¹Da kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til sig i Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion.

¹ Waato di gaa Suleymanu na Israyla arkusey da kundey kulu boro beerey, da Israyla izey kaayey windi jine borey margu. I kaa ka margu Bonkoono Suleymanu do Urusalima ra, zama ngey ma kande Rabbi sappa sundurko ka fun d'a Dawda birno ra, kaŋ ga ti Sihiyona.

²Og alle Israels menn samlet sig hos kong Salomo på festen* i måneden etanim, det er den syvende måned. / {* løvsalenes høitid.}

² Borey kulu margu Bonkoono Suleymanu do bato se Etanin hando ra, kaŋ ga ti handu iyyanta.

³Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet prestene arken op.

³ Israyla arkusey kulu kaa, alfagey mo na sundurko sambu.

⁴Og de bar Herrens ark op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var prestene og levittene som bar dem op.

⁴ I na Rabbi sundurko sambu, i na kubayyaŋ hukumo mo sambu, da jinay hanantey kulu kaŋ go hukumo ra. Woodin yaŋ alfagey da Lawitey kand'ey.

⁵Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.

⁵ Bonkoono Suleymanu da Israyla jama kulu kaŋ yaŋ margu a do go a banda sundurko jine, i goono ga feejiyaŋ nda hawyaŋ wi. I baayaŋ bisa haŋ kaŋ me ga ci, wala i m'i lasaabu.

⁶Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger.

⁶ Alfagey furo nda Rabbi sappa sundurko ka koy a nango do, jina haray fu-izo ra, nango kaŋ ga hanan gumo, noodin ciiti malaykey fatey cire.

⁷For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger.

⁷ Zama ciiti malaykey na ngey fatey salle sundurko nango boŋ, ka sundurko da nga goobey daabu beene.

⁸Stengene var så lange at deres ender kunde sees fra det Hellige foran koret, men ikke utenfor. Og der har de vært til denne dag.

⁸ Goobey din ga ku, kal i g'i deeney fonnay za nangu hanna ra, kaŋ go nango kaŋ ga hanan gumo din jine. Amma fuwo taray hara, i si di ey. Noodin binde no i bara hala hunkuna.

⁹Det var ikke noget i arken uten de to stentavler som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egyptens land.

⁹ Hay kulu si sundurko ra kala tondi walhã hinka kaŋ yaŋ Musa daŋ a ra yongo Horeb, waato kaŋ Rabbi sappe nda Israyla izey, i Misira laabu funyaŋo waate.

¹⁰Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus.

¹⁰ A ciya mo, waato kaŋ cine alfagey fatta nangu hanna ra, kala buru fo na Rabbi fuwo toonandi.

¹¹Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

¹¹ Hala alfagey si baa hin ka kay ka goyo te buro sabbay se, zama Rabbi darza na Rabbi fuwo toonandi.

¹²Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet.

¹² Kala Bonkoono Suleymanu ne: «Rabbi ne nga ga goro kubay bi tik ra.

¹³Bygget har jeg et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid.

¹³ Ay mo, haciika ay na goray fuwo cina ni se, nangu kaŋ ni ga goro hal abada.»

¹⁴Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod.

¹⁴ Kala bonkoono zagu ka Israyla jama kulu albarkandi. Israyla jama kulu mo go ga kay.

¹⁵Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa:

¹⁵ A ne: «I ma Rabbi, Israyla Irikoyo sifa, nga kaŋ salaŋ da nga me ay baaba Dawda se, a n'a toonandi mo nda nga kambe.

¹⁶Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn; men jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.

¹⁶ A ne: ‹Za han kaŋ hane ay fun nd'ay jama Israyla Misira laabo ra ay mana gallu kulu suuban Israyla kundey kulu ra kaŋ ay ga fu cina, zama ay maa ma goro noodin. Amma ay na Dawda suuban a ma ciya ay jama Israyla jine boro.›

¹⁷Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.

¹⁷ Za doŋ mo ay baaba Dawda gonda miila nga ma windi cina Rabbi, Israyla Irikoyo se.

