¹Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter.

¹ Waato kaŋ Seba wayboro bonkoono maa Suleymanu maa beera kaŋ a te Rabbi maa sabbay se, kal a kaa zama nga m'a si da hãayaŋ kaŋ ga sandi.

²Hun kom til Jerusalem med et stort følge, med kameler som bar krydderier og en stor mengde gull og dyre stener; og da hun var kommet til Salomo, talte hun til ham om alt som lå henne på hjerte.

² A kaa Urusalima nda jama beeri bambata, da yoyaŋ kaŋ go ga yaazi jinayyaŋ jare, da wura boobo, da taalam tondiyaŋ kaŋ nooru ga baa. Waato kaŋ a kaa Suleymanu do kal a na hay kulu kaŋ go nga bina ra kaa taray a se.

³Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for kongen, så han ikke kunde tyde det.

³ Suleymanu mo tu a se a hãayaŋey kulu boŋ. Hay fo kulu si tugante bonkoono se kaŋ a mana ci wayboro bonkoono se.

⁴Da dronningen av Saba så all Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,

⁴ Waato kaŋ Seba wayboro bonkoono di Suleymanu laakalo kulu, da windo kaŋ a cina,

⁵og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker, og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.

⁵ d'a taablo ŋwaaro, d'a tamey gora dumi, d'a windi goy-izey kayyaŋo dumi, d'i bankaarayey, da ngey kaŋ yaŋ g'a no haŋyaŋ hari, da mate kaŋ i ga sargay salle Rabbi windo ra, kala waybora gaa yay.

⁶Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.

⁶ A ne bonkoono se: «Cimi baaruyaŋ no ay maa ay laabo ra ni muraadey ciine ra, da ni laakalo wane.

⁷Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen; du overgår i visdom og lykke det rykte jeg har hørt.

⁷ Kulu nda yaadin, ay mana sanney cimandi bo, kala waato kaŋ ay kaa ka di a d'ay moy. A go mo, wiiza, i mana baa jara ci ay se. Ni laakalo da ni albarka bisa ni maa beero kaŋ ay maa din.

⁸Lykkelige er dine menn, lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.

⁸ Bine-kaani-koyyaŋ no ni borey, bine-kaani-koyyaŋ mo no ni tamey, kaŋ yaŋ goono ga kay ni jine han kulu, ka maa ni laakalo.

⁹Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel til evig tid, satte han dig til konge for å håndheve rett og rettferdighet.

⁹ I ma Rabbi ni Irikoyo sifa mo, nga kaŋ maa ni kaani hal a na ni daŋ Israyla karga boŋ, zama Rabbi ga ba Israyla hal abada. Woodin se no a na ni daŋ koytaray, zama ni ma cimi ciiti da adilitaray te se.»

¹⁰Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri er det mere kommet en sådan mengde krydderier til landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.

¹⁰ Kala wayboro bonkoono na bonkoono no wura danga ton gu nda jare cine, da yaazi jinay boobo mo, hala nda taalam tondi caadanteyaŋ. Boro kulu mana ye ka kande yaazi jinay sanda wo kaŋ Seba wayboro bonkoono kande ka bonkoono Suleymanu no baayaŋ cine.

¹¹Men også Hirams skiber som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre i stor mengde og dyre stener med derfra.

¹¹ Hiram hiyey mo, kaŋ yaŋ ga kande wura ka fun Ofir, i kande almug* dubi boobo, da taalam tondi caadante boobo ka fun Ofir.

¹²Av sandeltreet lot kongen gjøre rekkverk til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; aldri er det siden kommet eller blitt sett så meget sandeltre i landet.

¹² Bonkoono mo na bonjareyaŋ te da almug bundu Rabbi windo da bonkoono windo se. A na moolo kayna nda moolo beeri yaŋ te d'a mo doonkoy se. Boro kulu mana ye ka kande almug dubiyaŋ, boro kulu mana ye ka di i cine yaŋ mo hala hunkuna.

¹³Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten de gaver som det sømmet sig for så mektig en konge som Salomo å gi henne. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.

¹³ Bonkoono Suleymanu na Seba wayboro bonkoono no hay kulu kaŋ a ga ba kaŋ a ŋwaaray mo, kaŋ waana haŋ kaŋ Suleymanu n'a no nga koytara yulwa ra. Waybora binde bare ka ye nga laabu, nga nda nga tamey.

