1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
1Ejani, t'i këndojmë me gëzim Zotit; t'i dërgojmë britma gëzimi kalasë së shpëtimit tonë.
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
2Le të shkojmë në prani të tij me lavde, ta kremtojmë me këngë.
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
3Sepse Zoti është një Perëndi i madh dhe një Mbret i madh mbi gjithë perënditë.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
4Në duart e tij janë thellësitë e tokës dhe të tijat janë majat e larta të maleve.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
5I tij është deti, sepse ai e ka bërë, dhe dheu i thatë që duart e tij kanë modeluar.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
6Ejani, të adhurojmë dhe të përkulemi; të gjunjëzohemi përpara Zotit që na ka bërë.
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
7Sepse ai është Perëndia ynë dhe ne jemi populli i kullotës së tij dhe kopeja për të cilën ai kujdeset. Sot, po të jetë se dëgjoni zërin e tij,
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
8"mos e fortësoni zemrën tuaj si në Meriba, si ditën e Masas në shkretëtirë,
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
9ku etërit tuaj më tunduan dhe më vunë në provë, edhe pse i kishin parë veprat e mia.
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10Për dyzet vjet e pata neveri atë brez dhe thashë: "Janë një popull me zemër të përdalë dhe nuk i njohin rrugët e mia.
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
11Prandaj u betova në zemërimin tim: Nuk do të hyjnë në prehjen time".