¹⁸Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;

¹⁸ Amma Rabbi ne ay baaba Dawda se: ‹Za kaŋ a go ni bina ra ni ma windi cina ay maa sabbay se, ni booriyandi, za kaŋ woodin go ni bina ra.

¹⁹men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.

¹⁹ Kulu nda yaadin manti nin no ga windo cina bo, kala ni izo kaŋ ga fun ni baso gaa, nga no ga windi cina ay maa sabbay se.›

²⁰Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.

²⁰ Rabbi na nga sanno kaŋ a ci din kayandi mo, zama ay wo, ay tun ay baaba Dawda kayyaŋ nango ra. Ay go ga goro Israyla karga boŋ, sanda mate kaŋ cine Rabbi na alkawli sambu nd'a. Ay na windo wo cina mo Rabbi, Israyla Irikoyo maa sabbay se.

²¹Og der har jeg stelt til et rum for arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.

²¹ Nango din ra binde ay na sundurko nangu te, kaŋ ra Rabbi sappa bara, kaŋ a te da iri kaayey waato kaŋ a n'i kaa Misira laabo ra.»

²²Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen

²² Suleymanu binde kay Rabbi sargay feema jine, nga nda Israyla jama kulu go ga care guna. A na nga kambey salle beene,

²³og sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke nogen Gud som du, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte,

²³ ka ne: «Ya Rabbi, Israyla Irikoyo, ni wadde Irikoy fo kulu si no beene beena ra, wala ne ganda ndunnya ra, kaŋ gonda alkawli nda baakasinay suuji ga gaay ni tamey se, ngey kaŋ yaŋ goono ga dira ni jine da ngey biney kulu.

²⁴du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag.

²⁴ Nin no ka alkawlo kaŋ ni sambu ni tamo, ay baaba Dawda se din toonandi. Haciika ni salaŋ da ni me, ni n'a toonandi mo da ni kamba, sanda mate kaŋ a go hunkuna.

²⁵Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer for mitt åsyn, som du har vandret for mitt åsyn.

²⁵ Sohõ binde, ya Rabbi, Israyla Irikoyo, ni ma haya kaŋ ni n'a alkawli sambu ni tamo ay baaba Dawda se toonandi, kaŋ ni ne: ‹I si jaŋ ay jine ni wane boro fo kaŋ ga goro Israyla karga boŋ, da day ni izey te laakal da ngey fondey kaŋ i ga gana ka dira ay jine, sanda mate kaŋ cine ni dira ay jine.›

²⁶Så la nu, Israels Gud, de ord bli sannhet som du har talt til din tjener David, min far.

²⁶ Sohõ binde, ya Israyla Irikoyo, ay ga ni ŋwaaray, ma yadda i ma ni sanney kaŋ ni ci ni tamo ay baaba Dawda se din tabbatandi.

²⁷Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!

²⁷ Amma daahir no kaŋ Irikoy ga goro ndunnya ra? A go, beeney da beena beeney ni si ban i ra, sanku fa binde fu woone kaŋ ay cina!

²⁸Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn idag,

²⁸ Kulu nda yaadin, kala ni ma laakal da ay, ni tamo adduwa d'ay ŋwaarayyaŋey, ya Rabbi ay Irikoyo, zama ni ma hanga jeeri ay hẽeno d'ay adduwa se kaŋ ay, ni tamo goono ga te ni jine hunkuna.

²⁹så dine øine må være oplatt mot dette hus natt og dag - det sted hvorom du har sagt: Mitt navn skal bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted.

²⁹ Ni moy ma bara feerante fu woone wo do haray cin nda zaari, naŋ kaŋ ni ci ka ne: ‹Ay maa ga goro nango din ra.› Zama ni ma hangan ka maa adduwey kaŋ ay, ni tamo ga te ka guna nangu woone do haray.

³⁰Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen; du vil høre og tilgi.

³⁰ Ma hangan mo ay, ni tamo ŋwaarayyaŋey se, da ni jama Israyla waney mo se, waati kaŋ i ga adduwa te ka nango wo do haray guna. Oho, ma maa beena ra ni nangora do. Waati kaŋ ni maa mo, kala ni ma yaafa.

