¹Kongen i Syria Benhadad samlet hele sin hær, og to og tretti konger fulgte ham med hester og vogner; og han drog op og kringsatte Samaria og stred mot det.

¹ Kala Suriya bonkoono Ben-Hadad na nga wongu marga kulu margu. Koy waranza cindi hinka go a banda da bariyaŋ da torkoyaŋ. A binde kaaru ka wongu daaga sinji Samariya se k'a wongu.

²Og han sendte bud inn i byen til Akab, Israels konge,

² A na diyayaŋ donton Israyla bonkoono Ahab gaa, hala kwaara ra. I ne a se: «Haŋ kaŋ Ben-Hadad ci, a ne way:

³og lot si til ham: Så sier Benhadad: Ditt sølv og ditt gull hører mig til, og de vakreste av dine hustruer og barn hører og mig til.

³ Ni nzarfo da ni wura ay wane yaŋ no. Ni wandey kaŋ ga boori nda ikulu da ni izey mo, ay wane yaŋ no.»

⁴Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre konge! Jeg og alt hvad mitt er, hører dig til.

⁴ Israyla bonkoono tu ka ne: «Ni ciyaŋo boŋ yaadin no, ay koyo, ya bonkoono. Ay ya ni wane no, da hay kulu kaŋ go ay se.»

⁵Men sendebudene kom igjen og sa: Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til dig og lot si: Ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn skal du gi mig.

⁵ Kala diyey ye ka kaa koyne ka ne: «Haŋ kaŋ Ben-Hadad ci neeya: Sikka si ay na sanni donton ni gaa ka ne ni g'ay no ni nzarfo da ni wura da ni wandey da ni izey.

⁶Men imorgen ved denne tid sender jeg mine tjenere til dig, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres huser, og alt som er dine øines lyst, skal de ta og føre bort med sig.

⁶ Amma ay g'ay tamey donton ni do suba mãsancine. I ga ni windo da ni tamey windey fisi. A ga ciya mo, ni hari kaana kulu, i g'a sambu ngey kambey ra ka dira nd'a.»

⁷Da kalte Israels konge alle landets eldste til sig og sa: Nu ser I vel grant at han bare vil oss ondt! Han sendte bud til mig og krevde mine hustruer og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.

⁷ Waato din gaa no Israyla bonkoono na laabo arkusey kulu margu ka ne i se: «Ay ga araŋ ŋwaaray no, wa guna mate kaŋ cine boro wo goono ga hasaraw ceeci nd'a, zama a donton ay gaa ka ne ya nga no ay wandey d'ay izey d'ay nzarfo d'ay wura. Ay mana ganj'a mo.»

⁸Da sa alle de eldste og alt folket til ham: Du må ikke høre på ham og ikke gi efter.

⁸ Kala arkusey kulu da jama mo ne a se: «Ma si maa, ma si yadda mo.»

⁹Så sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Med dette svar vendte sendebudene tilbake til ham.

⁹ Woodin se binde a donton Ben-Hadad diyey gaa ka ne: «Kala araŋ ma ci koyo ay bonkoono se ka ne: ‹Hay kulu kaŋ ni jin ka donton ay, ni bannya se a ma te, kal ay m'a te, amma ay si hin ka woone wo te.› » Diyey binde tun ka dira. I ye ka kaa ka kand'a se sanni.

¹⁰Da sendte Benhadad atter bud til ham og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om Samarias støv skal kunne fylle nevene på alt det folk som er i mitt følge.

¹⁰ Ben-Hadad donton a gaa ka ne: «Iri de-koyey m'ay laali, hala day Samariya laabo to ka wasa jama se kaŋ go ay banda i ma ngey kambey toonandi.»

¹¹Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulde den som binder sverdet om sig, rose sig lik den som løser det av sig!

¹¹ Israyla bonkoono tu ka ne: «Wa ci a se: Boro kaŋ goono ga nga wongu kwaayo haw, a ma si fooma sanda boro kaŋ goono g'a feeri cine.»

¹²Da Benhadad hørte dette svar, mens han selv og kongene satt og drakk i løvhyttene, sa han til sine menn: Still eder op! Og de stilte sig op imot byen.

¹² A ciya binde, waati kaŋ Ben-Hadad maa sanni woodin a go baji haŋyaŋ gaa, nga nda koyey, bukkey ra. Kal a ne nga tamey se: «Wa soola!» Kal i na daaga sinji zama i ma birno wongu.

