Norwegian

Slovenian

Psalms

115

1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
1Ne nam, GOSPOD, ne nam, temuč svojemu imenu daj čast, zaradi milosti svoje, zaradi resnice svoje!
2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
2Zakaj bi govorili pogani: Kje je torej njih Bog?
3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
3A Bog naš je v nebesih, stori vse, karkoli hoče.
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
4Njih maliki pa so srebro in zlato, delo rok človeških.
5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
5Usta imajo, pa ne govore, oči imajo, pa ne vidijo,
6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
6ušesa imajo, pa ne slišijo, nos imajo, pa ne duhajo,
7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
7roke, pa ne tipajo, noge, pa ne hodijo, z grlom svojim še ne črhnejo.
8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
8Njim so podobni, ki jih delajo, vsi, ki vanje upajo.
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
9Izrael, upaj v GOSPODA! Pomoč je tem in ščit je tem.
10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10Družina Aronova, upajte v GOSPODA! Pomoč je tem in ščit je tem.
11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11Kateri se bojite GOSPODA, upajte v GOSPODA! Pomoč je tem in ščit je tem.
12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
12GOSPOD, spomnivši se nas, bo blagoslavljal, blagoslavljal družino Izraelovo, blagoslavljal družino Aronovo.
13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
13Blagoslavljal bo vse, ki se boje GOSPODA, male in velike vred.
14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
14Množil vas bo GOSPOD, vas in otroke vaše.
15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
15Blagoslovljeni ste od GOSPODA, ki je naredil nebo in zemljo.
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
16Nebesa so nebesa GOSPODOVA, a zemljo je dal sinom človeškim.
17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
17Ne kateri so umrli, hvalijo GOSPODA, ne nihče teh, ki doli gredo v kraj molčanja,ampak mi, mi bomo slavili GOSPODA odslej in veke. Aleluja!
18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
18ampak mi, mi bomo slavili GOSPODA odslej in veke. Aleluja!