¹Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske,

¹ Amma Bonkoono Suleymanu ga ba wayboro yaw boobo kaŋ waana Firawna izo, danga Mowab wayborey, da Amonancey, da Edomancey, da Zidonancey, da Hittancey,

²kvinner av de hedningefolk om hvilke Herren hadde sagt til Israels barn: I skal ikke gi eder i lag med dem, og de ikke med eder*; ellers kommer de visselig til å vende eders hjerte til sine guder. Til dem holdt Salomo sig og elsket dem. / {* d.e. for å inngå ekteskap med dem.}

² dumey kaŋ yaŋ ra Rabbi ne Israyla izey se doŋ: «Araŋ ma si furo i ra, ngey mo ma si furo araŋ game ra, zama daahir i ga araŋ biney bare ka ye ngey toorey ganayaŋ do haray.» Suleymanu naagu mo wayborey din gaa, zama a ga ba r'ey.

³Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer; disse hans hustruer bøide hans sinn.

³ A gonda wande zangu iyye kaŋ i kulu bonkooni izeyaŋ no, da wahay zangu hinza. A wandey mo n'a bina bare.

⁴Og da Salomo blev gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært.

⁴ Zama a ciya, waato kaŋ Suleymanu zeen, a wandey n'a bina bare k'a ye tooru fooyaŋ ganayaŋ banda. A bina mana goro toonante koyne Rabbi a Irikoyo ganayaŋ ra, sanda a baabo Dawda bine cine.

⁵Og Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes vederstyggelighet.

⁵ Zama Suleymanu na Astoret, Zidonancey wayboro tooro gana, da Milkom, Amonancey fanta haro mo.

⁶Og Salomo gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte ikke trolig efter Herren, således som hans far David hadde gjort.

⁶ Suleymanu binde na hari te kaŋ ga laala Rabbi diyaŋ gaa. A mana Rabbi gana nda bine folloŋ sanda mate kaŋ a baabo Dawda te.

⁷På den tid bygget Salomo en offerhaug for Kamos, Moabs vederstyggelighet, på det fjell som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns vederstyggelighet.

⁷ Gaa no Suleymanu na sududuyaŋ do cina Kemos se, Mowabancey fanta haro, tondo kaŋ ga Urusalima guna din boŋ. A na afo mo cina Molek se, Amonancey fanta haro.

⁸Og det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.

⁸ Yaadin mo no a te nga mebaraw wandey kulu se, ngey kaŋ yaŋ ga dugu ton, i ga sargayyaŋ wi mo ngey toorey se.

⁹Da blev Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbaret sig for ham to ganger

⁹ Rabbi mo te Suleymanu se bine, zama a bina bare ka fay da Rabbi, Israyla Irikoyo ganayaŋ, nga kaŋ bangay a se sorro hinka,

¹⁰og uttrykkelig forbudt ham å følge andre guder; men han hadde ikke holdt sig efter Herrens bud.

¹⁰ hala a n'a lordi mo harey din boŋ ka ne a ma si tooruyaŋ gana. Amma Suleymanu mana haya kaŋ Rabbi na nga lordi nd'a din haggoy.

¹¹Da sa Herren til Salomo: Siden dette er kommet dig i sinne, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt dig, så vil jeg rive riket fra dig og gi det til din tjener.

¹¹ Woodin se no Rabbi ne Suleymanu se: «Za kaŋ ni na woone wo te, ni mana ay sappa nd'ay hin sanney haggoy mo, kaŋ yaŋ ay na ni lordi nd'a, haciika ay ga mayra kom ni gaa k'a no ni tamo se.

¹²Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid - fra din sønn vil jeg rive riket.

¹² Amma ay si woodin te ni jirbey ra bo, ni baaba Dawda sabbay se. Amma ay g'a kom ni izo kambe ra.

¹³Dog vil jeg ikke rive hele riket fra ham; en stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.

¹³ Kulu nda yaadin, ay si mayra kulu kom bo, amma ay ga kunda folloŋ no ni izo se ay tamo Dawda sabbay se, da Urusalima kaŋ ay suuban mo se.»

¹⁴Og Herren opreiste Salomo en motstander i edomitten Hadad; han var av kongeætten i Edom.

¹⁴ Rabbi mo na ibare fo tunandi Suleymanu se, kaŋ maa Hadad, Edomance fo kaŋ Edom bonkoono dumey ra no a go.

¹⁵For dengang David var i Edom, og hærføreren Joab drog op for å begrave de falne og slo ihjel alle menn i Edom.

¹⁵ Zama waato kaŋ Dawda go Edom, Yowab, a wongu marga jine bora jin ka kaaru zama nga ma buukoy fiji se, kal a na Edom ra alborey kulu wi.

¹⁶- i seks måneder blev Joab og hele Israel der, til han hadde utryddet alle menn i Edom -

¹⁶ (Zama Yowab da Israyla kulu goro noodin handu iddu, kal a na Edom ra alborey kulu halaci.)

¹⁷da flyktet Hadad med nogen edomittiske menn som hørte til hans fars tjenere, og tok veien til Egypten. Hadad var dengang en liten gutt.

