¹Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel.

¹ Gaa no Saytan* tun ka kay ka gaaba nda Israyla ka Dawda zuku a ma Israyla kabu.

²Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem.

² Kala Dawda ne Yowab da jama jine borey se: «Wa koy ka Israyla kabu za Beyer-Seba gaa ka koy hala Dan gaa, ka kand'ay se baaru hal ay m'i lasaabo bay.»

³Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?

³ Yowab mo ne: «Rabbi ma nga jama tonton hala sorro zangu ka bisa sohõ waney cine! Amma, ya koyo ay bonkoono, manti i kulu ay koyo tamyaŋ no? Ifo se no ay koyo ga woodin ceeci? Ifo se no a ga ciya taali beeri sabaabu Israyla se?»

⁴Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem.

⁴ Kulu nda yaadin, bonkoono sanno hin Yowab wano. Woodin sabbay se no Yowab dira ka Israyla kulu gana ka ye ka kaa Urusalima.

⁵Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.

⁵ Yowab mo na borey kulu kabuyaŋ lasaabo no Dawda se. Israyla kulu ra i gar alboro zambar hala zambar fo da zambar zangu, kaŋ yaŋ ga waani takuba. Yahuda mo gonda zambar zangu taaci nda wayye kaŋ yaŋ ga waani takuba.

⁶Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.

⁶ Amma a mana Lawitey da Benyamin kundey kabu i ra, zama Yowab go ga koyo lordo fanta.

⁷Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel.

⁷ Haya din mo ga laala no Irikoy diyaŋ gaa, hal a na Israyla kar.

⁸Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at.

⁸ Dawda mo ne Irikoy se: «Ay na zunubi te gumo, za kaŋ ay na hayo wo te. Amma sohõ, ay ga ni ŋwaaray, ma ay, ni tamo laala tuusu ka kaa, zama ay na saamotaray te gumo.»

⁹Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

⁹ Rabbi mo salaŋ Dawda wane annabo Gad se ka ne:

¹⁰Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig!

¹⁰ «Ma koy ka salaŋ Dawda se ka ne yaa no Rabbi ci: Ay ga hari hinza salle ni se: kala ni ma afo suuban i ra ni boŋ se, kaŋ ay ga te ni se.»

¹¹Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu

¹¹ Kala Gad kaa Dawda do ka ne a se: «Rabbi ne ni ma suuban ni boŋ se:

¹²enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!

¹² hala jiiri hinza haray, wala handu hinza kaŋ ni ibarey ga ni gaaray, i takuba mo ma ni to, wala mo Rabbi takuba hala jirbi hinza, sanda balaaw ma laabo ŋwa, Rabbi malayka go ga halaciyaŋ te Israyla laabo me-a-me ra. Sohõ kay, ma fongu ka lasaabu tuyaŋ kaŋ dumi no ay ga ye d'a nga kaŋ n'ay donton din do.»

¹³David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.

¹³ Kala Dawda ne Gad se: «Ay furo kambe da cimi! Ay ga ni ŋwaaray, naŋ ya furo Rabbi kambe ra, zama a suujo ga beeri gumo. Amma ay ma si furo boro kambe ra.»

¹⁴Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.

¹⁴ Kala Rabbi na balaaw samba Israyla gaa, Israyla alboro zambar wayye bu mo.

¹⁵Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.

¹⁵ Irikoy na malayka donton Urusalima mo gaa zama a m'a halaci se. Waato kaŋ a ga ba k'a halaci, kala Rabbi di Urusalima masiiba. A bakaraw n'a bina di mo, hal a ne halaciyaŋ malayka se: «A wasa. Ma ni kamba ye sohõ.» Alwaato din mo Rabbi malayka go ga kay Arawna Yebusanca karayaŋ gangano jarga.

¹⁶Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk.