³¹Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus,

³¹ Da boro fo na zunubi te nga gorokasin se, hal i na zeyaŋ dake a boŋ ka ze, d'a kaa mo ka ze ni sargay feema jine windo wo ra,

³²så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du dømmer den skyldige skyldig og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet.

³² kala ni ma maa beena ra. Ma goy ka ciiti ni tamey se. Ni ma boro laalo zeeri, k'a goyo candi ka kande a boŋ. Ni ma adilante* mo hanandi, ka bana a se mo nga adilitara boŋ.

³³Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om til dig og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller dig om nåde i dette hus,

³³ Waati kaŋ ni jama Israyla na goobu haŋ ngey ibarey kambey ra, zunubo kaŋ i te ni se din sabbay se, nga no, d'i bare ka ye ni do haray, ka ni maa seeda, ka adduwa te, ka ŋwaaray ni gaa fuwo wo ra,

³⁴så vil du høre det i himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt deres fedre.

³⁴ kala ni ma maa i se beena ra. Ma ni jama Israyla zunubey yaafa i se, ma ye ka kand'ey laabo kaŋ ni n'i kaayey no din ra.

³⁵Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,

³⁵ Da beena daabu, hala hari si kaŋ i zunubey kaŋ i te ni se din sabbay se, d'i na adduwa te ka nango wo guna, ka ni maa seeda, ka bare ka fay da ngey zunubey waati kaŋ ni n'i kaynandi,

³⁶så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.

³⁶ kala ni ma maa beena ra. Ma ni tamey zunubey yaafa, da ni jama Israyla waney, hala ni m'i dondonandi fondo hanna kaŋ ra i ga hima ka dira. Ma ye ka hari samba ni laabo boŋ, wo kaŋ ni na ni jama no a ma ciya tubu hari.

³⁷Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere*, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom - / {* et slags gresshopper.}

³⁷ Da haray go laabo ra, wala da buuyaŋ balaaw furo, wala yeeni kaŋ ga ntaaso di, wala bunkusyaŋ, wala do, wala nooni, d'i yanjekaarey n'i daŋ game i kwaarey windante batamey ra, wiyaŋ doori kulu kaŋ dumi no, wala doori kulu kaŋ dumi no ya day,

³⁸hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sig rammet i sin samvittighet, og de så breder ut sine hender mot dette hus,

³⁸ adduwa nda ŋwaarayyaŋ kulu dumi kaŋ i te, boro fo kulu Israyla jama ra, ngey kaŋ ga ti ni jama, boro kulu goono ga bay nga bina dooro gaa, a na kambe salle ka fu wo guna,

³⁹så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner alle menneskebarns hjerte -

³⁹ kala ni ma maa beena ra kaŋ ga ti ni nangoray. Ma yaafa i se, ma goy ka boro kulu bana nga goyo kulu hina me, nin wo kaŋ g'a bina bay (zama ni hinne no ga Adam-izey kulu biney bay.)

⁴⁰så de må frykte dig alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre.

⁴⁰ Zama i ma humburu nin jirbey kulu kaŋ i go laabo kaŋ ni na iri kaayey no din ra ga goro.

⁴¹Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld

⁴¹ Yaw sanni mo, kaŋ manti ni jama Israyla wane no, d'a fun laabu mooro fo ka kaa ni maa sabbay se,

⁴²- for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm - kommer og beder, vendt mot dette hus,

⁴² (zama i ga maa ni maa beero baaru da ni kamba kaŋ gonda hina, da ni kambe sallanta.) Waati kaŋ a kaa ka te adduwa, a goono ga fu wo do haray guna,

⁴³så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn som det nevnes med dette hus som jeg har bygget.

⁴³ kala ni ma maa beene ni nangora ra. Ma goy hay kulu boŋ kaŋ yawo din goono ga ni ce ka ni ŋwaaray, zama ndunnya dumi cindey kulu ma ni maa bay, i ma humburu nin mo, sanda mate kaŋ cine ni jama Israyla goono ga humburu nin. I ma bay mo kaŋ fu wo kaŋ ay cina, ni maa no i g'a ce d'a.