¹⁷ Amma Hadad wo zuru, nga nda nga baabo tam fooyaŋ. I koy Misira. Hadad go zanka kayniyo jina.

¹⁸De brøt op fra Midian og kom til Paran; fra Paran tok de nogen menn med sig og kom så til Egypten til Farao, kongen i Egypten, og han gav ham et hus og tilsa ham livsophold og lot ham få jord.

¹⁸ I tun Midiyan ka kaa Paran. I na noodin boro fooyaŋ sambu ngey banda Paran ra, ka kaa Misira ka di Misira bonkoono Firawna. Nga mo n'a no windi nda ŋwaari, da laabu mo.

¹⁹Og Hadad fant stor nåde for Faraos øine, så han gav ham til hustru en søster av sin egen hustru, dronning Tahpenes.

¹⁹ Hadad binde du gaakuri gumo Firawna do, hal a n'a no nga bumbo wando kayne, Hadad m'a hiiji, danga bonkoono wande Tafanes kayne nooya.

²⁰Og Tahpenes' søster fødte ham sønnen Genubat; Tahpenes avvente ham i Faraos hus, og siden var Genubat i Faraos hus blandt Faraos egne barn.

²⁰ Tafanes kayno binde na ize alboro hay a se kaŋ maa Genuba, kaŋ Tafanes n'a kosu nyaŋo gaa Firawna windo ra. Genuba go no mo noodin Firawna windo ra, Firawna izey game ra.

²¹Da nu Hadad i Egypten fikk høre at David hadde lagt sig til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til Farao: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt land!

²¹ Waato kaŋ Hadad go Misira laabu, kal a maa Dawda bu ka kani nga kaayey banda. Yowab kaŋ ga ti wongu marga bonkoono, nga mo bu. Kala Hadad ne Firawna se: «Kala ni ma yadda ay se ya koy ay laabu.»

²²Farao sa til ham: Hvad fattes dig her hos mig siden du ønsker å dra hjem til ditt land? Han svarte: Ingen ting; men du må endelig la mig få fare.

²² Waato din gaa Firawna ne a se: «Day, ifo no ni jaŋ ay do, hala ni ga ba ni ma ye ni laabu?» Nga mo ne: «Manti hay fo no, amma kulu nda yaadin, mate kulu kaŋ no, naŋ day ay ma tun ka koy.»

²³Gud opreiste Salomo en annen motstander, Reson, Eliadas sønn, som var flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.

²³ Irikoy na yanjekaari fo mo tunandi Suleymanu se, Rezon Eliyada ize no, nga kaŋ zuru nga koyo Hadad-Ezer se, kaŋ ga ti Zoba bonkoono.

²⁴Han samlet folk om sig og blev fører for en røverflokk, dengang David slo dem* ihjel; og de** drog til Damaskus og slo sig ned der og gjorde sig til herrer i Damaskus. / {* Hadadesers folk.} / {** Reson og hans menn.}

²⁴ Nga mo na boro fooyaŋ margu nga do ka ciya wurrandi izeyaŋ jine boro. Waato kaŋ Dawda na Zoba borey wi, woodin banda hal i koy Damaskos ka goro noodin, i may Damaskos ra.

²⁵Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, og både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria.

²⁵ A ciya Israyla gaabakasina Suleymanu zamano kulu ra, ka waana hasaraw kaŋ Hadad te, a na Israyla fanta mo. A goono ga Suriya laabo may.

²⁶Så var det en av Salomos tjenere, Jeroboam, Nebats sønn, en efra'imitt fra Sereda: hans mor hette Serua og var enke. Han reiste sig også mot kongen.

²⁶ Yerobowam, Nebat ize, Ifraymu boro fo, Zereda kwaara boro no, Suleymanu tam, kaŋ a nya maa Zeruwa, wayboro kaŋ kurnye bu no, boro woodin mo murte bonkoono gaa.

²⁷Og således gikk det til at han reiste sig mot kongen: Salomo bygget på Millo - han vilde lukke det åpne sted i sin far Davids stad.

²⁷ Haŋ kaŋ naŋ a murte bonkoono gaa neeya: Suleymanu na Millo cina, ka nga baabo Dawda kwaara windante cinaro guuso fansi ka hanse.

²⁸Nu var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at den unge mann var en duelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeid Josefs hus hadde å utføre.

²⁸ Yerobowam wo mo, sooje beeri no. Suleymanu na laakal daŋ ka faham da arwaso din, a gonda kookari, kal a na Yusufu kunda kulu doole goyo daŋ a kambe ra.

²⁹På den tid hendte det engang da Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, at profeten Akia fra Silo traff ham på veien; han* hadde en ny kappe på, og de to var alene på marken. / {* profeten.}

²⁹ A ciya mo alwaato din, saaya kaŋ cine Yerobowam fatta Urusalima ra, annabi Ahiya Silo bora n'a gar fonda gaa. Ahiya binde gonda kwaay taji nga gaa. I boro hinka mo go fari fo ra ngey hinne.

