1En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
1{Pesem stopinj, Davidova.} Veselim se tega, ko mi pravijo: Pojdimo v hišo GOSPODOVO!
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
2Noge naše že stojé med vrati tvojimi, Jeruzalem!
3Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
3Jeruzalem, sezidan si kot mesto, popolnoma zvezano med sabo:
4hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
4kamor hodijo rodovi, rodovi GOSPODOVI v pričevanje Izraelu, da hvalijo ime GOSPODOVO.
5For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
5Zakaj tam so postavljeni prestoli za sodbo, prestoli hiše Davidove.
6Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
6Prosite mirú Jeruzalemu! V blaginji naj živé, ki ljubijo tebe!
7Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
7Mir bodi v obzidju tvojem, pokoj v palačah tvojih!
8For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
8Zaradi bratov svojih in prijateljev svojih hočem govoriti: Mir v tebi!Zaradi hiše GOSPODA, Boga našega, bom iskal blaginje tvoje.
9For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
9Zaradi hiše GOSPODA, Boga našega, bom iskal blaginje tvoje.