⁴⁴Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem, og de så beder til Herren, vendt mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

⁴⁴ Da ni jama koy ka wongu da ngey ibarey, fondo kulu kaŋ dumi ra no ni g'i donton, d'i ŋwaaray mo Rabbi gaa, i goono ga kwaara wo kaŋ ni suuban da fuwo wo kaŋ ay cina ni maa se do haray guna,

⁴⁵så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.

⁴⁵ kala ni ma maa i adduwa nd'i ŋwaarayyaŋey beena ra k'i cimo gaakasinay mo.

⁴⁶Når de synder mot dig - for det er ikke noget menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær,

⁴⁶ I ga zunubi te ni se (zama boro kulu si no kaŋ si zunubi te). Ni mo ga futu i se, ni g'i daŋ ngey ibarey kambe ra, hal i ma kond'ey ngey laabey ra k'i daŋ tamtaray, laabu kaŋ ga mooru wala kaŋ ga maan.

⁴⁷men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i deres land som holder dem fanget, og sier: Vi har syndet og gjort ille, vi har vært ugudelige,

⁴⁷ I ga fongu noodin ngey tamtara laabo ra naŋ kaŋ i kond'ey din, i ga bare ka tuubi ka ŋwaaray ni gaa noodin, borey kaŋ kond'ey tamtaray din laabo ra. I ga ne: ‹Iri na zunubi te, iri na hartayaŋ goy te, iri na goy laalo te.›

⁴⁸og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i sine fienders land, blandt dem som har ført dem i fangenskap, og de beder til dig, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

⁴⁸ I ga ye ka kaa ni do da ngey biney kulu da ngey fundey kulu ngey yanjekaarey laabo ra, kaŋ yaŋ kond'ey tamtaray, i ga adduwa te ni gaa ka moyduma ye ngey laabo kaŋ ni n'i kaayey no do haray, kwaara kaŋ ni suuban, da fu wo kaŋ ay cina ni maa se mo.

⁴⁹så vil du i himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett

⁴⁹ D'i na woodin kulu te, kala ni ma maa i adduwey d'i ŋwaarayyaŋey beene ni nangora ra. Ni m'i cimo mo gaa.

⁵⁰og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig, og alle de misgjerninger de har gjort mot dig, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer sig over dem;

⁵⁰ Ma ni jama yaafa, ngey kaŋ na zunubi te ni se, d'i taaley kulu kaŋ do i na taali te ni se. Ma naŋ i ma ciya bakaraw hari borey kaŋ kond'ey tamtaray yaŋ din kambe ra, zama i ma suuji cabe i se.

⁵¹de er jo ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypten, midt ut av jernovnen.

⁵¹ Zama ngey ya ni jama no, ni suubanante yaŋ mo no kaŋ ni soolam ka kaa Misira ra, guuru dudal danji beeri bindo ra.

⁵²La da dine øine være oplatt for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører på dem, så ofte de roper til dig.

⁵² Ni moy ma bara feerante ay, ni tamo ŋwaarayey, da ni jama Israyla ŋwaarayey gaa mo, zama ni ma hanga jeeri ka maa waati kaŋ i ga hẽ ni gaa.

⁵³For du har utskilt dem fra alle jordens folk, så de skal være din arv, således som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre, Herre!

⁵³ Zama ni n'i fayanka ndunnya dumey kulu ra, i ma ciya ni wane jama, sanda mate kaŋ cine ni ci ni tamo Musa me ra, waato kaŋ ni n'iri kaayey fattandi Misira ra, ya Rabbi, Koy Beero.»

⁵⁴Efterat Salomo hadde frembåret hele denne bønn og ydmyke begjæring for Herren, stod han op fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på sine knær med hendene utbredt mot himmelen.

⁵⁴ Suleymanu go ga sombu, a kambey goono ga salle beene haray. Waato kaŋ cine a na ŋwaarayey da adduwey kulu te Rabbi gaa ka ban, kal a tun Rabbi feema jine.

⁵⁵Så trådte han frem og velsignet hele Israels menighet med høi røst og sa:

⁵⁵ A tun ka kay ka Israyla jama kulu albarkandi da jinde beeri. A ne:

⁵⁶Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses.

