¹Men da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda, nettop som Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.

¹ Irikoy boro fo mo go no kaŋ fun Yahuda laabu Rabbi sanno boŋ ka kaa Betel. Yerobowam mo go ga kay feema jarga zama nga ma dugu ton se.

²Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig.

² Bora mo na jinde tunandi ka feema ciine te Rabbi sanno boŋ ka ne: «Ya feema, ya feema! Haŋ kaŋ Rabbi ne ga ti: ‹Guna, i ga ize alboro hay Dawda dumo ra kaŋ maa ga ciya Yosiya. Ni boŋ mo no a ga tudey boŋ sududuyaŋ nangey alfagey sarga, ngey kaŋ yaŋ ga dugu ton ni boŋ. I ga boro biriyaŋ mo ton ni boŋ.› »

³På samme tid forkynte han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og asken som er på det, skal spredes.

³ Irikoy bora na alaamayaŋ mo cabe han din hane ka ne: «Alaama kaŋ Rabbi ci neeya: Guna, feema wo ga kortu. Booso kaŋ go a ra mo ga mun.»

⁴Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunde ikke dra den til sig igjen.

⁴ A ciya binde, waato kaŋ bonkoono maa Irikoy bora sanno kaŋ a na jinde tunandi ka feema kaŋ go Betel ciine te, kala Yerobowam mo na nga kambe salle feema do ka ne: «W'a di!» A kamba binde kaŋ a salle bora boŋ din suugu, hal a si baa hin k'a ye nga gaa.

⁵Og alteret revnet, og asken spredtes fra alteret; det var det tegn som den Guds mann hadde forkynt på Herrens bud.

⁵ Feema mo kortu, booso mo mun feema ra, Irikoy bora alaama kaŋ a cabe din boŋ, Rabbi sanno boŋ.

⁶Da tok kongen til orde og sa til den Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og bed for mig at jeg må kunne dra min hånd til mig igjen! Og den Guds mann bønnfalt Herren, og kongen kunde dra sin hånd til sig igjen - den blev som den hadde vært før.

⁶ Bonkoono mo salaŋ Irikoy bora se ka ne: «Kala ni ma Rabbi ni Irikoyo gomno ŋwaaray ay se sohõ, ma te ay se adduwa mo, zama a m'ay kamba baano ye ay gaa.» Irikoy bora mo na Rabbi ŋwaaray. Kala bonkoono kamba mo yay ka ciya sanda mate kaŋ a go doŋ.

⁷Da sa kongen til den Guds mann: Kom hjem med mig og vederkveg dig og la mig få gi dig en gave!

⁷ Bonkoono mo ne Irikoy bora se: «Ma kaa ay banda fu, ka ni fundo yeenandi, ay mo ga ni no alhakku.»

⁸Men den Guds mann sa til kongen: Om du gav mig halvdelen av ditt hus, vilde jeg dog ikke gå hjem til dig; på dette sted vil jeg hverken ete brød eller drikke vann.

⁸ Amma Irikoy bora ne bonkoono se: «Baa ni g'ay no ni windo jara, ay si koy ni banda, ay si ŋwaari ŋwa, ay si hari haŋ mo neewo.

⁹For dette bud fikk jeg av Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann*, og du skal ikke vende tilbake den vei du gikk. / {* på dette sted, 1KG 13, 16. 17.}

⁹ Zama yaadin no i n'ay lordi Rabbi sanno boŋ ka ne: Ni ma si ŋwaari ŋwa, ni ma si hari haŋ mo. Ni ma si ye ka kaa mo fonda kaŋ ni gana ka koy din gaa.»

¹⁰Så tok han avsted en annen vei og vendte ikke tilbake den vei han var kommet til Betel.

¹⁰ Kal a na fondo fo gana ka ye. A mana fonda kaŋ a gana ka kaa Betel din gana ka ye.

¹¹I Betel bodde det en gammel profet; hans sønn kom og fortalte ham alt det som den Guds mann den dag hadde gjort i Betel, og de ord han hadde talt til kongen. Da de* hadde fortalt sin far dette, / {* sønnene.}

¹¹ Amma annabi zeeno fo go no Betel da goray. A ize fo mo kaa ka ci a se hay kulu kaŋ Irikoy bora te Betel ra han din hane. Sanney kaŋ a ci bonkoono se, izey n'i ci ngey baabo se.

