¹Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det hans hu stod til å utføre,

¹ Waato kaŋ Suleymanu na Rabbi windo da bonkoono windo cina ka ban, da muraadu kulu kaŋ kaan nga, Suleymanu se kaŋ a ga ba nga ma du ka te,

²da åpenbarte Herren sig annen gang for Salomo, likesom han hadde åpenbaret sig for ham i Gibeon.

² kala Rabbi ye ka bangay Suleymanu se koyne sorro hinkanta, sanda mate kaŋ cine a bangay a se waato Jibeyon ra.

³Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar frem for mitt åsyn; jeg har helliget dette hus som du har bygget, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.

³ Rabbi ne a se: «Ay maa ni adduwa da ni ŋwaarayyaŋey kaŋ ni te ay jine. Ay na fu woone kaŋ ni cina hanandi, zama ay m'ay maa sinji a ra hal abada. Ay moy d'ay bina mo ga bara noodin duumi.

⁴Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og i opriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,

⁴ Ni ciine binde, hala day ni dira ay jine, mate kaŋ cine ni baaba Dawda te, bine hananyaŋ da adilitaray ra, hala mo ni ga te hay kulu boŋ kaŋ ay na ni lordi d'a, m'ay hin sanney d'ay farilley haggoy,

⁵så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone.

⁵ ay mo, kal ay ma ni mayray karga sinji Israyla boŋ hal abada. Ay g'a te alkawlo kaŋ ay sambu ni baaba Dawda se din boŋ, kaŋ ay ne a si jaŋ boro kaŋ ga goro Israyla karga boŋ.

⁶Men hvis I og eders barn vender eder bort fra mig og ikke holder de bud og lover som jeg har forelagt eder, men gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem,

⁶ Amma d'araŋ bare ka fay d'ay ganayaŋ, da nin no wala ni izey no, araŋ mana ay lordey d'ay hin sanney haggoy, kaŋ yaŋ ay daŋ araŋ jine, amma araŋ koy ka may tooru fooyaŋ se, ka sumbal i jine,

⁷så vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.

⁷ ay mo ga Israyla gaaray ka kaa laabo kaŋ ay n'i no din ra. Fu woone mo kaŋ ay hanandi ay maa sabbay se, ay m'a furu ay banda. Israyla ga ciya yaasay da hahaarayaŋ hari dumey kulu game ra.

⁸Og skal dette hus enn bli høit så skal dog hver den som går forbi det, forferdes og spotte. og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?

⁸ Fu wo mo kaŋ gonda beeray ya-cine, boro kulu kaŋ bisa ga te dambara ka cuusu ka ne: ‹Ifo se no Rabbi na woodin te laabo nda fu wo se?›

⁹da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem.

⁹ I ga tu ka ne: ‹Zama i fay da Rabbi ngey Irikoyo, nga kaŋ n'i kaayey kaa Misira laabo ra. I na de-koy* fooyaŋ sambu ka sumbal i se, ka may i se mo. Woodin se no Rabbi na masiiba woone kulu candi ka kande i boŋ.› »

¹⁰Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på de to hus, Herrens hus og kongens hus,

¹⁰ Jiiri waranka bananta, kaŋ Suleymanu na windi hinka din cina, danga Rabbi windo da bonkoono windo nooya,

¹¹gav kong Salomo tyve byer i Galilea til kongen i Tyrus Hiram, som hadde hjulpet ham med sedertre og cypresstre og gull, så meget han ønsket.

¹¹ waato din gaa no, bonkoono Suleymanu na Tir bonkoono Hiram no kwaara waranka Galili laabo ra. Zama Hiram na sedre da sipres* bundu samba ka no Suleymanu se, da wura mo haŋ kaŋ cine a ga ba kulu.

¹²Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byer Salomo hadde gitt ham, syntes han ikke om dem.

¹² Hiram mo fun Tir ka kaa zama nga ma di kwaarey kaŋ yaŋ Suleymanu na nga no, i binde mana kaan a se.

¹³Han sa: Hvad er dette for byer du har gitt mig, min bror? Og han kalte dem Kabuls* land; så heter de den dag idag. / {* et navn som uttrykker ringeakt.}

¹³ Kal a ne: «Ya ay nya-izo, kwaara woofo dumiyaŋ no ni n'ay no wo?» A ne i se Kabul laabu, maa kaŋ i gonda hala ka kaa sohõ.

¹⁴Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tyve talenter gull.

¹⁴ Hiram na wura danga ton gu nda jare cine samba bonkooni se.

