1En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
1К Теби подижем очи своје, који живиш на небесима!
2Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
2Као што су очи слугама упрте у руку господара њихових, као очи слушкињине у руку госпође њене, тако су очи наше у Господа Бога нашег, док се смилује на нас.
3Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
3Смилуј се на нас, Господе, смилуј се на нас, јер смо се довољно наситили срамоте;
4rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
4Довољно се наситила душа наша руга од поноситих, и срамоте од охолих.