1Obadias' syn. Så sier Herren, Israels Gud, om Edom: En tidende har vi hørt fra Herren, og et bud er sendt ut blandt hedningefolkene: Stå op og la oss reise oss til strid mot det!
1Prikazen Obadijeva. Tako pravi Gospod Jehova o Edomu: Oznanilo smo slišali GOSPODOVO in poslanec je bil poslan med narode: „Vstanite in vzdignimo se v boj zoper njega!“
2Se, liten vil jeg gjøre dig blandt hedningefolkene; du skal bli dypt foraktet.
2Glej, majhnega sem te storil med narodi, silno si zaničevan.
3Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, i din høie bolig, du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte mig ned til jorden?
3Prevzetnost srca tvojega te je premotila, ki prebivaš v razpoklinah skalnih, sedež imaš na višavi in v srcu svojem govoriš: Kdo me potegne na tla?
4Om du bygger høit som ørnen og setter ditt rede blandt stjerner, vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren.
4Čeprav bi se visoko vznesel kakor orel in ako bi bilo med zvezdami postavljeno gnezdo tvoje: te potegnem doli od tam, govori GOSPOD.
5Om tyver kom til dig eller røvere om natten - å, hvor du blir tilintetgjort! - mon de da vilde stjele mere enn det de trengte? Om det kom til dig folk som vilde høste din vin, vilde de da ikke levne en efterhøst?
5Ako bi prišli k tebi tatje ali razbojniki po noči, – kako si pokončan! – ali bi ne kradli, dokler bi jim bilo dovolj? Če bi trgači prišli k tebi, ali bi vsaj paberka ne popustili?
6Men hvor blir ikke Esau ransaket, og hans skjulte skatter opsøkt!
6Kako je preiskano, kar je Ezavovega, kako so se našli skriti zakladi njegovi!
7Like til grensen følger alle dine forbundsfeller dig; dine gode venner sviker dig og får overhånd over dig; de menn som eter ditt brød, legger en snare for dig. Det er ingen forstand hos ham!
7Vsi zavezniki tvoji so te odpravili nazaj do meje; prekanili, premogli so te, ki so mir sklenili s teboj; kateri jedo kruh tvoj, so nastavili zadrgo pod tebe. Ni razuma pri njem.
8Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg?
8Ne pogubim li tisti dan, govori GOSPOD, modrih iz Edoma in razumnosti z gore Ezavove?
9Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg.
9In tvoji junaki, o Teman, izgube pogum, zato da bo vsakdo iztrebljen z gore Ezavove v moritvi.
10For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke dig, og du skal bli utryddet til evig tid.
10Zavoljo silovitosti, storjene bratu tvojemu Jakobu, te pokrije sramota in iztrebljen boš na vekomaj.
11Den dag da du holdt dig unda, den dag da fremmede bortførte hans gods, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
11Oni dan, ko si stal nasproti, v dan, ko so tujci peljali stran imetje njegovo in so inostranci vstopili skozi vrata in so za Jeruzalem metali kocko, tedaj si tudi tí bil kakor eden od njih.
12Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag, og gled dig ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og lukk ikke din munn så vidt op på trengselens dag!
12A ti ne bi bil smel všečno gledati dneva brata svojega v dan njegove nesreče in se ne veseliti nad sinovi Judovimi v dan njih pogube, ne se širokoustiti v dan stiske;
13Dra ikke inn gjennem mitt folks port den dag de er i nød, se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dag de er i nød, og legg ikke hånd på deres gods den dag de er i nød,
13ti ne bi bil smel stopiti v vrata ljudstva mojega v dan nadloge njegove, prav ti ne bi bil smel všečno gledati nesreče njegove v dan nadloge njegove, ne roke iztegniti po blagu njegovem v dan nadloge njegove;
14og stå ikke på veiskjellet for å utrydde dem av mitt folk som har sloppet unda, og overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag!
14ti ne bi bil smel stati ob razpotju, da bi posekal njegove ubežnike, in ne bi bil smel izročiti sovražniku tistih, ki so mu preostali v dan stiske.
15For nær er Herrens dag over alle folkene; som du har gjort, skal det gjøres med dig, dine gjerninger skal falle tilbake på ditt eget hode.
15Kajti dan GOSPODOV je blizu nad vsemi poganskimi narodi: kakor si storil ti, se bo storilo tebi; dejanje tvoje se ti povrne na glavo.
16For likesom I har drukket på mitt hellige berg, skal alle folkene drikke uten å holde op; de skal drikke i fulle drag og bli som om de aldri hadde vært til.
16Kakor ste namreč pili na gori svetosti moje, tako bodo neprestano pili vsi narodi; da, pili bodo in srkali in bodo kakor taki, ki jih nikdar ni bilo.
17Men på Sions berg skal det være en flokk av undslopne, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
17Ali na gori Sionu bode rešitev, in bode sveta; in v last prejme hiša Jakobova posesti onih.
18Og Jakobs hus skal bli en ild, og Josefs hus en lue, og Esaus hus skal bli til halm, og de skal sette ild på det og fortære det, og det skal ikke bli nogen tilbake av Esaus hus, for Herren har talt.
18In hiša Jakobova bode ogenj in hiša Jožefova plamen, hiša Ezavova pa strnišče; in bosta goreli med njimi in jih požrli, da ne preostane hiši Ezavovi noben ostanek; kajti GOSPOD je govoril.
19Og de som bor i sydlandet, skal ta Esaus berg i eie, og de som bor i lavlandet, skal ta filistrenes land, og de skal ta Efra'ims land og Samarias land i eie, og Benjamin skal ta Gilead,
19In tisti, ki so proti Jugu, posedejo gorovje Ezavovo, in kateri so na ravnini, Filistejo, tudi posedejo poljane Efraimove in poljane samarijske, Benjamin pa posede Gilead.
20og de av denne Israels hær som er bortført, skal ta det som finnes av kana'anitter like til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta sydlandets byer i eie.
20Kateri pa so bili v sužnost odpeljani iz tega krdela sinov Izraelovih, posedejo, kar je last Kanaancev tja do Sarepte; in odpeljanci v sužnost iz Jeruzalema, ki so v Sefaradu, posedejo mesta na Jugu.In rešitelji pojdejo na goro Sion, da sodijo goro Ezavovo. Kraljestvo pa bode GOSPODOVO.
21Og frelsere skal dra op på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre Herren til.
21In rešitelji pojdejo na goro Sion, da sodijo goro Ezavovo. Kraljestvo pa bode GOSPODOVO.