⁵⁶ «I ma Rabbi sifa, nga kaŋ na nga jama Israyla no fulanzamay, hayey kulu kaŋ yaŋ a na alkawli sambu boŋ. Sanni fo kulu mana gaze a alkawli hanna kulu ra, naŋ kaŋ a na alkawli sambu nga tamo Musa me ra.

⁵⁷Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke,

⁵⁷ Rabbi iri Irikoyo ma goro iri banda sanda mate kaŋ nga nda iri kaayey goro. A ma si fay da iri, a ma si iri furu.

⁵⁸men bøie vårt hjerte til sig, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre.

⁵⁸ Zama a ma soobay ka iri biney bare ka ye nga do haray, iri m'a fondey d'a hin sanney, d'a farilley kulu gana, kaŋ yaŋ a na iri kaayey lordi nd'a.

⁵⁹Og måtte denne min bønn som jeg i ydmykhet har frembåret for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett, efter som det trenges hver dag,

⁵⁹ Ay sanney wo mo kaŋ ay na ŋwaarayyaŋ te d'a Rabbi jine, i ma maan Rabbi iri Irikoyo gaa cin nda zaari, zama a ma ay, nga tamo cimo tabbatandi, d'a jama Israyla cimo mo, mate kaŋ zaari kulu ga laami nd'a.

⁶⁰sa alle jordens folk må kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen,

⁶⁰ Zama ndunnya dumi cindey kulu ma bay kaŋ Rabbi no ga ti Irikoy. A cine fo si no mo.

⁶¹Og eders hjerte må være helt med Herren vår Gud, så I vandrer efter hans lover og holder hans bud, som I gjør idag.

⁶¹ Araŋ biney ma ciya kayanteyaŋ Rabbi iri Irikoyo jine, kaŋ ga naŋ araŋ m'a hin sanney gana. Araŋ m'a lordey haggoy mo, sanda mate kaŋ cine araŋ goono ga te hunkuna.»

⁶²Og kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

⁶² Kala bonkoono da Israyla kulu a banda na sargayyaŋ te Rabbi jine.

⁶³To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det takkoffer som Salomo bar frem for Herren. Således var det kongen og alle Israels barn innvidde Herrens hus.

⁶³ Suleymanu na saabuyaŋ sargayyaŋ te Rabbi se. Wo kaŋ yaŋ a te lasaabo neeya: haw zambar waranka cindi hinka, da feeji zambar zangu nda waranka. Yaadin cine no bonkoono da Israyla kulu na Rabbi windo feeri nd'a.

⁶⁴Samme dag helliget kongen den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der bar han frem brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som stod for Herrens åsyn, var for lite til å rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne.

⁶⁴ Han din hane binde bonkoono na Rabbi windo bindo ra batama kaŋ go fuwo jine din hanandi, zama noodin no a na sargay kaŋ i ga ton yaŋ te, da ŋwaari sargay, da saabuyaŋ sargay maaney. Zama guuru-say feema kaŋ go Rabbi jine kayna. Sargayey kaŋ i ga ton nda ŋwaari sargay nda saabuyaŋ sargay maaney din si du ka ban a ra.

⁶⁵Således feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egyptens bekk; i syv dager og atter syv dager - tilsammen fjorten dager - feiret de festen for Herrens, vår Guds åsyn. / {* 1KG 8, 2.}

⁶⁵ Yaadin cine no Suleymanu na bato te alwaato din, nga nda Israyla kulu nga banda, jama bambata kaŋ kaa ka fun za Hamat furanta kal a ma koy Misira gooro gaa. I te jirbi iyye hinka batu Rabbi iri Irikoyo jine, sanda jirbi way cindi taaci nooya.

⁶⁶Den åttende dag lot han folket fare, og de bad farvel med kongen og drog hjem igjen, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.

⁶⁶ Jirbi way cindi guwanta hane a na jama sallama, ngey mo na albarka gaara bonkoono se, ka koy fu da farhã da bine kaani, gomney kulu kaŋ Rabbi cabe nga tamo Dawda nda nga jama Israyla se din sabbay se.