1En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.
1Vëri veshin, o Zot, dhe përgjigjmu, sepse jam i dëshpëruar dhe nevojtar.
2Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!
2Ruaje jetën time sepse jam i shenjtë; ti je Perëndia im; shpëtoje shërbëtorin tënd që ka besim te ti.
3Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.
3Ki mëshirë për mua, o Zot, sepse të këlthas ty tërë ditën.
4Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
4Gëzoje shërbëtorin tënd, sepse te ti, o Zot e lartoj shpirtin tim.
5For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.
5Sepse ti, o Zot, je i mirë dhe i gatshëm të falësh, dhe tregon mirësi të madhe ndaj gjithë atyre që të kërkojnë.
6Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!
6Vëri veshin, o Zot, lutjes time, dhe trego kujdes për britmën e përgjërimeve të mia.
7På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.
7Unë të kërkoj në ditën e fatkeqësisë sime, sepse ti do të më përgjigjesh.
8Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
8Nuk ka asnjë të barabartë me ty midis perëndive, o Zot, as ka vepra të njëllojta me të tuat.
9Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
9Tërë kombet që ti ke krijuar do të vinë të bien përmbys para teje, o Zot, dhe do të përlëvdojnë emrin tënd.
10For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.
10Sepse ti je i madh dhe kryen mrekulli; vetëm ti je Perëndia.
11Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
11Mësomë rrugën tënde, o Zot, dhe unë do të ec në të vërtetën tënde; bashkoje zemrën time me frikën e emrit tënd.
12Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.
12Unë do të të lëvdoj, o Zot, Perëndia im, me gjithë zemër, dhe do ta përlëvdoj emrin tënd përjetë.
13For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.
13Sepse e madhe është mirësia jote ndaj meje; ti ke shpëtuar shpirtin tim nga Sheoli.
14Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.
14O Perëndi, njerëz kryelartë kanë dalë kundër meje dhe një turmë njerëzish të dhunës kërkojnë jetën time dhe nuk të vë ty para syve të tyre.
15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
15Por ti, o Zot, je një Perëndi i mëshirshëm dhe i dhembshur që zemërohet ngadalë dhe që ka shumë mirësi dhe të vërtetë.
16Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!
16Kthehu nga unë dhe ki mëshirë për mua; jepi forcën tënde shërbëtorit tënd dhe shpëto birin e shërbëtores sate.
17Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.
17Tregomë një shenjë të dashamirësisë sate, me qëllim që ata që më urrejnë ta shohin dhe të mbeten të shushatur, duke parë që ti, o Zot, më ke ndihmuar dhe më ke ngushëlluar.