¹⁶ Dawda mo na nga boŋ sambu ka guna. Rabbi malayka go ga kay beene nda ganda game ra, takuba foobante go a kambe ra ga salle Urusalima boŋ do. Gaa no Dawda nda arkusey, kaŋ go daabante nda bufu zaarayaŋ, i kaŋ ganda birante.

¹⁷Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt!

¹⁷ Kala Dawda ne Irikoy se: «Manti ay no ka ne i ma jama kabu, wala? Oho, cimi no, ay no ka zunubi te, ay na laala te mo gumo. Amma feejey wo, ifo no i te? Ya Rabbi ay Irikoyo, ay ga ni ŋwaaray no, naŋ ni kamba ma in d'ay baaba windo kar, day manti ni jama wo, hala balaawo m'i ŋwa!»

¹⁸Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.

¹⁸ Gaa no Rabbi malayka ne Gad se a ma ci Dawda se ka ne Dawda ma ziji ka koy ka sargay feema cina Rabbi se Arawna Yebusanca karayaŋ gangano ra.

¹⁹Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn.

¹⁹ Kala Dawda ziji nd'a Gad sanno boŋ kaŋ a salaŋ Rabbi maa ra din boŋ.

²⁰Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete.

²⁰ Arawna binde zagu ka di malayka. A ize aru taaca kaŋ go a banda mo na ngey boŋ tugu. Arawna go alkama safayaŋ gaa.

²¹Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden.

²¹ Kaŋ Dawda go ga kaa Arawna do, Arawna guna kal a di Dawda. A fun mo karayaŋ gangano ra ka koy ka sombu Dawda jine, a moyduma to hala ganda laabo gaa.

²²Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket!

²² Dawda mo ne Arawna se: «M'ay no karayaŋ gangano wo zama ay ma sargay feema cina Rabbi se a ra. A nooro timmanta me no ni g'a no ay se, zama i ma balaawo gaay k'a bare a ma fun jama banda.»

²³Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave.

²³ Kala Arawna ne Dawda se: «Soobay k'a sambu ni boŋ se. Koyo ay bonkoono ma te haŋ kaŋ ga boori ni diyaŋ gaa. Guna, ay ga hawey no i m'i te sargay kaŋ i ga ton, karayaŋ bundey mo ma te tuuri, alkama ma te ŋwaari sarga. Ay g'i kulu no yaamo.»

²⁴Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet.

²⁴ Amma Bonkoono Dawda ne Arawna se: «Abada. Zama daahir ay g'a day a nooro timmanta me, zama ay si ni haya sarga Rabbi se, ay si sargay kaŋ i ga ton salle da hay fo kaŋ ay du yaamo.»

²⁵Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt.

²⁵ Dawda binde na wura sekel* zangu iddu (danga kilo iyye cine) neesi ka no Arawna se ka du nango.

²⁶Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret.

²⁶ Dawda mo na sargay feema cina noodin Rabbi se ka sargay kaŋ i ga ton yaŋ da saabuyaŋ sargayyaŋ salle a ra. A hẽ Rabbi gaa. Nga mo tu a se da danji kaŋ fun beene ka kaŋ ganda feema ra ka sargay kaŋ i ga ton ŋwa.

²⁷Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen.

²⁷ Rabbi mo salaŋ malayka se, nga mo na nga takuba yeti nyaŋo ra.

²⁸Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid.

²⁸ Saaya din ra, kaŋ Dawda di kaŋ Rabbi tu nga se Arawna Yebusanca karayaŋ gangano ra, kal a soobay ka sargayyaŋ salle noodin.

²⁹Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon;

²⁹ Zama waato din Rabbi hukumo kaŋ Musa te saajo ra, nga nda sargay kaŋ i ga ton feema, i go Jibeyon tudo boŋ sududuyaŋ nango ra.

³⁰men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd.

³⁰ Amma Dawda mana du ka koy noodin ka hã Irikoy gaa, zama Rabbi malayka takuba n'a humburandi gumo.