1En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
1{Pesem stopinj.} K tebi dvigam oči svoje, o ti, ki stoluješ v nebesih!
2Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
2Glej, kakor hlapcev oči gledajo na roko gospodarja svojega, kakor dekle oči na roko gospodinje svoje: tako gledajo oči naše v GOSPODA, Boga našega, dokler se nas ne usmili.
3Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
3Usmili se nas, GOSPOD, usmili se nas, ker dovolj je, siti smo zaničevanja.Dosti je nasičena duša naša sramočenja lahkoživcev in zaničevanja prevzetnežev.
4rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
4Dosti je nasičena duša naša sramočenja lahkoživcev in zaničevanja prevzetnežev.