¹På sitt eget hus bygget Salomo i tretten år før han blev ferdig med hele huset.

¹ Suleymanu te jiiri way cindi hinza a goono ga nga bumbo windo cina, a n'a cina ka ban mo.

²Han bygget Libanon-skoghuset, hundre alen langt og femti alen bredt og tretti alen høit, på fire rader sederstolper og med sederbjelker ovenpå stolpene.

² A na fu cina kaŋ se i ga ne Liban tuuri zugay wane. A salleyaŋo kambe kar zangu no, a tafayyaŋo kambe kar waygu no, a kayyaŋo mo kambe kar waranza. A go sinjante ganjiyaŋ boŋ, sasare taaci, sedre bundu wane, sedre dubiyaŋ mo goono ga daaru ganjey boŋ.

³Det var tekket med sedertre ovenover de sidekammer som hvilte på stolpene, og som var fem og firti i tallet, femten i hver rad.

³ A goono ga daabu mo da sedre kataakuyaŋ beene, i fu-fu-izey se beene, kaŋ yaŋ goono ga dake ganji waytaaci cindi gu boŋ. Sasare fo kulu gonda ganji way cindi gu.

⁴Der var tre rader bjelkelag og vindu mot vindu i tre høider.

⁴ Finetaryaŋ mo go no, sasare hinza, i goono ga care guna.

⁵Alle dørene og dørstolpene var firkantede, av bjelker, og vendte like mot vindusrekken, i alle tre høider.

⁵ Me daabirjey kulu mo d'i ganjey, i n'i te da ngey me bariyey da kataaku kayanteyaŋ hal a ma boori. Finetarey mo goono ga care guna, ngey sasare hinza.

⁶Så gjorde han søilehallen, femti alen lang og tretti alen bred; og foran den var det en forhall med søiler, og foran den igjen var det en trappeopgang.

⁶ A na fu beeri fo mo te da ganjiyaŋ, faada wane. A kuuyaŋ kambe kar waygu no, a tafayyaŋ mo kambe kar waranza no. A gonda zawre fo koyne a meyo gaa, da ganjiyaŋ da kaarimi hari fo kaŋ i ga taamu ka furo mo i jine.

⁷Så gjorde han tronhallen hvor han satt og dømte, domshallen; den var klædd med sedertre fra den ene ende av gulvet til den andre.

⁷ A na faada beeri mo te karga se, nangu kaŋ i ga ciiti te, sanda ciiti faada nooya. A n'a daabu da sedre kataakuyaŋ za ganda kal a ma koy beene daabuyaŋo gaa.

⁸Hans eget hus, det som han bodde i, og som lå i den andre gård innenfor forhallen, var bygget på samme vis. Også for Faraos datter, som han hadde tatt til ekte, bygget Salomo et hus som var likt denne forhall.

⁸ Nga bumbo mo fuwo kaŋ ra a ga goro, yongo faada banda batama wano, nga nda faada wano kulu, i goy folloŋ. A na fu fo mo te Firawna ize wayo se (nga kaŋ Suleymanu hiiji din), danga batama fa din cine.

⁹Alt dette var av kostbare stener, tilhugget efter mål og skåret med sag innentil og utentil, like fra grunnen og op til murkanten og utenfra til den store gård.

⁹ Cinari-cinari woodin yaŋ kulu tondi caadanteyaŋ no i n'i te d'a, tondiyaŋ kaŋ i jabu no neesiyaŋ misa boŋ. Candi no i n'i dumbu d'a, i ra d'i taray, za ganda tiksa gaa kal a ma koy boŋo gaa. Yaadin mo no tara go kal a koy batama bambata gaa.

¹⁰Grunnvollen var lagt med kostbare og store stener, stener på ti alen og stener på åtte alen.

¹⁰ A daba tondi caadanteyaŋ no, tondi bambata yaŋ binde bo, kaŋ afooyaŋ ga to kambe kar way kuuyaŋ, afooyaŋ mo kambe kar ahakku wane yaŋ.

