¹Derefter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud.

¹ Gaa no bonkoono Dawda salaŋ jama kulu se ka ne: «Ay izo Suleymanu, kaŋ nga fo no Irikoy suuban, nga wo zanka no jina. A mana doona mayray, goyo mo ga beeri gumo, zama windo wo, manti boro se no i g'a te, amma Rabbi Irikoy se no.

²Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og kobber til det som skal være av kobber, og jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre, dessuten onyks-stener og andre edelstener, stener til innfatning, sorte glansstener og brokete stener - alle slags dyre stener og en mengde marmorstener.

² A go, ay na soola te d'ay hina kulu ay Irikoyo windo se. Wura go no wura jinay sabbay se. Nzarfu go no nzarfu waney sabbay se. Guuru-say go no guuru-say waney sabbay se. Guuru-bi go no guuru-bi waney sabbay se. Bundu go no bundu waney sabbay se. Tondi biyaŋ, da tondi taalamanteyaŋ da tondiyaŋ kaŋ ga nyalaw, da tondi dumi-dumi yaŋ, da tondi kaŋ ga caada yaŋ, da tondi kwaaray yaŋ go no, iboobo.

³Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hvad jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus,

³ Woodin banda, zama ay bina ga ba ay Irikoyo windo gumo, ay g'ay arzakey no, wura nda nzarfu, ay Irikoyo windo se, ka tonton haŋ kaŋ ay jin ka soola fu hananta se gaa.

⁴tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv tusen talenter renset sølv til å klæ tempelrummenes vegger med,

⁴ Haŋ kaŋ ay ga tonton neeya: Wura danga ton zangu nda waranza cindi gu cine, Ofir wura no woodin; da mo nzarfu hanno danga ton zangu hinza da iway cindi gu cine, zama i ma fu-izey kulu daabu nd'a i ra haray.

⁵så der kan være gull og sølv til alt det som skal være av gull og av sølv, og til alle slags arbeid av kunstneres hender. Hvem er nu villig til idag å fylle sin hånd med gaver til Herren?

⁵ Wura go no nangu kaŋ i ga hima ka wura daŋ se. Nzarfu mo go no nangu kaŋ i ga hima ka nzarfu daŋ se, danga kambe goy-teerey muraadey kulu nooya. To, may ka bara ne kaŋ gonda bine yadda nga ma hay fo no Rabbi se hunkuna?»

⁶Da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og Israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid:

⁶ Kala kaayey almayaaley windi koyey da Israyla kundey jine borey, da zambaryaŋ da zanguyaŋ jine borey, da borey kaŋ yaŋ ga haggoy da koyo goyey, i na nooyaŋ no da bine yadda.

⁷Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter sølv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus;

⁷ Irikoy windo goyo se i na wura ton zangu hinka da waranka cindi gu cine no. I na nzarfu ton zangu taaci nda waygu da guuru-say ton zambar fo da zangu hinza da waydu mo no, da guuru-bi ton zambar taaci da zangu gu.

⁸og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som gersonitten Jehiel hadde opsyn over.

⁸ Boro kulu mo kaŋ gonda tondi caadante yaŋ n'i no Rabbi windo arzakey jisiro ra, Yehiyel Gerson kunda boro kambe ra.

⁹Og folket gledet sig over at de gav så villig; for med udelt hjerte gav de frivillig sine gaver til Herren; kong David gledet sig også storlig.

⁹ Gaa no borey farhã zama i na nooyaŋ salle nda bine yadda, zama i na ngey nooyaŋey no Rabbi se da bine folloŋ. Bonkoono Dawda mo farhã gumo-gumo.

¹⁰Og David lovet Herren i hele forsamlingens påhør, og han sa: Lovet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet og til evighet!

¹⁰ Dawda na Rabbi beera sifa mo jama kulu jine ka ne: «Albarkakoy no nin, ya Rabbi, Iri kaayo Israyla Irikoyo, hal abada abadin!

¹¹Dig, Herre, tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, Herre, er riket, og du er ophøiet over alt og har alt i din makt.

¹¹ Ya Rabbi, ni wane no beeray da dabari da darza da zaama teeyaŋ da koytaray, Oho, hala nda hay kulu kaŋ go beeney ra da ndunnya ra. Ya Rabbi, ni wane no mayray. Ni gonda darza mo ka bisa hay kulu.

¹²Rikdom og ære kommer fra dig, og du råder over alle ting; i din hånd er styrke og makt, og i din hånd står det å gjøre hvad som helst stort og sterkt.

¹² Arzaka da darza kulu, ni do no i ga fun. Ni go ga hay kulu may, gaabi da dabari go ni kambe ra. A go ni kambe ra mo ni ma boro beerandi, Wala ni ma boro kulu gaabandi.

¹³Så priser vi nu dig, vår Gud, og lover ditt herlige navn.

¹³ Sohõ binde, ya iri Irikoyo, iri ga ni saabu, Iri ga ni maa darzakoyo sifa.

¹⁴For hvem er vel jeg, og hvad er mitt folk, at vi skulde være i stand til å gi en frivillig gave som denne. Fra dig kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt dig.

¹⁴ Amma may ci ay? Wala may ci ay jama wo, hal iri ma du gaabi ka nooyaŋ no ya-cine gumo-gumo? Zama haya din kulu, ni do n'a fun. Ni kambe ra no iri du haŋ kaŋ iri ga ye ka no ni se.

