1Nogen tid efter hendte det som nu skal fortelles: Jisre'elitten Nabot hadde en vingård i Jisre'el ved siden av et slott som tilhørte Akab, kongen i Samaria.
1 Hayey din banda Nabot Yezreyel bora gonda reyzin* kali Yezreyel ra, Samariya bonkoono Ahab faada jarga.
2Akab talte med Nabot og sa: Gi mig din vingård, så jeg kan ha den til kjøkkenhave! For den ligger tett ved mitt hus. Jeg vil gi dig en bedre vingård i stedet for den; eller om du så synes, vil jeg gi dig så meget i penger som den er verd.
2 Kala Ahab salaŋ Nabot se ka ne: «Ay no ni reyzin kalo a ma ciya ay wane foy jiney kali, zama a ga maan ay windo. Ay mo ya ni no kaliyaŋ kaŋ boori ka bisa ni wano wo, wala mo da ni ga ba, ay m'a darza bana ni se da nooru.»
3Men Nabot svarte: Herren la det være langt fra mig å gi dig min fedrene arv.
3 Nabot ne Ahab se: «Rabbi m'ay waa d'ay m'ay kaayey tubo no ni se.»
4Så gikk Akab hjem mismodig og harm for det svar jisre'elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi dig min fedrene arv. Og han la sig på sin seng og vendte ansiktet bort og vilde ikke ete.
4 Ahab furo nga fuwo ra da bine tiŋay kaŋ kaani si no, Yezreyel bora Nabot sanno se kaŋ a ci a se, zama a ne: «Ay s'ay baaba tubu kalo no ni se.» Kal a kani nga daaro boŋ ka nga moyduma bare ka wangu ka ŋwa.
5Da kom hans hustru Jesabel inn til ham, og hun spurte ham: Hvorfor er du så mismodig og vil ikke ete?
5 Amma a wande Yezabel kaa a do ka ne a se: «Ifo se no ni bine sara ya-cine, hala ni si ŋwa?»
6Han svarte: Jeg talte med jisre'elitten Nabot og sa til ham: Gi mig din vingård for penger, eller om du ønsker, vil jeg gi dig en annen vingård i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi dig min vingård.
6 A ne wando se: «Zama ay salaŋ Yezreyel bora Nabot se ka ne a se: ‹Ma ni reyzin kalo neera ay se. Da manti yaadin mo no, da ni ga ba, ay ga ni no kalo wo banandi.› Amma a tu ka ne ay se: ‹Ay s'ay kalo no ni se!› »
7Da sa hans hustru Jesabel til ham: Du får nu vise at du er konge over Israel; stå op, et og vær vel til mote! Jeg skal sørge for at du får jisre'elitten Nabots vingård.
7 Kala a wando Yezabel ne a se: «Sohõ manti nin no goono ga Israyla may bo? Tun ka ŋwa, ni bina ma farhã mo. Ay ga ni no Yezreyel bora Nabot reyzin kalo.»
8Så skrev hun et brev i Akabs navn og satte segl på det med hans signetring; og hun sendte brevet til de eldste og fornemste i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
8 Waybora mo na tirayaŋ hantum Ahab maa boŋ, ka bonkoono kawaatimo kar i gaa ka tirey samba i ma koy arkusey da koy kayney do kaŋ yaŋ ngey da Nabot go care banda kwaara ra.
9Og i brevet skrev hun således: Utrop en faste og la Nabot sitte øverst blandt folket,
9 Tirey ra a hantum ka ne: «Wa mehaw fe ka Nabot daŋ jama jine.
10og la to onde menn sitte midt imot ham, sa de kan vidne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen. Før ham så ut og sten ham ihjel!
10 I ma boro hinka suuban boro yaamey ra, i ma furo a jine ka seeda a boŋ ka ne: ‹Ni na Irikoy da bonkoono mo kayna.› Gaa no i ma kond'a taray k'a catu-catu nda tondiyaŋ kal a ma bu.»
11Og mennene i byen, de eldste og fornemste som bodde i hans by, gjorde som Jesabel hadde sendt dem bud om, således som det var skrevet i det brev hun hadde sendt dem.
11 Ngey din, a kwaara borey binde, danga arkusey da jine borey kaŋ goono ga goro a kwaara ra, i te sanda mate kaŋ Yezabel donton i se, mate kaŋ cine i hantum tirey ra din boŋ, kaŋ a samba i se.
12De utropte en faste og lot Nabot sitte øverst blandt folket,
12 I na mehaw fe ka Nabot daŋ borey jine.
13og de to onde menn kom og satte sig midt imot ham; og de onde menn vidnet mot Nabot i folkets påhør og sa: Nabot har bannet Gud og kongen. Og de førte ham utenfor byen og stenet ham ihjel.
13 Kala boro hinka din, boro yaamey kaa ka goro a jine. Boro yaamey din binde na seeda no a boŋ, sanda Nabot boŋ nooya, jama jine. I ne: «Ni na Irikoy da bonkoono kulu kayna.» Woodin banda i konda Nabot birno banda taray k'a catu-catu nda tondiyaŋ kal a bu.
14Så sendte de bud til Jesabel og lot si: Nabot er blitt stenet og er død.