¹³Da trådte en profet frem til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Ser du hele denne store mengde? Jeg gir den idag i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.

¹³ Kala annabi fo maan Israyla bonkoono Ahab do ka ne: «Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Ni di wongu marga bambata wo kulu? Guna, hunkuna ay g'a daŋ ni kambe ra. Ni ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.»

¹⁴Akab spurte: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved landshøvdingenes menn. Så spurte han: Hvem skal begynne striden? Han svarte: Du selv.

¹⁴ Ahab ne: «May do no?» A ne: «Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Laabo jine borey arwasey kambey ra no.» Gaa no bonkoono ne: «May no ga jin ka sintin ka wongu haw?» Annabo tu ka ne: «Nin.»

¹⁵Så mønstret han landshøvdingenes menn, og de var to hundre og to og tretti; og efter dem mønstret han alt folket - alle Israels barn - syv tusen mann.

¹⁵ Saaya din a na laabukoyey wane arwasey margu. I to boro zangu hinka nda waranza cindi hinka. I banda a na jama kulu margu, sanda Israyla izey kulu, boro zambar iyye no.

¹⁶De drog ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk sig drukken i løvhyttene med de to og tretti konger som var kommet ham til hjelp.

¹⁶ Wayna go zaari bindi kaŋ i fatta. Amma Ben-Hadad goono ga haŋ hal a bugu bukkey ra, nga nda koyey, koy waranza cindi hinka din kaŋ yaŋ goono g'a gaa.

¹⁷Landshøvdingenes menn drog først ut; Benhadad sendte folk ut for å speide, og de meldte ham at det hadde draget krigsfolk ut fra Samaria.

¹⁷ Laabukoyey arwasey sintin ka fatta. Ben-Hadad mo donton ka hã. Kal i ne a se: «Boro fooyaŋ go no kaŋ yaŋ fun Samariya.»

¹⁸Da sa han: Enten de har draget ut i fredelig øiemed, eller de har draget ut til strid, så grip dem levende!

¹⁸ A ne: «D'i kaa baani se, w'i di da fundi. Wala mo d'i kaa wongu se no, w'i di da fundi.»

¹⁹Så drog de da ut fra byen, landshøvdingenes menn og hæren som fulgte dem,

¹⁹ Yaadin no afooyaŋ fun kwaara ra, sanda laabukoyey arwasey da wongu marga kaŋ go i banda.

²⁰og de hugg ned hver sin mann; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen i Syria, slapp unda på en hest sammen med nogen ryttere.

²⁰ I boro kulu na nga bora wi, Suriyancey binde zuru. Israyla borey go g'i gana. Suriya bonkoono Ben-Hadad mo zuru ka yana bari boŋ, nga nda bari-kari fooyaŋ.

²¹Så drog Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene og voldte et stort mannefall blandt syrerne.

²¹ Israyla bonkoono mo fatta ka bariyey da wongu torkey kar, ka Suriyancey wi da wiyaŋ bambata.

²²Da trådte profeten frem til Israels konge og sa til ham: Gå nu i gang med å ruste dig og tenk vel over hvad du skal gjøre! For til næste år vil kongen i Syria igjen dra op imot dig.

²² Gaa no annabo din maan Israyla bonkoono gaa ka ne a se: «Ma koy ka ni laabo gaabandi. Ma te laakal mo ka di haŋ kaŋ ni ga te, zama jiiro bareyaŋ Suriya bonkoono ga kande ni gaa wongu.»

²³Men syrerkongens tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor vant de over oss; men strider vi med dem på sletten, da vinner vi sikkert over dem.

²³ Suriya bonkoono tamey ne a se: «I Irikoyo ya tondey ra irikoy no. Woodin se no i bisa iri gaabi. Amma naŋ iri ma wongu nd'ey gooro batama ra. Yaadin gaa sikka si iri ga bis'ey gaabi.

²⁴Gjør nu således: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted!

²⁴ Kala binde ni ma woone te: Ma laabukoyey ganandi i afo kulu nga nango ra. Ma wongu marga jine boroyaŋ daŋ i nangey ra.

²⁵Og få dig så selv en hær som er like så stor som den du mistet, og like så mange hester og vogner, og la oss så stride med dem på sletten! Da vinner vi sikkert over dem. Og han lyttet til deres råd og gjorde så.