¹⁴Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,

¹⁴ Wura kaŋ ga kaa Suleymanu do jiiri fo ra, a neesiyaŋ ga ti ton waranza cine, wura wane koonu,

¹⁵foruten det som kom inn fra kjøbmennene og ved kremmernes handel og fra alle kongene i Arabia og fra stattholderne i landet.

¹⁵ kaŋ baa si haŋ kaŋ i ga du dillaŋey jangalo do haray, da fatawc'izey, da kunda dumi-dumey, da laabu-laabukoy kayney do haray.

¹⁶Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel gull med til hvert skjold -

¹⁶ Bonkoono Suleymanu na koray beeri zangu hinka te da wura danante. Koray fo kulu tiŋay ga to wura kilo iddu cine.

¹⁷og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre miner gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.

¹⁷ A na koray dumi fo mo te da wura danante, i boro zangu hinza. I kulu gonda kilo hinza da jare cine koray fo ra. Bonkoono n'i daŋ faada kaŋ se i ga ne Liban tuuri zugay faada ra.

¹⁸Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.

¹⁸ Bonkoono na karga bambata fo te da cebeeri hinjeyaŋ. A n'a daabu mo da wura hanno.

¹⁹Tronen hadde seks trin og en rund topp baktil; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;

¹⁹ Kaarimi hari iddu go no hal i ga to karga do. Karga boŋo mo koomakoy no banda, nangora do mo gonda kambe yaŋ kuray hinka kulu. Muusu beeri hinka mo go ga kay, afo go kambu kulu haray.

²⁰og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.

²⁰ Muusu beeri way cindi hinka mo goono ga kay, kambu woone da ya-haray kambo mo gaa, kaarimi hari iddo boŋ. I mana karga din cine te mayray kulu ra.

²¹Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull; der var intet av sølv, det blev ikke regnet for noget i Salomos dager.

²¹ Suleymanu haŋyaŋ gaasiyey mo, i kulu wurayaŋ no. Liban tuuri zugay faada taasey mo, i kulu wura hanno wane yaŋ no, nzarfu wane baa afo si i ra. Nzarfu manti hay fo kaŋ i ga saal no Suleymanu jirbey ra.

²²For kongen hadde Tarsis-skiber på havet sammen med Hirams skiber; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.

²² Zama bonkoono gonda Tarsis hi boobo teeko boŋ, ngey da Hiram hiyey mo care banda. Jiiri hinza kulu ra Tarsis hiyey ga kaa sorro folloŋ, i ga kande wura da nzarfu da cebeeri hinjeyaŋ da foonoyaŋ, da makka curoyaŋ.

²³Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.

²³ Bonkoono Suleymanu binde bisa ndunnya koyey kulu arzaka da laakal.

²⁴Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,

²⁴ Ndunnya kulu mo soobay ka Suleymanu ceeci zama ngey ma maa laakalo kaŋ Irikoy daŋ a bina ra.

²⁵og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær og våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.

²⁵ I afo kulu mo ga kande nga nooyaŋo: nzarfu taasayaŋ, da wura taasayaŋ, da bankaaray, da wongu kwaayyaŋ, da yaazi jinay yaŋ, da bariyaŋ, da alambaanayaŋ, yaadin cine no jiiri kulu.

²⁶Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.

²⁶ Suleymanu mo na torkoyaŋ da bari-kariyaŋ margu. A gonda torko zambar fo da zangu taaci. A gonda bari-kari zambar way cindi hinka mo kaŋ yaŋ a fay-fay ka jisi torkey kwaarey ra, da bonkoono do mo Urusalima.

²⁷Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.

²⁷ Bonkoono na nzarfu ciya sanda tondiyaŋ Urusalima ra. A na sedre* bundu mo ciya sanda durmi kaŋ go gooru batama ra cine, baayaŋ se.

²⁸Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet fra tid til annen en flokk for en fastsatt pris.

²⁸ Bariyey kaŋ yaŋ go Suleymanu se, Misira no i ga fun d'ey kuru-kuru. Bonkoono dillaŋey no ga kand'ey, kuru fo kulu nda nga hayo.

²⁹Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.

²⁹ Torko fo ga fun Misira nzarfu kilo iyye cine boŋ, bari fo mo kilo hinka cine boŋ. Yaadin mo no i te Hittancey da Suriya bonkooney kulu se. I kaa dillaŋey din kambe ra.