1Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
1Zgodi se pa tiste dni, da izide povelje od cesarja Avgusta, naj se popiše ves svet.
2Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
2To popisovanje je bilo prvo, ko je vladal v Siriji Cireniji.
3Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
3In šli so vsi, da se zapišejo, vsak v svoje mesto.
4Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
4Napoti pa se tudi Jožef iz Galileje, iz mesta Nazareta, v Judejo, v mesto Davidovo, ki se imenuje Betlehem, ker je bil iz hiše in rodovine Davidove,
5for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
5da se zapiše z Marijo, zaročeno mu ženo, ki je bila noseča.
6Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
6Zgodi se pa, ko sta bila tam, da se dopolnijo dnevi, da porodi.
7Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
7In rodi sina svojega prvenca ter ga povije v plenice in ga položi v jasli, ker jima ni bilo prostora v prenočišču.
8Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
8In pastirji so čuli v tistem kraju pod milim nebom in so stražili po noči svojo čredo.
9Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
9In angel Gospodov pristopi k njim, in slava Gospodova jih obsije, in silno se prestrašijo.
10Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
10In angel jim reče: Ne bojte se, kajti glejte, oznanjam vam veliko veselje, ki bo vsemu ljudstvu:
11Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
11Ker vam se je danes rodil Zveličar, ki je Kristus Gospod, v mestu Davidovem.
12Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
12In to vam bodi znamenje: Našli boste dete v plenice povito, ležeče v jaslih.
13Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
13In hipoma se pokaže z angelom množica nebeške vojske, ki so hvalili Boga in govorili:
14Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
14Slava na višavah Bogu in na zemlji mir ljudem, ki so mu po volji.
15Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
15In zgodi se, ko odidejo angeli od njih v nebesa, pa reko pastirji med seboj: Pojdimo do Betlehema in poglejmo to reč, ki se je zgodila, ki nam jo je oznanil Gospod.
16Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
16In pridejo jadrno in najdejo Marijo in Jožefa in dete, da leži v jaslih.
17og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
17Ko ga pa vidijo, oznanijo vest, ki jim je bila povedana o tem detetu.
18Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
18In vsi, ki slišijo, se čudijo temu, kar jim pripovedujejo pastirji.
19men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
19Marija pa ohrani vse te besede, premišljujoč jih v srcu svojem.
20Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
20In vrnejo se pastirji, slaveč in hvaleč Boga za vse, kar so slišali in videli, kakor jim je bilo povedano.
21Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
21In ko se dopolni osem dni, da ga obrežejo, mu dado ime Jezus, katero je bil imenoval angel, preden je bil spočet v telesu.
22Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
22In ko se jima dopolnijo dnevi očiščevanja po postavi Mojzesovi, ga prineso v Jeruzalem, da ga postavijo pred Gospoda,
23som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
23kakor je pisano v postavi Gospodovi: „Vsak moški prvorojenec naj se imenuje svet Gospodu“,
24og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
24in da opravijo daritev po tem, kar je rečeno v postavi Gospodovi: dve grlici ali dva golobiča.
25Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
25In glej, v Jeruzalemu je bil človek, ki mu je bilo ime Simeon, in ta človek je bil pravičen in pobožen in je čakal tolažbe Izraelove, in sveti Duh je bil nad njim.
26og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
26In sveti Duh mu je razodel, da ne bo videl smrti, dokler ne zazre Kristusa Gospodovega.
27Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
27In pride po Duhu v tempelj. In ko prineso starši otroka Jezusa v tempelj, da opravita zanj po šegi postave,
28da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
28ga vzame tudi on v naročje svoje in hvali Boga in reče:
29Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
29Sedaj odpuščaš hlapca svojega, Gospod, po besedi svoji v miru,
30for mine øine har sett din frelse,
30ker so videle oči moje zveličanje tvoje,
31som du har beredt for alle folks åsyn,
31ki si ga pripravil pred obličjem vseh narodov,
32et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
32luč v razsvetljenje poganov in v slavo ljudstva tvojega Izraela.
33Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
33In njegov oče in mati njegova se čudita temu, kar se je govorilo o njem.
34Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
34In blagoslovi ju Simeon in reče Mariji, materi njegovi: Glej, ta je postavljen v padec in v vstajenje mnogim v Izraelu in za znamenje, kateremu se bo nasprotovalo
35men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
35(a tebi sami presune meč dušo), da se razodenejo misli iz mnogih src.
36Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
36In bila je tu prorokinja Ana, hči Fanuelova, iz Aserjevega rodu. Ta je učakala visoko starost: ko je bila živela z možem sedem let po devištvu svojem,
37og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
37je bila zdaj vdova okoli štiriinosemdesetih let. Ona ni odhajala od templja in je s postom in z molitvami služila Bogu noč in dan.
38Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
38In ta pristopi ravno tisto uro, in je hvalila Gospoda in govorila o njem vsem, ki so čakali odrešitve Jeruzalema.
39Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
39In ko vse po postavi Gospodovi izvrše, se vrnejo v Galilejo, v mesto svoje Nazaret.
40Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
40A dete je raslo in se krepilo v duhu in se napolnjevalo modrosti, in milost Božja je bila ž njim.
41Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
41In njegovi starši so hodili vsako leto v Jeruzalem na velikonočni praznik.
42Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
42In ko mu je bilo dvanajst let in so šli v Jeruzalem po navadi tega praznika, je šel ž njimi.
43og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
43In ko so dopolnili praznične dni in se napotili domov, je ostal deček Jezus v Jeruzalemu; in njegovi starši tega niso vedeli.
44Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
44Misleč pa, da je pri potni druščini, preideta dan hodá in ga iščeta pri sorodnikih in pri znancih.
45og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
45In ko ga ne najdeta, se vrneta v Jeruzalem in ga iščeta.
46Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
46In zgodi se po treh dneh, da ga najdeta v templju, kjer je sedel sredi učenikov ter jih poslušal in jih vpraševal.
47og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
47Čudili so se pa vsi, ki so ga poslušali, razumu njegovemu in odgovorom njegovim.
48Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
48In ko ga ugledata, se zavzameta, in reče mu mati njegova: Sin, kaj si nama storil tako? Glej, oče tvoj in jaz sva te z žalostjo iskala.
49Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
49On jima pa reče: Kaj, da sta me iskala? Nista li vedela, da moram biti v tem, kar je Očeta mojega?
50Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
50In ona nista razumela besede, ki jo je jima rekel.
51Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
51Ter gre ž njima in pride v Nazaret, in bil jima je pokoren. In mati njegova je hranila vse te besede v srcu svojem.In Jezus je napredoval v modrosti in rasti, in v milosti pri Bogu in pri ljudeh.
52Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
52In Jezus je napredoval v modrosti in rasti, in v milosti pri Bogu in pri ljudeh.