1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
1Jo neve, o Zot, jo neve, por emrit tënd jepi lavdi, për mirësinë tënde dhe për besnikërinë tënde.
2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
2Sepse do të thonë kombet: "Ku është tani Perëndia i tyre?".
3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
3Por Perëndia ynë është në qiejtë dhe bën tërë atë që i pëlqejnë.
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
4Idhujt e tyre janë argjend dhe ar, vepër e duarve të njeriut.
5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
5kanë gojë por nuk flasin, kanë sy por nuk shohin,
6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
6kanë veshë por nuk dëgjojnë, kanë hundë por nuk nuhasin,
7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
7kanë duar por nuk prekin, kanë këmbë por nuk ecin; me grykën e tyre nuk nxjerrin asnjë zë.
8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
8Njëlloj si ata janë ata që i bëjnë, tërë ata që u besojnë atyre.
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
9O Izrael, ki besim tek Zoti! Ai është ndihma e tyre dhe mburoja e tyre.
10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10O shtëpi e Aaronit, ki besim tek Zoti! Ai është ndihma e tyre dhe mburoja e tyre.
11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11O ju që keni frikë nga Zoti; kini besim tek Zoti! Ai është ndihma e tyre dhe mburoja e tyre.
12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
12Zoti na kujtoi dhe do të na bekojë; po, ai do të bekojë shtëpinë e Izraelit dhe do të bekojë shtëpinë e Aaronit.
13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
13Ai do të bekojë ata që kanë frikë nga Zoti, të vegjël dhe të mëdhenj.
14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
14Zoti ju bëftë të rriteni, ju dhe bijtë tuaj.
15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
15Qofshin të bekuar nga Zoti, që ka bërë qiejtë dhe tokën.
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
16Qiejtë janë qiejtë e Zotit, por tokën ai ua ka dhënë bijve të njerëzve.
17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
17Nuk janë të vdekurit ata që lëvdojnë të Zotin, as ata që zbresin në vendin e heshtjes.
18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
18Por ne do ta bekojmë Zotin, tani dhe përjetë. Aleluja.