1Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
1Zakaj hrumé narodi in ljudstva si izmišljajo prazne reči?
2Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
2Vzdigujejo se kralji zemlje in knezi se skupaj posvetujejo zoper GOSPODA in zoper Maziljenca njegovega,
3La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
3govoreč: Raztrgajmo njih vezi in s sebe vrzimo njih spone!
4Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
4On, ki stoluje v nebesih, se smeje, zasmehuje jih Gospod.
5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
5Tedaj jih ogovori v jezi svoji in v srdu svojem jih prestraši:
6Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
6Jaz pa sem vendar postavil kralja svojega na Sionu, na gori svetosti svoje.
7Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
7Oznanim naj vam sklep: GOSPOD mi je rekel: Sin moj si ti, jaz sem te danes rodil.
8Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
8Prosi me, in narode ti dam v dediščino in kraje zemlje v posest tvojo.
9Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
9Zdrobiš jih s palico železno, kakor prsteno posodo jih razbiješ.
10Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
10Zdaj torej, o kralji, bodite pametni, dajte se poučiti, o zemlje sodniki!
11Tjen Herren med frykt og juble med beven!
11V svetem strahu služite GOSPODU in radujte se s trepetom.Poljubite Sina, da se ne razsrdi in ne poginete na potu, ker skoraj se razvname jeza njegova. Blagor vsem, ki imajo v njem zavetje svoje!
12Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}
12Poljubite Sina, da se ne razsrdi in ne poginete na potu, ker skoraj se razvname jeza njegova. Blagor vsem, ki imajo v njem zavetje svoje!