¹¹Og ovenpå der var det kostbare stener, hugget efter mål, og sedertre.

¹¹ Beene mo gonda tondi caadanteyaŋ, ngey mo jabanteyaŋ no, neesiyaŋ boŋ. A gonda sedre bundu mo.

¹²Rundt omkring den store gård var det tre lag huggen sten og ett lag sederbjelker, likesom det var med den indre forgård til Herrens hus og med husets forhall.

¹² Batama bambata mo kaŋ go g'a windi, nga mo gonda tondi jabante sasare hinza, da sedre dubi wane fo, danga Rabbi windo ra haray batama cine, da fuwo zawra.

¹³Kong Salomo sendte bud efter Hiram fra Tyrus.

¹³ Suleymanu donton ka Tir kwaara boro fo ce kaŋ se i ga ne Hiram.

¹⁴Han var sønn av en enke av Naftali stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunde gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeid han vilde ha gjort.

¹⁴ Nga wo Naftali kunda ra wayboro fo kaŋ kurnye bu ize no, a baabo mo Tir boro no. Guuru-say zam no, kaŋ go toonante nda laakal da fahamay da gonitaray kaŋ ga guuru-say goy kulu dumi te. A kaa bonkoono Suleymanu do k'a goyey kulu te.

¹⁵Han gjorde de to kobbersøiler; den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den andre søile*. / {* den var tolv alen i omfang.}

¹⁵ Zama a na muulo hinka te da guuru-say, i afo kulu kayyaŋ kambe kar way cindi ahakku no, i afo kulu wargayaŋ mo kambe kar way cindi hinka no i windanta.

¹⁶Og han gjorde to søilehoder støpt av kobber til å sette på toppen av søilene; hvert søilehode var fem alen høit.

¹⁶ A na guuru-say tuk'ize hinka te, sooganteyaŋ, zama i m'i daŋ muuley yolley gaa. Tuk'ize fo kayyaŋ kambe kar gu no, afa mo kayyaŋ kambe kar gu.

¹⁷På søilehodene som var på toppen av søilene, var det nettverk, flettet arbeid, snorer laget som kjeder - syv på hvert søilehode.

¹⁷ Fafara korfo kaymi himandiyaŋ go no, kaŋ i te nda sisiri tuk'izey se, kaŋ yaŋ go muuley yolley gaa. Iyye go no tuk'ize fa se, iyye koyne tuk'ize fa mo se.

¹⁸Og han gjorde to rader med granatepler rundt omkring ved det ene av de nettverk som skulde dekke søilehodene på toppen av søilene, og således gjorde han også med det andre søilehode.

¹⁸ Yaadin cine no a na muuley te d'a, sasare hinka goono ga windi fafara korfo boŋ, zama i ma tuk'izey kaŋ yaŋ go muuley boŋ daabu. Yaadin cine mo no a te tuk'ize fa mo se.

¹⁹Og søilehodene på toppen av søilene var gjort som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen.

¹⁹ Tuk'izey kaŋ yaŋ go muuley yolley boŋ, i beeney waaliya boko boosi himandi wane yaŋ no, kambe kar taaci.

²⁰På begge søilene var det søilehoder, også ovenover tett ved den utbukning som var på den andre side av nettverket, og granateplene var to hundre i tallet og hang i rader rundt omkring på det andre søilehode.

²⁰ Tuk'ize yaŋ go muulo hinka din boŋ mo, yolla nango do jarga, kaŋ ga maan fafara korfo kaymi himando gaa tak-tak. Mufa ize himandi zangu hinka mo goono ga tuk'izey windi, i go ga sasare care gaa.

²¹Så reiste han søilene ved templets forhall; den søile han satte på høire side, kalte han Jakin*, og den som han satte på venstre side, kalte han Boas**, / {* d.e. han (Gud) skal gjøre fast.} / {** d.e. i ham er det (templet) sterkt.}

²¹ A na muuley sinji Irikoy fuwo zawra gaa k'i kayandi. A na kambe ŋwaari muulo sinji, k'a maa daŋ Yacin, _kaŋ a feerijo ga ti: a ga tabbat|_. A na kambe wow muulo mo sinji, k'a maa daŋ Buwaza, _kaŋ a feerijo ga ti: a gonda gaabi|_.

