¹Salomo, Davids sønn, blev en mektig konge; Herren hans Gud var med ham og lot ham bli overmåte stor.

¹ Suleymanu Dawda izo sinji nga mayra ra, Rabbi a Irikoyo go a banda, a n'a beerandi mo gumo.

²Og Salomo lot befaling utgå til hele Israel, til høvedsmennene over tusen og over hundre og til dommerne og til alle høvdinger i hele Israel, til familiehodene.

² Suleymanu salaŋ da Israyla* kulu, da zambar-zambarey da zangu-zangey jine borey, da ciitikoy mo, ngey da Israyla mayraykoy kulu, sanda kaayey windi arkusey nooya.

³Og han og alle de han hadde kalt sammen, drog til offerhaugen i Gibeon; for der stod Guds sammenkomst-telt, det som Herrens tjener Moses hadde gjort i ørkenen.

³ Suleymanu binde, nga nda jama kulu a banda ziji ka koy sududuyaŋ nango do kaŋ go Jibeyon, zama noodin no Irikoy kubayyaŋ hukumo go, wo kaŋ Irikoy tamo Musa te saajo ra.

⁴Men Guds ark hadde David ført op fra Kirjat-Jearim til det sted han hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.

⁴ Amma Dawda jin ka Irikoy sundurko sambu ka fun d'a Ciriyat-Yeyarim ka kond'a nango kaŋ nga din, Dawda, soola a se, zama a na hukum sinji a se Urusalima* ra.

⁵Og kobberalteret som Besalel, sønn til Uri og sønnesønn til Hur, hadde gjort, stod der foran Herrens tabernakel, og Salomo og de som han hadde kalt sammen, søkte dit.

⁵ Hala sohõ mo, guuru-say sargay* feema kaŋ Bezaleyel Uri izo, Hur ize te go noodin Jibeyon, Rabbi nangora jine. Suleymanu mo, nga nda jama kulu koy noodin a do.

⁶Og der, på kobberalteret som hørte til sammenkomstens telt, bar Salomo frem offere for Herrens åsyn, tusen brennoffer ofret han på det.

⁶ Noodin binde Suleymanu ziji ka koy guuru-say feema do, Rabbi jine, feema kaŋ go kubayyaŋ hukumo do haray. A na sargay kaŋ i ga ton zambar fo salle a boŋ.

⁷Samme natt åpenbarte Gud sig for Salomo og sa til ham: Bed om det du vil jeg skal gi dig!

⁷ Cin woodin ra binde Irikoy bangay Suleymanu se ka ne a se: «Ma ŋwaaray haŋ kaŋ ay ga ni no.»

⁸Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort mig til konge i hans sted.

⁸ Suleymanu ne Irikoy se: «Ni na baakasinay suuji boobo cabe ay baaba Dawda se. Ay mo, ni n'ay ciya bonkooni a nango ra.

⁹Så la nu, Herre Gud, ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort mig til konge over et folk som er like så tallrikt som støvet på jorden.

⁹ Sohõ binde, ya Rabbi Irikoy, nin d'ay baaba Dawda game ra alkawlo, a tabbat, zama ni n'ay ciya bonkooni borey boŋ, jama kaŋ ga baa gumo sanda laabo gurey cine.

¹⁰Gi mig nu visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så stort?

¹⁰ Sohõ binde, ni m'ay no laakal da bayray, zama ay ma jama wo may. Zama may no ga hin ka ciiti te ni jama bambata wo se?»

¹¹Da sa Gud til Salomo: Efterdi det var dette som lå dig på hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og ære eller dine fienders død og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort dig til konge over,

¹¹ Kala Irikoy ne Suleymanu se: «Za kaŋ woodin go ni bina ra, ni mana duure wala arzaka ŋwaaray, wala beeray, wala ni ibarey fundi. Ni mana baa aloomar kuuku ŋwaaray mo ni boŋ se, amma ni na laakal da bayray ŋwaaray ni boŋ se, kaŋ ga naŋ ni ma hin ka ciiti dumbu ay jama se, ngey kaŋ yaŋ ay na ni ciya i bonkoono.

¹²så er visdom og kunnskap gitt dig, og jeg vil også gi dig rikdom og skatter og ære, som hverken de konger som har vært før dig har hatt, eller de som kommer efter dig skal ha maken til.

¹² To, laakal da bayray, ay na ni no d'ey. Ay ga ni no mo arzaka nda duure da beeray kaŋ dumi bonkooni fo mana du a cine baa ce fo ni jine, a sinda mo boro kaŋ ga ye ka du a cine ni banda.»

¹³Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem, og han regjerte over Israel.

¹³ Suleymanu binde ye ka kaa ka fun sududuyaŋ nango do kaŋ go Jibeyon, kubayyaŋ hukumo jine. A kaa Urusalima, a na Israyla may mo.

¹⁴Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.

¹⁴ Suleymanu na torkoyaŋ da bari-kariyaŋ margu. A gonda torko zambar fo da zangu taaci, kaarukoyaŋ mo zambar way cindi hinka, kaŋ yaŋ a jisi torkey galley ra. I go bonkoono banda mo Urusalima ra.

¹⁵Kongen gjorde sølvet og gullet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.

¹⁵ Bonkoono na wura da nzarfu ciya sanda tond'izeyaŋ Urusalima ra. Sedre* bundu mo a n'a ciya sanda durmi bundu kaŋ go Safela* ra, i baayaŋo sabbay se.

¹⁶Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet en flokk for en fastsatt pris.

¹⁶ Suleymanu bariyey mo, Misira no i ga fun d'ey. Bonkoono dillaŋey g'i ta kuru-kuru, kuru fo kulu da nga hayo.

¹⁷Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.

¹⁷ I ga kande torkoyaŋ ka fun d'ey Misira. I ga kande afo kulu nzarfu kilo iyye cine boŋ, bari fo mo sekel zangu nda waygu boŋ. Yaadin cine mo no dillaŋey ga kand'ey Hittancey da Suriya bonkooney se.