²⁵ Ma ye ka wongu marga fo margu koyne, sanda wo kaŋ daray ni se din cine. Ma bariyey kabu, bari banandi, torko mo, torko banandi. Iri ma wongu nd'ey gooro batama ra. Sikka si iri ga bis'ey gaabi.» Kala bonkoono na laakal ye i sanno gaa ka woodin te mo.

²⁶Året efter mønstret Benhadad syrerne og drog frem til Afek for å stride mot Israel.

²⁶ A ciya binde, jiiro baranta, kala Ben-Hadad na Suriyancey margu ka ziji ka koy Afek, zama nga ma Israyla wongu se.

²⁷Og Israels barn blev mønstret og forsynt med levnetsmidler og drog ut imot dem; og Israels barn leiret sig midt imot dem som to små gjeteflokker, men syrerne opfylte landet.

²⁷ I na Israyla izey margu ka hindoonayyaŋ te i se, i koy mo ka wongu nd'ey. Israyla izey binde na ngey gata sinji i jine, danga hincin kali kayna hinka, amma Suriyancey na batama toonandi.

²⁸Da trådte den Guds mann frem og sa til Israels konge: Så sier Herren, sa han: Fordi syrerne har sagt: Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, så vil jeg gi hele denne store mengde i din hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren.

²⁸ Kala Irikoy bora maan ka salaŋ Israyla bonkoono se ka ne: «Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Za kaŋ Suriyancey ne Rabbi ya tondey ra irikoy no, amma manti gooro batama irikoy no, woodin se no ay ga jama marga bambata wo kulu daŋ ni kambe ra. Araŋ ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.»

²⁹Så lå de nu i leir midt imot hverandre i syv dager. På den syvende dag kom det til strid, og Israels barn hugg på én dag ned hundre tusen mann fotfolk av syrerne.

²⁹ I go margante ka care do haray guna hala jirbi iyye. I jirbi iyyanta hane day, i na wongo sintin. Israyla izey na Suriyancey sooje zambar zangu wi zaari folloŋ ra.

³⁰Og de som blev tilbake, flyktet til Afek og inn i byen; men muren falt ned over de syv og tyve tusen mann som var blitt tilbake. Benhadad flyktet også og kom inn i byen og sprang fra kammer til kammer.

³⁰ Amma cindey zuru ka koy Afek ka furo kwaara ra. Kwaara cinaro mo kaŋ boro zambar waranka cindi iyye kaŋ yaŋ cindi boŋ. Ben-Hadad mo zuru ka furo kwaara ra ka tugu lokoto fo ra.

³¹Da sa hans tjenere til ham: Vi har hørt at kongene av Israels hus er milde konger; la oss legge sekk om våre lender og rep om våre hoder og gå ut til Israels konge! Kanskje han lar dig få leve!

³¹ Kal a tamey ne a se: «Guna sohõ iri goono ga maa baaru, i ne Israyla bonkooney ya suujikoyyaŋ no. Iri ga ni ŋwaaray binde, ma naŋ iri ma bufuyaŋ daŋ iri cantey gaa, iri ma korfoyaŋ daŋ iri boŋey gaa, iri ma fatta ka koy Israyla bonkoono do. Hambara a ga ni fundo faaba.»

³²Så bandt de sekk om sine lender og rep om sine hoder, og da de kom til Israels konge, sa de: Din tjener Benhadad sier: La mig få leve! Han svarte: Er han ennu i live? Han er min bror.

³² I binde na bufuyaŋ haw ngey cantey gaa, ka korfoyaŋ daŋ ngey boŋey gaa, ka kaa Israyla bonkoono do ka ne: «Ni tamo Ben-Hadad ne: ‹Ay ga ni ŋwaaray, m'ay naŋ ya funa.› » Bonkoono ne: «A gonda fundi hala hõ no? Ay nya-ize no.»

³³Mennene tok dette for et godt varsel, og de søkte straks å få et ord fra ham som kunde vise om han mente det så, og de sa: Ja, Benhadad er din bror. Da sa han: Gå og hent ham! Så kom Benhadad ut til ham, og han lot ham stige op i sin vogn.

³³ Borey din binde na sanno himandi sanda alaama. I ye ka waasu zama ngey ma maa hala yaadin no a bina ra. I ne: «Ni nya-izo Ben-Hadad no.» Gaa no Ahab ne: «Wa koy ka kand'a.» Kala Ben-Hadad fatta ka koy a do. Bonkoono mo n'a daŋ a ma kaaru torko boŋ.