²²På toppen av søilene var det liljeformet arbeid. Så var arbeidet med søilene ferdig.

²² Muuley yolley gaa mo gonda waaliya boko boosi himandiyaŋ. Yaadin no i na muuley goyey ban d'a.

²³Så gjorde han det støpte hav; det var ti alen fra den ene rand til den andre og var aldeles rundt; det nådde fem alen i høiden, og en snor på tretti alen nådde rundt om det.

²³ A na bangu mo te, sooguyaŋ wane, kaŋ gonda kambe kar way me woone ka koy ya-haray meyo gaa. Kurkutu n'a go, a kayyaŋ kambe kar gu mo no. Kambe kar waranza ga ti a me beene windanta.

²⁴Nedenfor dets rand var det kolokvinter rundt omkring; de gikk rundt omkring havet, ti på hver alen; det var to rader med kolokvinter, og de var støpt i ett med havet.

²⁴ A meyo cire kulbayaŋ goono g'a windi, i boro way kambe kar kulu gaa, ka bango windi. Kulbey sasare hinka ra no, i n'i soogu ngey nda bango care banda.

²⁵Havet stod på tolv okser; tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot syd, og tre vendte mot øst; havet hvilte på dem, og deres bakkropper vendte alle innefter.

²⁵ A goono ga kay haw himandi way cindi hinka boŋ. Ihinza ga azawa kambe guna, ihinza ga wayna kaŋay haray guna, ihinza ga dandi kambe guna, ihinza mo ga wayna funay haray guna. I na bango dake hawey boŋ, i kulu sunfayey go ga care guna.

²⁶Kummens tykkelse var en håndsbredd, og dens rand var som randen på et beger, lik en liljeblomst; den rummet to tusen bat.

²⁶ Bango wargayaŋ kambe faata cine no. A meyo mo, i n'a te sanda gaasiya me cine, sanda waaliya boko boosi cine. A ga sambu sanda tono zangu hinza nda waygu cine hari.

²⁷Så gjorde han de ti fotstykker av kobber; hvert fotstykke var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høit.

²⁷ Woodin banda a na nyumayyaŋ taasa jisiyaŋ do te, ngey boro way kaŋ i te da guuru-say. Jisiyaŋ do fo kulu, a salleyaŋo kambe kar taaci no, a tafayyaŋo kambe kar taaci no, a beene kuuyaŋo mo kambe kar hinza no.

²⁸Og fotstykkene var gjort således: Det var fyllinger på dem - fyllinger mellem kantlistene;

²⁸ Jisiyaŋ nangey goyey mo ya-cine no i ga bara nd'a: i gonda jezayaŋ. Jezayaŋ go no koyne jisiyaŋ nangey din game ra.

²⁹og på fyllingene mellem kantlistene var det løver, okser og kjeruber, og ovenover kantlistene var det et underlag*, og nedenunder løvene og oksene var det nedhengende løvverk. / {* nemlig til å sette karene i.}

²⁹ Jezey din gaa mo muusu beeri himandiyaŋ, nda hawyaŋ nda ciiti malaykayaŋ go no. Jezey boŋ yaadin no beena mo. Muusey da hawey cire mo korfoyaŋ go no sarkante, deejiyaŋ goy wane yaŋ.

³⁰Hvert fotstykke hadde fire hjul av kobber og aksler av kobber, og dets fire føtter hadde bærearmer; de var støpt på nedenunder karet; på hvert av dem var det løvverk på den andre side.

³⁰ Jisiyaŋ nangu fo kulu gonda kanje taaci, guuru-say wane. Guuru-say moyoyaŋ mo go no. A lokoto taaca gaa i gonda jase boŋ yaŋ, nyumayyaŋ taasa kulu cire haray. Jase boŋ yaŋ go sooganteyaŋ da korfoyaŋ kaŋ gonda taalamyaŋ i kurey kulu gaa.

