¹Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet - alle profetene.

¹ Ahab ci Yezabel se hay kulu kaŋ Iliya te, da mate kaŋ cine no a na annabey kulu wi da takuba.

²Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.

² Saaya din binde Yezabel na diya donton Iliya gaa ka ne: «Iri de-koyey m'ay laali d'ay mana ni fundo ciya sanda i ra afo wane cine hala suba mãsancine.»

³Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'erseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake,

³ Kala Iliya humburu ka tun ka zuru nga fundo se. A kaa Beyer-Seba, Yahuda laabo ra, ka nga zanka naŋ noodin.

⁴og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.

⁴ Amma nga bumbo din bisa ka zaari fo diraw te saajo ra. A kaa ka goro yunifer tuuri-nya fo cire. A ŋwaaray nga boŋ se nga ma bu ka ne: «A wasa. Sohõ, ya Rabbi, m'ay fundo ta, zama ay mana bisa ay kaayey booriyaŋ bo.»

⁵Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et!

⁵ A kani ka jirbi yunifer tuuri-nyaŋo cire. Malayka fo mo n'a ham ka ne a se: «Tun ka ŋwa.»

⁶Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen.

⁶ Kala a guna ka di maasa kaŋ i ton tondi dungo yaŋ boŋ da hari zollo go nga boŋo do haray. A ŋwa ka haŋ, a ye ka kani.

⁷Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang.

⁷ Rabbi malayka ye ka kaa sorro hinkante k'a ham. A ne: «Tun ka ŋwa, zama dirawo bisa ni gaabo.»

⁸Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.

⁸ A tun ka ŋwa ka haŋ. }waaro din gaabi no a dira nd'a zaari waytaaci da cin waytaaci, kal a kaa Horeb, Irikoy tondo do.

⁹Der gikk han inn i hulen* og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? / {* 2MO 33, 22.}

⁹ A zumbu noodin tondi guusu fo ra. Kala Rabbi sanno kaa a do ka ne a se: «Ya nin Iliya, ifo no ni goono ga te ne?»

¹⁰Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.

¹⁰ A ne: «Ay na canse te gumo Rabbi Irikoy Kundeykoyo se, zama Israyla izey na ni sappa furu, i na ni sargay feemey zeeri, i na ni annabey mo wi da takuba. Ay mo, ay hinne no ka cindi. I goono g'ay fundo mo ceeci, ngey m'a kaa.»

¹¹Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet;

¹¹ Rabbi ne a se: «Fatta ka kay tondo boŋ Rabbi jine.» Kala Rabbi go, a bisa! Haw gaabikooni beeri fo mo na tondey kortu-kortu ka tondi daarey bagu-bagu Rabbi jine, amma Rabbi si hawo ra. Hawo banda koyne, kala laabu zinjiyaŋ te, amma Rabbi si laabu zinjiyaŋo ra.

¹²og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen.

¹² Laabu zinjiyaŋo banda koyne, kala danji, amma Rabbi si danjo ra. Danjo banda kala jinde baana-baano kaŋ sinda gaabi.

¹³Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?

¹³ Waato kaŋ Iliya maa woodin binde, kal a na nga moyduma daabu da nga daabiro. A fatta ka kay guuso meyo gaa. Kala jinde fo mo go kaŋ kaa a do ka ne a se: «Iliya, ifo no ni goono ga te neewo?»

¹⁴Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet.

¹⁴ A ne: «Ay na canse te gumo Rabbi Irikoy Kundeykoyo se, zama Israyla izey na ni sappa furu, i na ni sargay feemey zeeri, i na ni annabey mo wi da takuba. Ay mo, ay hinne no ka cindi. I goono g'ay fundo mo ceeci, ngey m'a kaa.»

¹⁵Da sa Herren til ham: Gå tilbake igjen og ta veien til ørkenen ved Damaskus og gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!

¹⁵ Kala Rabbi ne a se: «Ma ye ka ye ni ce banda ka koy hala Damaskos saajo ra. Da ni to noodin, ni ma ji soogu Hazayel boŋ a ma ciya Suriya bonkooni.

¹⁶Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

¹⁶ Nimsi izo Yehu mo, ni ga ji soogu a boŋo gaa a ma ciya Israyla bonkooni. Safat izo Iliyasu mo, Abel-Mehola kwaara boro, nga mo ni ga ji soogu a boŋ a ma ciya annabi ni nango ra.

¹⁷Og det skal gå så, at den som slipper unda Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unda Jehus sverd, skal Elisa drepe.

¹⁷ A ga ciya mo boro kulu kaŋ na Hazayel takuba yana, Yehu g'a wi. Nga kaŋ na Yehu takuba yana mo, Iliyasu g'a wi.

¹⁸Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.

¹⁸ Kulu nda yaadin, ay na alboro zambar iyye cindi ay boŋ se Israyla ra, kangey kulu kaŋ yaŋ mana sombu ka sududu Baal se, da meyey kulu kaŋ yaŋ man'a sunsum mo.»

¹⁹Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.

¹⁹ A binde tun noodin ka koy ka Safat izo Iliyasu gar, A goono ga far da haw hinka-hinka hala iway cindi hinka nga jine. A go mo iway cindi hinkanta banda. Iliya mo bisa ka koy kal a do haray, ka nga daabiro catu a boŋ.

²⁰Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig?

²⁰ Iliyasu mo na hawey naŋ ka zuru ka Iliya gana. A ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay m'ay baabo d'ay nyaŋo garbey sunsum jina, gaa no ay ma kaa ka ni gana.» Iliya ne a se: «Kala ni ma bare ka ye, zama ifo no ay te ni se?»

²¹Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser* og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham. / {* dem han hadde pløid med.}

²¹ Kal a bare ka fay d'a ganayaŋ. A na haw hinka sambu k'i dumbu-dumbu. A n'i hina da hawey jinayey bundey ka no jama se hal i ŋwa. Gaa no a tun ka Iliya gana ka te a se zanka.