¹²spurte han dem: Hvad vei tok han? For hans sønner hadde sett hvad vei han hadde tatt den Guds mann som var kommet fra Juda.

¹² I baabo ne i se: «Fondo woofo no a gana ka ye?» A izey binde laakal da fonda kaŋ Irikoy bora kaŋ fun Yahuda din gana.

¹³Da sa han til sine sønner: Sal asenet for mig! Så salte de asenet for ham, og han satte sig på det

¹³ A ne nga izey se: «Wa kaari-ka daŋ ay se farka gaa.» I binde na kaari-ka daŋ farka gaa, nga mo n'a kaaru,

¹⁴og red avsted efter den Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og han sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.

¹⁴ ka Irikoy bora ce gana. A n'a gar ga goro shen* tuuri nya fo cire. A ne a se: «Nin no ga ti Irikoy bora kaŋ fun Yahuda?» Bora tu ka ne: «Ay no.»

¹⁵Da sa han til ham: Kom hjem med mig og få dig litt mat!

¹⁵ Kal a ne Irikoy bora se: «Ma ye ka kaa fu ay banda ka ŋwaari ŋwa.»

¹⁶Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med dig og komme hjem til dig; jeg vil hverken ete brød eller drikke vann med dig på dette sted.

¹⁶ Irikoy bora ne a se: «Ay si hin ka ye ni banda, wala ay ma furo ni do. Ay si ŋwaari ŋwa, ay si hari haŋ mo neewo ni banda.

¹⁷For det kom et ord til mig fra Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der; du skal ikke gå tilbake den vei du gikk.

¹⁷ Zama Rabbi sanno do i ne ay se ‹Ni ma si ŋwaari ŋwa, ni ma si hari haŋ mo noodin. Ni ma si bare ka ye mo fonda kaŋ ni gana ka koy din gaa koyne.› »

¹⁸Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham.

¹⁸ Kala annabo ne a se: «Ay mo annabi no, sanda ni cine. Malayka fo no ka salaŋ ay se Rabbi sanno do ka ne: ‹Ma ye ka kand'a ni windo ra, zama a ma ŋwaari ŋwa, a ma hari haŋ mo.› » Amma wiiza a taari no Irikoy bora se!

¹⁹Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus.

¹⁹ Irikoy bora binde n'a gana ka ye. A na ŋwaari ŋwa, a na hari haŋ mo, annabi zeena din windo ra.

²⁰Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profet som hadde fått ham med sig tilbake,

²⁰ A ciya binde, i go no ŋwaaro do ya-cine day, kala Rabbi sanno kaa annabo din do kaŋ ye ka kande Irikoy bora.

²¹og han ropte til den Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav dig,

²¹ A na jinde sambu Irikoy bora kaŋ fun Yahuda ra din gaa ka ne: «Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: za kaŋ ni wangu ka maa Rabbi sanney, lordo mo kaŋ Rabbi ni Irikoyo na ni lordi nd'a, ni man'a haggoy,

²²men vendte tilbake og åt og drakk på det sted hvorom han hadde sagt til dig: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.

²² amma ni ye ka kaa ka ŋwaari ŋwa, ni na hari haŋ mo nango kaŋ a ne ni se: ni ma si ŋwaari ŋwa wala mo ni ma si hari haŋ noodin -- to, ni buukwa si to ni kaayey saarayey do.»

²³Da han nu hadde ett og drukket, salte han asenet for ham - for profeten som han hadde fått med sig tilbake.

²³ A ciya binde, waato kaŋ a na ŋwaari ŋwa ka hari haŋ ka ban banda, kala annabi zeena na kaari-ka daŋ farka gaa annabo kaŋ a ye ka kande din se.

²⁴Og han tok avsted; men på veien kom en løve imot ham og drepte ham; og hans lik lå slengt bortefter veien, og asenet stod ved siden av det og løven stod også ved siden av liket.