³¹Og åpningen på det* var innenfor kransen og opefter en alen høi, og dens** åpning var rund, gjort som et underlag, halvannen alen***, og også på dens åpning var det billedverk, men sidefyllingene var firkantede, ikke runde. / {* karet.} / {** kransens.} / {*** nemlig i gjennemsnitt.}

³¹ A meyo mo go tuk'izo ra beene kambe kar fo. A meyo mo go windante no sanda jeza goyo cine, kambe kar fo nda jare. A meyo boŋ mo gonda jabuyaŋ, amma a jezey lokoto-taaci-koy yaŋ no, manti kurkutu yaŋ no bo.

³²De fire hjul satt under fyllingene, og hjultappene satt på fotstykket, og hvert hjul var halvannen alen høit.

³² Kanje taaca din binde go jezey cire, kanje moyoyaŋ mo go jisiyaŋ nango ra. Kanje fo kayyaŋ kambe kar fo nda jare no.

³³Hjulene var gjort som vognhjul; tappene og ringene og ekene og navene på dem - det var alt sammen støpt.

³³ Kanjey goyey binde, sanda torko kanje goy cine yaŋ no. I moyo, d'i meyey, d'i reyon, d'i bindey, i kulu sooguyaŋ goy no.

³⁴Det var fire bærearmer på de fire hjørner av hvert fotstykke; bærearmene var i ett med fotstykket.

³⁴ Jase boŋ taaci go no koyne lokoto taaca gaa jisiyaŋ nangu kulu se, a jase boŋo ga margu nda jisiyaŋ nango.

³⁵Øverst på fotstykket var det en halv alens forhøining, aldeles rund, og oventil på fotstykket satt håndtakene og fyllingene, som var i ett med det.

³⁵ Jisiyaŋ nango boŋ mo gonda tudu himandi kaŋ go g'a windi, a kayyaŋ sanda kambe kar jare no. Jisiyaŋ nango boŋ mo a gaayyaŋ hari go no, kaŋ nga nd'a jezey margu care ra, nga nd'ey.

³⁶Og på flatene av håndtakene og på fyllingene skar han ut kjeruber, løver og palmer, efter som det var rum til på hver av dem, og løvverk rundt omkring.

³⁶ A gaayyaŋ harey walhẽy boŋ, a jezey boŋ mo, a na ciiti malayka himandiyaŋ da muusu beeriyaŋ, da teenay nyayaŋ jabu, i afo kulu batama boŋ, da taalam a banda ka windi.

³⁷Således gjorde han de ti fotstykker; de var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og samme form.

³⁷ Yaadin no a na jisiyaŋ nangu way din te d'a. I kulu sooguyaŋ folloŋ, neesiji folloŋ, himandi folloŋ.

³⁸Så gjorde han ti kobberkar; hvert kar rummet firti bat og var fire alen i tverrmål; det var ett kar på hvert av de ti fotstykker.

³⁸ A na nyunayaŋ taasa way te da guuru-say. Nyunayaŋ taasa fo kulu mo ga sambu danga tono ahakku cine hari. Nyunayaŋ taasa fo kulu kambe kar taaci no. Jisiyaŋ nangu wayo din kulu boŋ mo gonda nyunayaŋ taasa fo.

³⁹Og han satte fem av fotstykkene på høire side av huset og fem på venstre side, og havet satte han på høire side av huset, mot sydøst.

³⁹ A na jisiyaŋ nangu gu daŋ fuwo kambe ŋwaari gaa, igu fa mo koyne fu beero kambe wow gaa haray. A na bango mo daŋ kambe ŋwaaro gaa haray wayna funay haray ka dandi kambe guna.

