¹Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.

¹ Rehobowam koy Sekem zama Israyla kulu koy Sekem zama ngey m'a didiji bonkooni.

²Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte det - han var ennu i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo og bodde således nu i Egypten,

² A ciya binde, Nebat ize Yerobowam maa baaro din, (zama waato a go Misira, naŋ kaŋ a zuru Suleymanu se ka koy. Waato kaŋ a go Misira da goray,

³men de sendte bud dit og kalte ham hjem - da kom han og hele Israels menighet og talte til Rehabeam og sa:

³ kal a corey donton k'a ce.) Kala Yerobowam da Israyla jama kulu tun ka kaa ka salaŋ Rehobowam se ka ne:

⁴Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nu du den hårde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene dig.

⁴ «Ni baaba n'iri taabandi da calu* kaŋ ga tin. Sohõ binde kala ni ma rongome te iri se da tamtaray konna kaŋ ni baaba n'iri daŋ, d'a calu tiŋa kaŋ a dake iri boŋ, iri mo ga may ni se.»

⁵Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager og kom så hit til mig igjen! Så gikk folket bort.

⁵ Bonkoono ne i se: «Wa tun ka koy hala ne ka guna jirbi hinza, gaa no araŋ ma ye ka kaa ay do.» Borey binde tun ka dira.

⁶Og kong Rehabeam rådførte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad råder I mig til å svare dette folk?

⁶ Bonkoono Rehobowam binde saaware nda arkusey kaŋ ga kay nga baabo Suleymanu jine za a ga funa. A ne: «Saaware woofo dumi no araŋ g'ay no, zama ay ma tu borey wo se?»

⁷De svarte ham: Hvis du idag lyder dette folk og retter dig efter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider.

⁷ Kal i salaŋ a se ka ne: «Da ni yadda ka ciya tam jama wo se hunkuna, ka may i se, ka tu i se, ka gomni sanni te i se mo, kala ngey mo ma ciya ni tamyaŋ hal abada.»

⁸Men han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste.

⁸ Amma Rehobowam na arkusey saawara kaŋ i n'a no din furu. A na nga waddey kaŋ yaŋ beeri nga banda saaware ceeci, ngey kaŋ yaŋ go ga kay a jine.

⁹Han spurte dem: Hvad råder I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det åk din far la på oss?

⁹ A ne i se: «Man araŋ saawara, zama iri ma tu jama wo se, kaŋ yaŋ ne ay se: ‹Ma jarawo kaŋ ni baaba dake iri boŋ din dogonandi?› »

¹⁰Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: Så skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde vart åk tungt, men gjør du det lettere for oss - så skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender;

¹⁰ Kala a waddey kaŋ yaŋ beeri a banda salaŋ a se ka ne: «Ya-cine no ni ga ne borey din se kaŋ yaŋ salaŋ ni se ka ne: ‹Ni baaba na jaraw tiŋandi iri boŋ, amma nin wo, ni m'a dogonandi iri se.› Ya-cine no ni ga ne i se: ‹Ay kambe koda bisa ay baaba canta wargayaŋ.

¹¹har nu min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.

¹¹ A binde, mate kaŋ cine ay baaba na jaraw tiŋo dake araŋ boŋ, ay mo g'a tonton. Ay baaba na araŋ gooji da barzuyaŋ, amma ay wo, daŋyaŋ no ay g'araŋ gooji nd'a.› »

¹²Så kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, således som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager!

¹² Yerobowam binde, nga nda borey kulu kaa Rehobowam do zaari hinzanta hane, sanda mate kaŋ bonkoono n'i lordi ka ne: «Wa kaa ay do zaari hinzanta hane.»

¹³Da gav kongen folket et hårdt svar - han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham,

¹³ Bonkoono mo tu jama se da futay. A wangu arkusey saawara kaŋ i te a se.

¹⁴men svarte dem som de unge hadde rådet til: Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.

¹⁴ A salaŋ i se nga waddey saawara boŋ ka ne: «Ay baaba na jaraw tiŋandi araŋ boŋ, amma ay wo g'a tonton. Ay baaba na araŋ gooji nda barzuyaŋ, amma ay wo g'araŋ gooji nda daŋyaŋ.»

¹⁵Kongen hørte ikke på folket; for Herren styrte det så forat hans ord skulde bli opfylt, det som Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Silo.

¹⁵ Yaadin no bonkoono mana hangan jama se, zama waadu hari no kaŋ fun Rabbi do, zama nga ma nga sanno kaŋ Rabbi ci Nebat ize Yerobowam se Ahiya Silo bora me ra din tabbatandi.

¹⁶Da nu hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nu selv til ditt hus, David! Så drog Israel hjem igjen.

¹⁶ Waato kaŋ Israyla jama kulu di kaŋ bonkoono baa si nda ngey, jama tu bonkoono se ka ne: «Baa woofo no iri se binde Dawda do? Iri sinda tubu fo mo Yasse izo do. Ya Israyla, wa koy araŋ kwaarey do. Ya Dawda, kala ni ma laakal da ni boŋ kunda.» Israyla binde dira ka koy fu.

¹⁷Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge.

¹⁷ Amma Israyla ize cindey kaŋ yaŋ goono ga goro Yahuda laabo ra, i sanni, Rehobowam n'i may.

¹⁸Da sendte kong Rehabeam Adoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet; men hele Israel stenet ham, så han døde, og kong Rehabeam selv måtte i all hast springe op i sin vogn og flykte til Jerusalem.

¹⁸ Waato din gaa bonkoono Rehobowam na Adoram donton, nga kaŋ go doole goyo boŋ. Israyla kulu binde n'a catu-catu nda tondiyaŋ kal a bu. Bonkoono Rehobowam binde tun da cahãyaŋ ka kaaru torko boŋ zama nga ma zuru ka koy Urusalima.