¹⁵Med de pliktarbeidere som kong Salomo uttok for å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser, hadde det sig således:

¹⁵ Woone no ga ti doole goy kaŋ bonkoono Suleymanu te din sabaabu, zama i ma Rabbi windo da bonkoono windo, da Millo, da Urusalima windanta cinaro, da Hazor, da Mejiddo, da Gezer mo cina.

¹⁶Farao, kongen i Egypten, hadde draget op og inntatt Geser og satt ild på det og drept kana'anittene som bodde i byen, og gitt den i medgift til sin datter, Salomos hustru;

¹⁶ Misira bonkoono Firawna jin ka kaaru ka Gezer ŋwa, k'a ton da danji. A na Kanaanancey kaŋ goono ga goro noodin kwaara ra wi, k'a no nga ize wayo Suleymanu wande se a ma ciya a hiijay-daŋ-banda.

¹⁷men Salomo bygget Geser op igjen, og likeså bygget han op Nedre-Bet-Horon

¹⁷ Suleymanu na Gezer da Bayt-Horon ganda ce,

¹⁸og Ba'alat og Tadmor i ørkenen der i landet,

¹⁸ da Baalat, da Tadmor kaŋ go saajo ra, Yahuda laabo ra,

¹⁹og alle de oplagsbyer han hadde, og byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over.

¹⁹ da Suleymanu arzaka jisiyaŋ kwaarey kulu cina, sanda kwaarey kaŋ i cina a wongu torkey se, da wo kaŋ yaŋ i cina a bari-karey se, da hay kulu kaŋ Suleymanu ga ba nga ma cina ndunnya kaani maayaŋ se Urusalima ra nda Liban ra, d'a mayray laabey kulu ra.

²⁰Og alt det folk som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt -

²⁰ Amorancey, da Hittancey, da Perizancey, da Hibancey, da Yebusancey do haray borey kulu kaŋ cindi ciine ra, kaŋ yaŋ manti Israyla izeyaŋ no,

²¹deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake i landet efter dem fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem uttok Salomo til arbeidspliktige træler, og det har de vært til denne dag.

²¹ i izey kaŋ cindi i banda laabo ra, kaŋ yaŋ Israyla izey mana hin ka halaci ka ban parkatak, i boŋ no Suleymanu na doole goy dake hala hunkuna.

²²Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til træl; de var hans krigsmenn og hans tjenere og høvdinger og drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk.

²² Amma Israyla izey ra Suleymanu mana tam kaa, amma ngey no ga ti soojey kaŋ ga goy a se, d'a laabukoy kayney d'a yaarukomey, da torkey maykoy, da bari-karey.

²³Salomos arbeidsformenn var fem hundre og femti i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet.

²³ Woodin yaŋ no ga ti jine borey kaŋ go Suleymanu goyo boŋ, i boro zangu gu nda waygu no kaŋ yaŋ ga borey kaŋ goono ga taabi goyo te may.

²⁴Så snart Faraos datter var flyttet op fra Davids stad til det hus som han hadde bygget for henne, gikk han i gang med å bygge Millo.

²⁴ Amma Firawna ize wayo ziji ka fun Dawda birno ra ka kaa nga windo kaŋ Suleymanu cina a se din ra. Alwaato din no Suleymanu na Millo cina.

²⁵Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og takkoffer på det alter han hadde bygget for Herren, og han brente røkelse ved det alter som stod for Herrens åsyn, og hadde nu huset ferdig.

²⁵ Sorro hinza jiiro ra Suleymanu ga sargay kaŋ i ga ton da saabuyaŋ sargayyaŋ te feema kaŋ a cina Rabbi se din boŋ. A ga dugu ton mo i banda feema kaŋ go Rabbi jine din ra. Yaadin no a na windo cina ka ban d'a.

²⁶Kong Salomo lot også bygge skiber i Esjon-Geber, som ligger ved Elot på bredden av det Røde Hav i Edoms land.

²⁶ Bonkoono Suleymanu na hari hiyaŋ te mo Eziyon-Geber ra, kaŋ go Elat jarga, Teeku Cira me gaa, Edom laabo ra.

²⁷Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skibene sammen med Salomos folk.

²⁷ Hiram na nga tamyaŋ donton hiyey marga din ra, hi goy-teerey kaŋ ga waani teeku goy, i go Suleymanu goy-teerey banda.

²⁸De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tyve talenter, og førte det hjem til kong Salomo.

²⁸ I kaa Ofir. Noodin i na wura ku, danga ton waranka afo si cine no, ka kand'a bonkoono Suleymanu do.