⁴⁰Hiram gjorde askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Så var Hiram ferdig med alt det arbeid han gjorde for kong Salomo til Herrens hus; det var:

⁴⁰ Hiram na nyunayaŋ taasey din, da peeluyaŋ, da taasayaŋ te. Yaadin cine no Hiram te ka goyey kulu ban d'a bonkoono Suleymanu se Rabbi windo ra:

⁴¹to søiler og to skåler på søilehodene på toppen av søilene, og de to nettverk til å dekke de to skåler på søilehodene på toppen av søilene,

⁴¹ Muula hinka, da cambu hinka tuk'izey se kaŋ yaŋ go muuley yolley gaa, da taaru himandi hinka kaŋ yaŋ ga tuk'izey kaŋ go gaasiyey yolley gaa daabu,

⁴²og de fire hundre granatepler til de to nettverk - to rader granatepler til hvert nettverk - til å dekke de to skåler på søilehodene som var ovenpå søilene,

⁴² garenad* himandi zangu taaci mo taaru hinka din se, sasare hinka taaru fo kulu se, zama i ma tuk'ize hinka kaŋ go muuley yolley din gaa daabu nd'ey.

⁴³og de ti fotstykker og de ti kar på fotstykkene,

⁴³ A na taabalyaŋ te mo da nyunayaŋ taasa way kaŋ yaŋ go taabaley din boŋ,

⁴⁴og havet og de tolv okser under havet,

⁴⁴ da nyumayyaŋ bangu fo da haw way cindi hinka a cire,

⁴⁵og askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Alle disse ting som Hiram gjorde for kong Salomo til Herrens hus, var av blankt kobber.

⁴⁵ da kusey, da peeley, da taasey. Jinayey din kulu kaŋ yaŋ Hiram te Bonkoono Suleymanu se Rabbi windo sabbay se, guuru-say ziirante no a n'i te d'a.

⁴⁶Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i lerjorden mellem Sukkot og Sartan.

⁴⁶ Urdun batama ra no bonkoono n'i soogu, laabu kaŋ gonda botogo ra no, kaŋ go Sukkot da Zaretan game ra.

⁴⁷Salomo lot alle disse ting være uveid, fordi de var så overvettes mange; kobberets vekt blev ikke undersøkt.

⁴⁷ Jinayey din kulu Suleymanu n'i naŋ, a man'i neesi zama i baa gumo. Guuru-sayo din, tiŋay kaŋ si neesi no.

⁴⁸Salomo gjorde også alle de ting som skulde være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulde ligge på,

⁴⁸ Suleymanu na jinayey kulu te kaŋ yaŋ go Rabbi fuwo ra: wura feema, da wura taablo kaŋ boŋ i ga jisiyaŋ buuro dake,

⁴⁹og lysestakene, fem på høire og fem på venstre side - foran koret - av fint gull, og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull,

⁴⁹ da wura fitilla gaayyaŋ harey igu kambe ŋwaari gaa haray, igu fo mo kambe wow gaa haray, nango kaŋ ga hanan gumo se jina, i kulu wura hanno no i n'i te d'a. Boosiyaŋ mo go no da fitillayaŋ, da kambuyaŋ, wura wane yaŋ,

⁵⁰og fatene og knivene og skålene til å sprenge blod med og røkelse-skålene og fyrfatene av fint gull, og hengslene til dørene i det innerste rum i huset - det Allerhelligste - og til dørene i det forreste rum i huset - det Hellige - av gull.

⁵⁰ da gaasiyey, da fitilley hanseyaŋ harey, da taasayaŋ, da kawra kambayze koyyaŋ, da danji kwaano, wura hanno wane, da fu me gaayyaŋ hariyaŋ fuwo ra haray waney, danga nango kaŋ bisa ikulu hananyaŋ nooya, da fu me gaayyaŋ hari nangu hanna se, wura wane no.

⁵¹Da nu alt det arbeid var ferdig som kong Salomo lot gjøre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren: sølvet og gullet og karene; han la det ned i skattkammerne i Herrens hus.

⁵¹ Yaadin cine no i na goyo kulu ban d'a kaŋ Bonkoono Suleymanu te Rabbi windo ra. Suleymanu ye ka jinayey kaŋ a baabo Dawda fay waani sambu k'i daŋ, danga nzarfu da wura da kusuyaŋ. A n'i daŋ Rabbi fuwo arzaka jisiro ra.