¹⁹Således falt Israel fra Davids hus, og så har det vært til denne dag.

¹⁹ Israyla binde murte Dawda dumey gaa hala ka kaa sohõ.

²⁰Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til folkeforsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel; det var ikke nogen som holdt sig til Davids hus, uten Juda stamme alene.

²⁰ A ciya binde, waato kaŋ Israyla kulu maa baaru kaŋ Yerobowam ye ka kaa, i donton k'a ce jama marga do, k'a didiji bonkooni Israyla kulu boŋ. Boro kulu mana Dawda kunda gana, kala Yahuda kunda hinne.

²¹Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, forat de skulde stride mot Israels hus og vinne riket tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.

²¹ Waato kaŋ Rehobowam kaa Urusalima, a na Yahuda kunda nda Benyamin kunda kulu margu, boro suubananteyaŋ zambar zangu nda wahakku kaŋ soojeyaŋ no, zama i ma Israyla dumo wongu ka ye ka kande mayra Suleymanu ize Rehobowam kambe ra.

²²Da kom Guds ord til Semaja, den Guds mann, og det lød således:

²² Amma Irikoy sanno kaa Irikoy bora Semaya do ka ne:

²³Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:

²³ «Ma salaŋ Yahuda bonkoono Suleymanu izo Rehobowam se, nga nda Yahuda da Benyamin kulu da jama cindo mo se ka ne:

²⁴Så sier Herren: I skal ikke dra op og stride mot eders brødre, Israels barn. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra mig. Da lød de Herrens ord; de vendte om og drog bort, som Herren hadde sagt.

²⁴ ‹Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Araŋ ma si ziji fa! Araŋ ma si araŋ nya-izey Israyla izey wongu mo. Boro kulu ma ye ka koy nga kwaara, zama woone wo, ay do no a fun.› » I binde maa Rabbi sanno ka ngey fondo di ka ye, Rabbi sanno boŋ.

²⁵Jeroboam bygget Sikem i Efra'im-fjellene om til en fast by og bosatte sig der; siden drog han derfra og bygget også Pnuel om til en fast by.

²⁵ Waato din gaa no Yerobowam na Sekem cina Ifraymu tondey laabo ra, ka goro a ra. A tun noodin ka koy ka Penuwel cina.

²⁶Og Jeroboam tenkte ved sig selv: Riket kunde snart komme tilbake til Davids hus;

²⁶ Yerobowam ne nga bina ra: «Sohõ da jama wo ziji zama ngey ma sargay te Urusalima, Rabbi windo ra, mayra ga ye ka kaa Dawda dumo do haray.

²⁷dersom dette folk drar op for å bære frem offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende sig til deres herre Rehabeam, Judas konge, og så vil de drepe mig og vende tilbake til Judas konge Rehabeam.

²⁷ Saaya din jama wo biney ga ye ka bare ka guna ngey bonkoono gaa haray, kaŋ ga ti Yahuda bonkoono Rehobowam. I g'ay wi mo ka ye Yahuda bonkoono Rehobowam do.»

²⁸Og kongen holdt råd, og så gjorde han to gullkalver; og han sa til folket: I har nu lenge nok draget op til Jerusalem; se, her er dine guder, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.

²⁸ Woodin se no bonkoono na saaware te ka ne i ma handayze hinka te, wura wane yaŋ. A ne jama se: «Araŋ dira ka koy Urusalima yaŋ wo, a wasa. Guna, ya Israyla, ni irikoyey neeya, ngey kaŋ yaŋ kande nin ka fun Misira laabo ra.»

²⁹Og han stilte den ene op i Betel, og den andre satte han i Dan.

²⁹ Yerobowam na afo daŋ Betel ra, a na afa mo daŋ Dan ra.

³⁰Dette blev en årsak til synd; folket gikk like til Dan for å trede frem for den ene av dem.

³⁰ Haya din binde ciya zunubi, zama jama koy zama ngey ma sombu ka sududu wo kaŋ go hala Dan ra din jine.

³¹Han bygget også hus på offerhaugene og gjorde hvem han vilde av folket til prester, enda de ikke var av Levis barn.

³¹ A ye ka sududuyaŋ nangu fooyaŋ te tudey boŋ, ka alfagayaŋ mo daŋ kaŋ yaŋ ga ti ikayney jama kulu ra, kaŋ manti Lawi izey wane yaŋ no.

³²Og Jeroboam holdt en fest i den åttende måned, på den femtende dag i måneden, i likhet med festen i Juda*, og han ofret på alteret. Således gjorde han i Betel; han ofret til kalvene som han hadde gjort, og han lot dem som han hadde gjort til prester ved offerhaugene, gjøre tjeneste i Betel, / {* 3MO 23, 34.}

³² Yerobowam binde lordi ka ne i ma batu te handu ahakkanta ra, hando jirbi way cindi guwanta, batu kaŋ i ga te Yahuda ra misa boŋ. Nga mo koy sargay feema din do. Yaadin mo no a te Betel ra, ka sargayyaŋ te handayzey kaŋ nga te se. Betel ra mo a na alfagayaŋ daŋ tudey boŋ nangey kaŋ a te yaŋ se.

³³og han ofret på det alter han hadde gjort i Betel, den femtende dag i den åttende måned, den måned som han hadde valgt efter sitt eget hode. Da holdt han en fest for Israels barn og ofret på alteret og brente røkelse.

³³ A ziji mo feema kaŋ a te Betel ra din do, handu ahakkanta jirbi way cindi guwa, hando kaŋ a suuban nga bina ra din nooya. A na batu sinji mo Israyla izey se, ka ziji mo feema do zama nga ma dugu ton.