¹Og David sa: Her skal Herren Guds hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være.

¹ Gaa no Dawda ne: «Woone wo Rabbi Irikoy windi no. Neewo mo no Israyla sargay kaŋ i ga ton yaŋ feema go.»

²Og David bød at de fremmede som bodde i Israels land, skulde kalles sammen, og han satte stenhuggere til å hugge til stenene som Guds hus skulde bygges av.

² Kala Dawda donton ka ne i ma mebarawey kulu kaŋ yaŋ go Israyla laabo ra margu. A na tondi jabukoyaŋ daŋ i ma tondiyaŋ jabu zama i ma Irikoy windo cina nd'ey.

³Og David samlet jern i mengde til nagler i portdørene og til kramper og en slik mengde kobber at det ikke kunde veies,

³ Dawda na guuru-bi boobo soola mo kaŋ ga kuusayaŋ te fu me da windi me daabirjey se, d'i hawyaŋ harey mo se. A na guuru-say soola kaŋ baa da neesiyaŋ.

⁴og så meget sedertre at det ikke var tall på det; for sidonierne og tyrierne førte sedertre i mengde til David.

⁴ A na sedre* dubiyaŋ mo soola kaŋ baa da kabuyaŋ zama Zidon da Tir borey kande sedre bundu boobo Dawda do.

⁵For David tenkte: Min sønn Salomo er ung og vek, og huset som skal bygges for Herren, må gjøres overmåte stort, så det kan være til pris og ære for ham i alle land; jeg vil derfor samle forråd for ham! Så samlet David forråd i mengde, før han døde.

⁵ Dawda ne mo: «Ay izo Suleymanu ya zanka no, a si waani muraadey jina. Windo mo kaŋ i ga cina Rabbi se ga ciya darzakoy gumo nda cimi. A ga te maa ka du beeray laabey kulu me-a-me ra. Woodin sabbay se no ay mo ga soolayaŋ te a se.» Dawda binde na soola boobo te hal a ga bu.

⁶Og han kalte sin sønn Salomo til sig og bød ham bygge et hus for Herren, Israels Gud.

⁶ Gaa no a na nga izo Suleymanu ce k'a lordi ka ne a ma windi cina Rabbi, Israyla Irikoyo se.

⁷Og David sa til sin sønn Salomo: Jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds navn.

⁷ Dawda ne Suleymanu se: «Ay izo, ay wo kay, a go ay bina ra ay ma windi cina Rabbi ay Irikoyo maa se.

⁸Men Herrens ord kom til mig, og det lød så: Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn.

⁸ Amma Rabbi sanno kaa ay do ka ne: ‹Ni na kuri boobo mun, ni na wongu beeriyaŋ te mo. Ni si windi cina ay maa se, za kaŋ ni na kuri boobo mun laabo ra ay jine.

⁹Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo* skal være hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager. / {* d.e. fredsommelig.}

⁹ Guna, i ga ize aru fo hay ni se, kaŋ ga ciya laakal kanay boro. A se no ay ga fulanzamay no nga ibarey gaa kuray kulu, zama i g'a maa daŋ Suleymanu. Ay ga baani nda laakal kanay no Israyla se mo a zamana ra.

¹⁰Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid.

¹⁰ Nga no ga windi cina ay maa se. A ga ciya ay se ize, ay mo ga ciya a se baaba. Ay g'a koytaray karga tabbatandi mo Israyla boŋ hal abada.›

¹¹Så være nu Herren med dig, min sønn, og vær lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, således som han har lovt om dig!

¹¹ Yaadin gaa, sohõ, ay izo, Rabbi ma goro ni banda hala ni ma te albarka, ni ma windi cina mo Rabbi ni Irikoyo se, danga mate kaŋ cine a salaŋ ka ci ni boŋ.

¹²Bare Herren vil gi dig visdom og forstand og sette dig over Israel, og du må holde Herrens, din Guds lov.

¹² Kala day, Rabbi ma ni no laakal nda fahamay. A ma ni no Israyla boŋ mayray mo, zama ni ma Rabbi ni Irikoyo asariya haggoy k'a te.

¹³Da skal du ha lykke med dig, når du akter vel på å gjøre efter de bud og lover som Herren bød Moses å pålegge Israel; vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke!

¹³ Mate kaŋ ni ga te albarka nd'a, nga neeya: ni ma haggoy ka hin sanney da farilley kaŋ yaŋ Rabbi na Musa lordi nd'ey Israyla boŋ din te. Ma te gaabi nda bine-gaabi, ma si humburu, ma si joote mo.

¹⁴Her har jeg med megen møie samlet hundre tusen talenter gull og tusen ganger tusen talenter sølv til Herrens hus, dessuten mere kobber og jern enn at det kan veies; så meget er det; tre og sten har jeg og samlet, og mere kan du selv legge til.

¹⁴ Guna, taabi boobo no ay na wura ton zambar taaci nda zangu gu, da nzarfu ton zambar waytaaci cindi gu soola nd'a Rabbi windo cinayaŋ se. Guuru-say nda guuru-bi mo go no kaŋ baa da neesiyaŋ, zama iboobo no. Ay na bundu nda tondiyaŋ mo soola. Ni mo ga du ka tonton i gaa.

¹⁵Arbeidere har du også i mengde, stenhuggere og murere og tømmermenn og dessuten alle slags folk som er kyndige i alle andre slags arbeid.

¹⁵ Woodin banda, ni gonda goy-ize boobo, danga tondi jabukoyaŋ da tondi fu cinakoyaŋ, da saceyaŋ, da borey kulu kaŋ gonda gonitaray, goy kulu dumi ra.

¹⁶Av gull, sølv, kobber og jern er det så meget at det ikke er tall på det. Så ta da fatt på verket, og Herren være med dig!

¹⁶ Wura, da nzarfu, da guuru-say, da guuru-bi -- i sinda me. Kala ni ma tun ka goy! Rabbi mo ga goro ni banda.»

¹⁷Og David bød alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:

¹⁷ Dawda na Israyla jine borey kulu lordi mo ka ne i ma nga izo Suleymanu gaakasinay. A ne:

¹⁸Herren eders Gud er jo med eder og har gitt eder ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herren og hans folk.

¹⁸ «Manti Rabbi araŋ Irikoyo go araŋ banda? Manti a n'araŋ no fulanzamay kuray kulu gaa? Zama a na laabo ra gorokoy daŋ ay kambe ra. Laabo go Rabbi mayray ra nd'a jama mayray ra mo.

¹⁹Vend nu eders hjerte og sjel til å søke Herren eders Gud, og gjør eder rede og bygg Gud Herrens helligdom, så I kan føre Herrens pakts-ark og Guds hellige kar inn i det hus som skal bygges for Herrens navn!

¹⁹ Sohõ, kal araŋ m'araŋ biney d'araŋ fundey daŋ i ma Rabbi araŋ Irikoyo ceeci. Wa tun fa, ka Rabbi Irikoy sududuyaŋ nango cina, zama araŋ ma kande Rabbi sappa sundurko, nga nda Irikoy jinay hanantey, i ma furo fuwo kaŋ i ga ba ka cina Rabbi maa se din ra.»