³⁰Da tok Akia den nye kappe han hadde på, og rev den i tolv stykker.

³⁰ Ahiya binde na kwaay tajo kaŋ go nga jinda gaa din di k'a tooru. A n'a fay iway cindi hinka.

³¹Og han sa til Jeroboam: Ta dig ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir dig de ti stammer;

³¹ A ne Yerobowam se: «Ni ma sambu ni boŋ se kanandi way, zama haŋ kaŋ Rabbi, Israyla Irikoyo ci neeya: ‹Guna, ay ga koytara tooru ka kaa Suleymanu kambe ra, ay ma kunda way no ni se.

³²men den ene stamme skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den stad som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer.

³² Amma nga din ga kunda fa gaay, ay tamo Dawda sabbay se da Urusalima mo se, kwaara kaŋ ay suuban Israyla kundey kulu ra.

³³Så vil jeg gjøre fordi de har forlatt mig og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamos, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort hvad rett er i mine øine, og ikke holdt mine lover og bud, således som hans far David gjorde.

³³ Za kaŋ i n'ay furu, i sombu ka sududu Astoret se, Zidonancey wayboro tooro, da Mowab tooro Kemos se, da Amon izey tooro Milkom se. I mana dira ay fondey ra mo zama ngey ma goyey kaŋ ga saba ay diyaŋ gaa te, i man'ay hin sanney d'ay farilley haggoy mo, sanda mate kaŋ a baabo Dawda te.

³⁴Dog vil jeg ikke ta noget av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt sig efter mine bud og lover.

³⁴ Amma ay si mayra kulu ta a kambe ra bo, day ay g'a koytara tabbatandi a jirbey kulu ra, ay tamo Dawda sabbay se, nga kaŋ ay suuban, zama a n'ay lordey d'ay hin sanney gana.

³⁵Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi dig det - de ti stammer;

³⁵ Amma ay ga mayra ta Suleymanu izo kambe ra, k'a no ni se, sanda kunda way nooya.

³⁶men hans sønn vil jeg gi en stamme, forat min tjener David alltid må ha en lampe brennende* for mitt åsyn i Jerusalem, den stad jeg har utvalgt mig for å la mitt navn bo der. / {* d.e. forat Davids hus ikke skal gå til grunne.}

³⁶ A izo mo, ay g'a no kunda fo zama ay tamo Dawda ma goro nda fitilla duumi ay jine Urusalima ra, kwaara kaŋ ay suuban ay boŋ se, y'ay maa daŋ a ra.

³⁷Men dig vil jeg ta og la dig råde over alt hvad du attrår, og være konge over Israel.

³⁷ Ay ga ni daŋ mo ni ma mayray te hay kulu boŋ kaŋ ni bina ga muraadu, ka ciya bonkooni Israyla boŋ.

³⁸Og hvis du hører på alt det jeg byder dig, og vandrer på mine veier og gjør hvad rett er i mine øine, så du holder mine lover og bud, således som min tjener David gjorde, så vil jeg være med dig og bygge dig et hus som står fast, likesom jeg gjorde for David, og jeg vil gi dig Israel.

³⁸ A ga ciya mo, da ni ga hanga jeeri hari kulu gaa kaŋ ay na ni lordi nd'a, k'ay fondey gana, ni ma haŋ kaŋ yaŋ ga saba te ay diyaŋ gaa, ni m'ay hin sanney nd'ay lordey haggoy mo, sanda mate kaŋ cine ay tamo Dawda te, kal ay mo ay ma goro ni banda. Ay ma kunda tabbatante sinji ni se, sanda mate kaŋ cine ay sinji Dawda se, ay ma Israyla mo no ni se.

³⁹Og Davids ætt vil jeg ydmyke på grunn av det som er gjort, dog ikke for alle tider.

³⁹ Woodin se binde ay ga Dawda banda kaynandi, amma manti hal abada bo.› »

⁴⁰Salomo søkte nu å drepe Jeroboam; men Jeroboam tok avsted og flyktet til Egypten, til Sisak, kongen i Egypten*, og han blev i Egypten til Salomos død. / {* 1KG 14, 25 fg.}

⁴⁰ Woodin se no Suleymanu ceeci nga ma Yerobowam wi, amma Yerobowam tun ka zuru ka koy Misira hala Misira bonkoono Sisak do. A goro noodin mo kala Suleymanu buuyaŋ.

⁴¹Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han gjorde, og om hans visdom, det er opskrevet i Salomos krønike.

⁴¹ Suleymanu goy cindey binde, da hay kulu kaŋ a te, d'a laakalo, manti i n'i hantum Suleymanu goyey tira ra bo?

⁴²Den tid Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel, var firti år.

⁴² Jirbey kaŋ yaŋ Suleymanu na mayray te Israyla kulu boŋ Urusalima ra, jiiri waytaaci no.

⁴³Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad, og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.

⁴³ Suleymanu kani nga kaayey banda. I n'a fiji nga baabo Dawda kwaara ra. A izo Rehobowam te bonkooni a nango ra.