14 Waato din gaa i donton ka ci Yezabel se ka ne: «I na Nabot catu-catu nda tondiyaŋ, a bu mo.»
15Med det samme Jesabel hørte at Nabot var blitt stenet og var død, sa hun til Akab: Stå op og ta jisre'elitten Nabots vingård i eie, den som han ikke vilde la dig få for penger! For Nabot lever ikke lenger; han er død.
15 A ciya binde, waato kaŋ Yezabel maa baaru kaŋ i na Nabot catu-catu nda tondiyaŋ kal a bu, kala Yezabel ne Ahab se: «Tun ka Yezreyel bora Nabot reyzin* kalo kaŋ a wangu ka neera ni se da nooru din tubu, zama Nabot sinda fundi, amma buuko no.»
16Da Akab hørte at Nabot var død, stod han op for å gå ned til Jisre'elitten Nabots vingård og ta den eie.
16 A ciya binde, waati kaŋ Ahab maa Nabot buuyaŋo baaru, kala Ahab tun zama nga ma zulli ka koy Yezreyel bora Nabot reyzin kalo do, nga m'a ta se.
17Men Herrens ord kom til tisbitten Elias, og det lød således:
17 Kala Rabbi sanno kaa Iliya Tisbi bora do ka ne:
18Gjør dig rede og gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria! Nu er han i Nabots vingård; han er gått der ned for å ta den i eie.
18 «Tun ka zumbu ka Israyla bonkoono Ahab kubay, nga kaŋ go Samariya da goray. Guna, a go Nabot reyzin kalo ra, naŋ kaŋ a koy zama nga m'a tubo ta.
19Og du skal tale således til ham: Så sier Herren: Har du nu både myrdet og arvet? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.
19 Ni ma salaŋ a se ka ne: Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Ni wi ka tubu ŋwa no, wala? Ni ma salaŋ a se koyne ka ne: Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: To, nango kaŋ hansey na Nabot kuro loogu din, hansey ga ni mo kuro loogu noodin, oho, ni bumbo wano.»
20Men Akab sa til Elias: Har du funnet mig, du min fiende? Han svarte: Ja, jeg har funnet dig, fordi du har solgt dig til å gjøre hvad ondt er i Herrens øine.
20 Ahab ne Iliya se: «Ni n'ay kaa taray nooya, ya nin ay ibara?» Iliya tu ka ne: «Ay na ni kaa taray no, zama ni na ni boŋ neera goy laalo teeyaŋ se Rabbi jine.
21Derfor vil jeg føre ulykke over dig og feie efter dig og utrydde alle menn i Akabs hus, både myndige og umyndige i Israel,
21 Guna, ay go ga laaliyaŋ candi ka kande ni boŋ. Ay ga ni haabu-haabu parkatak, ay ma ize alboro kulu alandaaba Ahab se, ngey kaŋ yaŋ goono ga daabu da ngey kaŋ yaŋ go taŋante Israyla ra.
22og jeg vil gjøre med ditt hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus og med Baesas, Akias sønns hus, fordi du har vakt min harme, og fordi du har fått Israel til å synde.
22 Ay ga ni windo ciya mo sanda Yerobowam Nebat izo windo cine, da Ahiya izo Baasa windo cine, zukuyaŋo kaŋ ni n'ay bina zuku nd'a se. Ni na Israyla daŋ i ma zunubi te mo.»
23Også om Jesabel har Herren talt og har sagt: Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre'els voll.
23 Yezabel ciine ra mo, Rabbi ne: «Hansiyaŋ ga Yezabel ŋwa Yezreyel laabo me gaa.
24Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære.
24 Boro kaŋ bu Ahab do haray kwaara ra, hansey g'a ŋwa. Boro kaŋ bu saajo ra mo, beene curey g'a ŋwa.»
25Det har aldri vært nogen som Akab, han som solgte sig til å gjøre hvad ondt var i Herrens øine, fordi hans hustru Jesabel egget ham.
25 Amma Ahab cine si no kaŋ na nga boŋ neera nga ma goy laalo te Rabbi jine, mate kaŋ a wande Yezabel n'a tuti.
26Hans ferd var overmåte vederstyggelig; han fulgte de motbydelige avguder, aldeles som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for Israels barn.
26 A na fanta goy te mo gumo tooru ganayaŋ ra, hay kulu kaŋ Amorancey ga te boŋ, ngey kaŋ yaŋ Rabbi tuti ka hibandi ka kaa Israyla izey jine.
27Men da Akab hørte hvad Elias sa, sønderrev han sine klær og la sekk om sitt legeme og fastet; og han sov i sekk og gikk stille omkring.
27 A ciya binde, waato kaŋ Ahab maa sanney din, kal a na nga bankaaray tooru-tooru, ka bufu daŋ nga gaahamo gaa, ka fay da ŋwaari, ka kani bufo ra. A soobay ka dira kayna-kayna.
28Da kom Herrens ord til tisbitten Elias, og det lød således:
28 Kala Rabbi sanno kaa Tisbi bora Iliya do ka ne:
29Har du sett at Akab har ydmyket sig for mig? Fordi han har ydmyket sig for mig, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus.
29 «Ni di mate kaŋ cine Ahab goono ga nga boŋ kaynandi nd'a ya-cine ay jine? Za kaŋ a na nga boŋ kaynandi ay jine, ay si kande masiiba nga din jihaado ra. Kal a izo jihaadi ra no ay ga kande masiiba din a dumo boŋ.»