³⁴Og Benhadad sa til ham: De byer som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan gjøre dig gater i Damaskus, likesom min far gjorde i Samaria. Og jeg [sa Akab] vil på det vilkår gi dig fri. Så inngikk han et forbund med ham og gav ham fri.

³⁴ Ben-Hadad mo ne a se: «Kwaarey kaŋ ay baaba ta ni baaba gaa, ay wo g'i yeti. Ni ga fondoyaŋ te ni boŋ se Damaskos ra, sanda mate kaŋ cine ay baaba te Samariya ra.» Ahab ne: «Ay mo ga ni naŋ ni ma koy, alkawli woodin boŋ.» A binde sappe nd'a k'a taŋ.

³⁵Men en av profetenes disipler sa på Herrens bud til en annen: Slå mig! Men mannen vilde ikke slå ham.

³⁵ Kala annabey izey boro fo ne nga cala se, «Rabbi ciyaŋ boŋ, ay ga ni ŋwaaray, ni m'ay kar.» Bora binde wangu k'a kar.

³⁶Da sa han til ham: Fordi du ikke lød Herrens røst, så skal en løve drepe dig, når du går bort fra mig. Og da han gikk fra ham, kom en løve imot ham og drepte ham.

³⁶ A ne a se: «Za kaŋ ni mana maa Rabbi sanno se, guna, ni ne tunanta ka fun ay do, muusu beeri ga ni kar ka wi.» A do tunanta, kala muusu n'a gar k'a wi.

³⁷Så møtte han en annen mann og sa: Slå mig! Og mannen slo ham så han blev såret.

³⁷ Annabo ye ka boro fo gar koyne ka ne bora se: «Ay ga ni ŋwaaray, m'ay kar.» Bora binde n'a kar. A karyaŋo ra binde bora n'a maray.

³⁸Derefter gikk profeten og stilte sig på veien for å møte kongen; men han gjorde sig ukjennelig ved å legge et bind over sine øine.

³⁸ Annabo din binde tun ka koy ka bonkoono batu fonda gaa. A na nga boŋ barmay zama a na nga boŋtobay didiji nga moy gaa.

³⁹Da nu kongen kom forbi, ropte han til kongen: Din tjener hadde draget ut og var med i striden; men i det samme kom det en mann frem som førte en annen mann til mig og sa: Ta vare på denne mann! Blir han borte, skal ditt liv trede i stedet for hans liv, eller også skal du betale mig en talent sølv.

³⁹ Kaŋ bonkoono goono ga bisa, annabo na jinde sambu bonkoono gaa ka ne: «Ay, ni tamo, furo wongu bindi ra no. Boro fo go no kaŋ kamba ka kand'ay se boro fo ka ne: ‹Ma haggoy da boro wo. Mate kulu kaŋ no d'a daray, ni fundo ga ciya a fundo banandi, wala mo ni ma nzarfu kilo waytaaci cindi gu cine bana.›

⁴⁰Men din tjener hadde noget å gjøre her og der, og så blev mannen borte. Da sa Israels konge til ham: Du har din dom; du har selv felt den.

⁴⁰ Waati kaŋ ay, ni bannya, ay goono ga muraaduyaŋ te nangu-nangu, kala bora din daray.» Kala Israyla bonkoono ne a se: «Ya-cine no ni ciito bara nd'a. Ni na ciito dumbu ni boŋ se.»

⁴¹Da skyndte han sig og tok bindet fra øinene, og Israels konge kjente ham og så at han var en av profetene.

⁴¹ Kala annabo cahã ka boŋtoba kaa nga moy gaa, Israyla bonkoono mo n'a bay, kaŋ annabey ra no a go.

⁴²Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot den mann som jeg hadde lyst i bann, slippe dig av hendene, så skal ditt liv trede i stedet for hans liv og ditt folk i stedet for hans folk.

⁴² Annabo ne a se: «Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Za kaŋ ni naŋ boro kaŋ ay na halaciyaŋ waadu a boŋ a ma koma ka fun ni kambe ra, woodin se binde ni fundo ga ciya a fundo banandi, ni jama mo a jama banandi.»

⁴³Så drog Israels konge hjem mismodig og harm og kom til Samaria.

⁴³ Israyla bonkoono binde koy nga kwaara da bine tiŋay kaŋ kaani si no. Samariya no a kaa.