1Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes' menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig.
1 Waato din cine no Nahas, Amon bora tun ka wongu nda Yabes-Jileyad. A na gata sinji i se. Yabes alborey kulu ne Nahas se: «Iri ma sappe, iri ga may ni se.»
2Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel.
2 Amma Nahas, Amon bora ne i se: «Woone boŋ no ay g'a ta araŋ se: ay m'araŋ kamba ŋwaari moy kulu looti, ay mo ya naŋ woodin ma ciya wowi hari Israyla kulu se.»
3Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig.
3 Kala Yabes arkusey ne a se: «M'iri no jirbi iyye, zama iri ma diyayaŋ donton Israyla hirro kulu me. D'iri mana du faabako kulu, waato din gaa no iri ga fatta ka koy ni do.»
4Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt.
4 Waato din gaa no diyey din kaa Jibeya, Sawulu wano. I na sanney wo dede borey hangey ra. Jama kulu binde na ngey jindey sambu ka hẽ.
5I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.
5 Sawulu binde go hawyaŋ banda ga kaa ka fun saajo ra. Sawulu ne: «Ifo no ka du borey kaŋ i goono ga hẽ?» I na sanno kaŋ Yabes borey kande dede Sawulu se.
6Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig.
6 Kaŋ Sawulu maa sanney din, kala Irikoy Biya kaa a boŋ da hin, a bine tunyaŋo koroŋ gumo mo.
7Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann.
7 A na haw hinka sambu _k'i wi|_ k'i dumbu-dumbu, ka diyayaŋ donton i ma koy Israyla hirrey kulu me. A ne: «Boro kulu kaŋ mana fatta ka Sawulu nda Samuwila gana, ya-cine no i ga te a hawey se.» Kala Rabbi humburkumay kaa jama kulu gaa hal i fatta danga day boro folloŋ no.
8Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.
8 I n'i kabu Bezek ra. Israyla izey binde te boro zambar zangu hinza, Yahuda borey mo boro zambar waranza.
9Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade,
9 I ne diyey kaŋ yaŋ kaa se: «Ya-cine no ni ga ci Yabes-Jileyad borey se: ‹Suba hala wayna ga koroŋ, araŋ ga du faaba.› » Diyey mo ye ka kaa ka ci Yabes borey se, ngey mo farhã.
10og de sa [til ammonittene]: Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt!
10 Yabes borey binde ne Nahas borey se: «Suba iri ga fatta ka kaa araŋ do, araŋ ma te iri se haŋ kaŋ araŋ ga ba kulu.»
11Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem.
11 Suba binde, kala Sawulu na borey fay jama hinza. I kaa gata bindi ra za nda hinay, mo boyaŋ jina. I na Amonancey kar kal a koy ka to wayna dungay. A ciya binde, borey kaŋ yaŋ cindi kar ka say-say, kal i si di baa boro hinka nangu folloŋ ra.
12Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem.
12 Kala jama ne Samuwila se: «Man bora kaŋ ne: ‹Sawulu no g'iri may?› I ma kande alborey din zama iri m'i wi.»
13Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier.
13 Amma a ne: «I si boro kulu wi zaari woone ra, zama hunkuna Rabbi no ka kande faaba Israyla se.»
14Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der!
14 Gaa no Samuwila ne jama se: «Wa kaa, iri ma koy Jilgal. Iri ma koytara tajandi noodin.»
15Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig.
15 Jama kulu binde koy Jilgal. Noodin no i na Sawulu didiji bonkooni Rabbi jine Jilgal ra. Noodin mo no i na saabuyaŋ sargayyaŋ no Rabbi jine. Sawulu nda Israyla alborey kulu farhã noodin mo gumo.