umrem, nego da mi kdo uniči mojo hvalo.
16For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!
16Kajti če oznanjam evangelij, nimam nič hvale, ker to mi je neizogibna dolžnost; da, gorje mi, če evangelija ne oznanjam!
17For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.
17Če namreč delam to iz dobre volje, imam plačilo, če pa po sili, mi je poverjeno oskrbništvo.
18Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.
18Kaj je torej moje plačilo? Da oznanjujoč evangelij prinesem brez stroškov evangelij, tako da ne upotrebim pravice svoje v evangeliju.
19For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,
19Kajti dasi sem bil svoboden od vseh, sem se storil sužnja vsem, da bi jih tem več pridobil.
20og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;
20In Judom sem postal kakor Jud, da bi Jude pridobil; tistim, ki so pod postavo, kakor bi bil pod postavo, čeprav sam nisem pod postavo, da bi pridobil te, kateri so pod postavo;
21for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;
21tistim pa, ki so brez postave, kakor bi bil brez postave, dasi nisem brez postave Bogu, temuč v postavi Kristusu, da bi pridobil tiste, ki so brez postave;
22for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.
22slabotnim sem postal slabič, da bi pridobil slabiče: vsem sem postal vse, da bi jih vsekakor nekaj zveličal.
23Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.
23Vse pa delam zavoljo evangelija, da bi prejel delež ž njim.
24Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!
24Ne veste li, da tisti, ki teko na tekališču, vsi sicer teko, a eden prejme darilo? Tako tecite, da ga dosežete!
25Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
25Vsak pa, ki se tam bori, se zdržuje vsega: oni seveda, da dobe strohljiv venec, mi pa nestrohljivega.
26Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;
26Jaz torej tečem tako, ne kakor na negotovo; tako se borim, ne kakor bi po zraku mahal,temuč tarem svoje telo in ga usnužnujem, da ne bi kako, ko sem drugim oznanjeval, sam bil zavrgljiv.
27men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
27temuč tarem svoje telo in ga usnužnujem, da ne bi kako, ko sem drugim oznanjeval, sam bil zavrgljiv.