1Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
1Bog mogočni maščevanja, o GOSPOD, Bog mogočni maščevanja, prikaži se!
2Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
2Dvigni se, o zemlje sodnik, daj povračilo prevzetnim!
3Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
3Doklej bodo brezbožni, o GOSPOD, doklej bodo veselja poskakovali brezbožni?
4De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
4Ustijo se in govore predrzno, ponašajo se vsi, ki delajo krivico.
5Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
5Tvoje ljudstvo, GOSPOD, teptajo v prah in tlačijo tvojo dediščino.
6Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
6Moré vdovo in tujca in ubijajo sirote,
7Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
7govoreč: Ne vidi GOSPOD in ne pazi Bog Jakobov.
8Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
8Doumejte vendar, nespametni med ljudstvom, in neumneži, kdaj bodete razumni?
9Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
9Ali on, ki je vsadil uho, bi ne slišal? ali on, ki je naredil oko, bi ne videl?
10Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
10Ali on, ki pokori narode, bi ne grajal, on, ki uči ljudi modrosti?
11Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
11GOSPOD pozna misli človeške, da so zgolj ničemurnost.
12Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
12Blagor možu, ki ga pokoriš, GOSPOD, in ga učiš iz zakona svojega,
13for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
13da mu pripraviš pokoj od dni nesreče, dokler se ne izkoplje brezbožniku jama.
14For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
14Kajti GOSPOD ne zavrže ljudstva svojega in dediščine svoje ne zapusti.
15for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
15Temuč k pravičnosti se mora vrniti sodba, in za njo pojdejo vsi, ki so pravega srca.
16Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
16Kdo bi vstal zame zoper hudodelnike? kdo bi se postavil zame zoper one, ki delajo krivico?
17Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
17Ko bi mi ne bil GOSPOD pomoč, malo da ne bi prebivala v kraju molčanja duša moja.
18Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
18Ko pravim: Omahuje noga moja, milost tvoja, o GOSPOD, me podpira.
19Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
19Kadar mi je premnogo skrbi na srcu, tolažbe tvoje razveseljujejo dušo mojo.
20Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
20Ali bi bil s teboj združen prestol pogube, ki snuje hudobnost pod pretvezo postave?
21De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
21Četoma se zbirajo proti pravičnega duši in obsojajo kri nedolžno.
22Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
22A GOSPOD mi je grad visoki in Bog moj skala pribežališča mojega.On obrača proti njim njih krivico in po njih hudobnosti jih pokonča; pokonča jih GOSPOD, naš Bog.
23Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
23On obrača proti njim njih krivico in po njih hudobnosti jih pokonča; pokonča jih GOSPOD, naš Bog.