¹⁵For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden og uten håp*. / {* om nogen forandring heri.}

¹⁵ Zama iri go ni jine danga ce-yawyaŋ da sufurayzeyaŋ, mate kaŋ cine iri kaayey kulu goro. Iri jirbey ndunnya ra si hima kala bi, beeje kulu si no.

¹⁶Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge dig et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det alt sammen.

¹⁶ Ya Rabbi iri Irikoyo, yulwa wo kulu kaŋ iri soola zama i ma windi cina ni maa hanna se. Ni kambe ra no a fun, a kulu ni wane mo no.

¹⁷Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i opriktighet; av et opriktig hjerte har jeg villig gitt dig alt dette, og med glede har jeg nu sett hvorledes ditt folk som står her, frivillig har gitt dig sine gaver.

¹⁷ Ya ay Irikoyo, za kaŋ ay bay ni ga boro bine neesi, ni ga farhã mo nda adilitaray, woodin se no ay mo, ay kay ka ni gana nda bine folloŋ, ay na ni no hayey din kulu bine yadda boŋ mo. Sohõ mo ay go ga farhã ka di ni jama, kaŋ go neewo ni jine. Ngey mo go ga nooyaŋ salle ni se da bine yadda.

¹⁸Herre, du Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud! La dette alltid være ditt folks hjertelag og tanker, og vend deres hjerte til dig!

¹⁸ Ya Rabbi, iri kaayey Ibrahim da Isaka da Israyla Irikoyo, ma ni jama biney hallasi da miila wo dumi hal abada. M'i biney tabbatandi mo ni do haray.

¹⁹Og gi min sønn Salomo et udelt hjerte til å holde dine bud, dine vidnesbyrd og dine lover og utføre det alt sammen og bygge den herlige bygning som jeg har samlet forråd til.

¹⁹ M'ay izo wo Suleymanu mo no bine timmante, zama a ma ni lordey, da ni seedey, da ni hin sanney gana, k'i kulu gaay mo. A ma ni windo cina mo, kaŋ se ay na soola te.»

²⁰Derefter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren eders Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøide sig og kastet sig ned for Herren og for kongen.

²⁰ Gaa no Dawda ne marga kulu se: «Sohõ wa Rabbi araŋ Irikoyo kuku!» Jama mo na Rabbi i kaayey Irikoyo kuku. I sombu ka sududu Rabbi da bonkoono mo se.

²¹Så bar de slaktoffere frem for Herren; og dagen efter ofret de brennoffere til Herren: tusen okser, tusen værer, tusen lam, med tilhørende drikkoffere, og slaktoffere i mengde for hele Israel.

²¹ A wane suba mo i na sargayyaŋ te Rabbi se, ka sargayyaŋ ton mo Rabbi jine: yeeji zambar fo, da feeji gaaru zambar fo, da feej'ize zambar fo, ka margu nda ngey haŋyaŋ sargayey, da sargay fooyaŋ mo, iboobo, Israyla kulu se.

²²Og den dag åt og drakk de for Herrens åsyn med stor glede, og de gjorde annen gang* Davids sønn Salomo til konge og salvet ham til en Herrens fyrste og Sadok til prest. / {* første gang 1KR 23, 1. 1KG 1, 33 fg.}

²² Kala han din hane i ŋwa ka haŋ Rabbi jine da farhã gumo-gumo. I ye ka Suleymanu Dawda ize didiji bonkooni sorro hinkanta nooya. I n'a tuusu nda ji mo a ma ciya mayko Rabbi se, i na Zadok mo tuusu nda ji a ma ciya alfaga.

²³Og Salomo satt på Herrens trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med sig, og hele Israel var ham lydig,

²³ Suleymanu goro Rabbi karga boŋ mo ka may nga baaba Dawda nango ra, a te albarka mo. Israyla kulu go g'a gana.

²⁴og alle høvdingene og heltene og likeså alle kong Davids sønner hyldet kong Salomo.

²⁴ Koy kayney kulu mo, da soojey, da bonkoono Dawda izey kulu, i na kambe sambu ka sappa da bonkoono Suleymanu.

²⁵Og Herren lot Salomo bli overmåte stor for hele Israels øine og gav ham en kongelig herlighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt.

²⁵ Rabbi na Suleymanu beerandi gumo, Israyla kulu go ga di woodin. A n'a no koytaray da darza kaŋ dumi koy kulu kaŋ n'a jin Israyla ra mana du a cine.

²⁶David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.

²⁶ Yasse ize Dawda na Israyla kulu may.

²⁷Den tid han var konge over Israel, var firti år; i Hebron regjerte han i syv år, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år.

²⁷ Jirbey kaŋ a na Israyla may jiiri waytaaci no. Hebron ra a may jiiri iyye, Urusalima ra mo a may jiiri waranza cindi hinza.

²⁸Og han døde i høi alder, mett av dager, rikdom og ære, og hans sønn Salomo blev konge i hans sted.

²⁸ Gaa no a bu zeenay hanno ra. A kungu nda ndunnya da arzaka da beeray mo. A izo Suleymanu mo may a nango ra.

²⁹Hvad som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i seeren Samuels krønike og i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike;

²⁹ Bonkoono Dawda teerey binde, za sintina ka koy kokor banda, guna, i n'i hantum bora kaŋ ga fonnay Samuwila baaru tirey ra, da annabi Natan baaru tirey ra, da bora kaŋ ga fonnay Gad baaru tirey ra --

³⁰der er og fortalt om hele hans regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker.

³⁰ a koytara kulu baaru d'a dabaro wane, da hay kulu kaŋ du a, da Israyla, d'i windanta koytaray kulu laabey mo go tirey din ra.