²⁴ Waato kaŋ a fatta, kala muusu beeri kubay d'a fonda boŋ k'a wi. A buukwa go fonda gaa ga furu. Farka go ga kay noodin a jarga, muuso mo go buukwa boŋ ga kay.

²⁵Da fór det nogen menn forbi; de så liket som lå slengt bortefter veien, og løven som stod ved siden av liket; og da de kom til den by hvor den gamle profet bodde, fortalte de det der.

²⁵ Borey kaŋ go ga bisa di buukwa kaŋ i furu fonda boŋ, muuso mo go ga kay buukwa do haray. I kaa ka baaro dede kwaara ra naŋ kaŋ annabi zeena din bara nda goray.

²⁶Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord; derfor har Herren gitt ham i løvens vold, og den har sønderrevet ham og drept ham efter det ord som Herren hadde talt til ham.

²⁶ Waato kaŋ annabo kaŋ n'a bare ka ye ka kand'a nga fondo zeena gaa din maa baaro, a ne: «Irikoy bora nooya, nga kaŋ wangu ka maa Rabbi sanney. Woodin se no Rabbi n'a nooyandi muuso se, hal a m'a tooru-tooru k'a wi, Rabbi sanno kaŋ a ci a se din boŋ.»

²⁷Derefter sa han til sine sønner: Sal asenet for mig: Så salte de det.

²⁷ Kal a salaŋ nda nga izey ka ne: «Wa haw ay se kaari-ka farka gaa.» I na kaari-ka haw.

²⁸Og han tok avsted og fant hans lik slengt bortefter veien og asenet og løven stående ved siden av liket; løven hadde ikke fortært liket og heller ikke sønderrevet asenet.

²⁸ Kal a koy ka buukwa gar, a go ga furu fonda gaa. Farka nda muuso go ga kay a do. Muuso mana buukwa ŋwa, a mana farka tooru-tooru mo.

²⁹Da tok profeten op liket av den Guds mann og la ham på asenet og førte ham tilbake; og den gamle profet gikk inn i sin by for å holde sørgehøitid over ham og begrave ham.

²⁹ Kala annabo din na Irikoy bora buukwa sambu ka dake farka boŋ ka ye ka kand'a annabi zeena din kwaara ra, zama nga ma bu baray te, k'a fiji mo.

³⁰Han la hans lik i sin egen grav, og de holdt sørgehøitid over ham og ropte: Ve, min bror!

³⁰ A na buukwa jisi nga bumbo saara ra, ka bu baray te a se ka ne: «Kaari, ya ay nya-izo!»

³¹Da han nu hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, skal I begrave mig i den grav hvor den Guds mann ligger begravet; I skal legge mine ben ved siden av hans ben.

³¹ A ciya binde, waato kaŋ a n'a fiji din banda, a salaŋ nga izey se ka ne: «D'ay bu, i m'ay fiji saara kaŋ i na Irikoy bora fiji din ra. I m'ay biriyey jisi a waney banda.

³²For det ord skal gå i opfyllelse som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes helligdommer i Samarias byer.

³² Zama sanno kaŋ a na jinde tunandi ka fe feema boŋ Betel ra, Rabbi ciyaŋo boŋ, da sanno kaŋ a ci tudey boŋ sududuyaŋ nangey kulu kaŋ go Samariya kwaarey ra boŋ, sikka si sanney din ga to.»

³³Men heller ikke efter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei, men blev ved å gjøre hvem han vilde av folket til prester ved offerhaugene; han fylte* alle deres hender som hadde lyst dertil, så de blev prester ved haugene. / {* 2MO 28, 41.}

³³ Hayey din banda Yerobowam mana bare ka nga fondo laala naŋ, amma a ye ka talkey kulu ra alfagayaŋ daŋ tudey boŋ sududuyaŋ nangey se. Boro kulu kaŋ ga ba, bonkoono m'a fay ka hanandi, zama i ma ciya alfagayaŋ tudey boŋ sududuyaŋ nangey se.

³⁴Og dette blev årsak til synd for Jeroboams hus og til at det blev utryddet og utslettet av jorden.

³⁴ Haya din binde ciya zunubi Yerobowam windo se hala mate kaŋ cine i g'a tuusu k'a halaci ndunnya fando boŋ.