¹Da sa Samuel til hele Israel: Nu har jeg lydt eder i alt hvad I har sagt til mig, og satt en konge over eder.

¹ Samuwila ne Israyla jama kulu se «Wa guna, ay n'araŋ sanney hangan ka maa hay kulu kaŋ araŋ ci ay se, hal ay na bonkooni daŋ araŋ se.

²Sa har I nu kongen til fører for eder; men jeg er gammel og grå, så I nu har mine sønner iblandt eder. Jeg har vært fører for eder fra min ungdom like til denne dag.

² A go no mo sohõ, bonkoono ga dira araŋ jine. Ay mo za kaŋ ay go sohõ ay zeen, ay te hamni kwaaray. Ay izey mo neeya, i go araŋ banda. Ay mo, za ay go arwasu ay goono ga dira araŋ banda hala ka kaa sohõ.

³Her står jeg! Vidne nu mot mig for Herren og for hans salvede: Er det nogen jeg har fratatt hans okse eller hans asen? Er det nogen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det nogen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulde lukke mine øine til for noget? Om så er, vil jeg gi eder vederlag for det.

³ Ay neeya, wa seeda ay boŋ Rabbi d'a wane suubananta mo jine, may haw no ay kom? May farka no ay kom? May no ay zamba? May no ay kankam baa ce fo? May kambe ra no ay na me-daabu ta hal ay m'ay moy daabu nda woodin? Ay, kal ay m'a yeti araŋ se.»

⁴De svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot noget av nogen.

⁴ I ne: «Ni mana iri zamba, ni mana iri kankam, ni mana hay fo kulu ta boro fo kambe ra.»

⁵Da sa han til dem: Herren er vidne mot eder, og hans salvede er vidne på denne dag at I ikke har funnet noget hos mig. Folket svarte: Ja, han er vidne.

⁵ A ne i se: «Rabbi no ga ti seeda araŋ boŋ, a suubananta mo seeda no hunkuna: araŋ mana hay kulu gar ay kamba ra.» I ne: «Nga no ga ti seeda.»

⁶Da sa Samuel til folket: Ja, Herren er vidne, han som lot Moses og Aron stå frem, og som førte eders fedre op fra Egyptens land.

⁶ Samuwila ne jama se: «Rabbi no ka Musa nda Haruna sinji, a n'araŋ kaayey kaa Misira laabo ra mo.

⁷Kom nu frem her, så vil jeg gå i rette med eder for Herrens åsyn om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot eder og eders fedre.

⁷ Sohõ binde wa kay siw! hala ay ma kande araŋ se sanni Rabbi jine, goy adilantey* kulu boŋ kaŋ yaŋ a goy araŋ d'araŋ kaayey se.

⁸Da Jakob var kommet til Egypten, ropte eders fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, og de førte eders fedre ut av Egypten og lot dem bosette sig i dette land.

⁸ Waato kaŋ cine Yakuba kaa Misira ra, kaŋ araŋ kaayey hẽ Rabbi gaa mo, saaya din no Rabbi na Musa nda Haruna donton. I n'araŋ kaayey kaa Misira ra k'i daŋ i ma goro nango wo ra.

⁹Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i Siseras, Hasors hærførers hånd og i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; alle disse stred imot dem.

⁹ Amma i dinya Rabbi ngey Irikoyo. Nga mo n'i neera Sisera, Hazor marga jine bora kambe ra, da Filistancey kambe ra, da Mowab bonkoono kambe ra mo hal i wongu nd'ey.

¹⁰Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet! Vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Astarte-billedene; men redd oss nu av våre fienders hånd, så vil vi tjene dig!

¹⁰ Kala i hẽ Rabbi gaa ka ne: ‹Iri na zunubi te, za kaŋ iri dinya Rabbi, hal iri may mo Baaley da Astarot se. Amma sohõ ni m'iri faaba iri ibarey kambe. Iri mo, iri ga may ni se.›

¹¹Så sendte Herren Jerubba'al og Bedan* og Jefta og Samuel og reddet eder av eders fienders hånd rundt omkring, så I kunde bo trygt. / {* rimeligvis Barak, DMR 4, 6.}

¹¹ Rabbi mo na Yerub-Baal donton, da Bedan, da Yefta, da Samuwila. A n'araŋ faaba araŋ ibarey gaa kuray kulu. Araŋ n'araŋ goray te baani samay mo.

¹²Men da I så at Nahas, Ammons barns konge, kom imot eder, sa I til mig: Nei, en konge skal råde over oss - enda Herren eders Gud var eders konge.

¹² Waato kaŋ araŋ di Nahas, Amon izey bonkoono, nga mo fatta araŋ gaa, kal araŋ ne ay se: ‹Abada! Kala day i ma bonkooni daŋ, a m'iri may.› A go mo, Rabbi araŋ Irikoyo no ga ti araŋ bonkoono!

¹³Her er nu kongen som I har valgt - som I har bedt om; Herren har satt en konge over eder.

¹³ Sohõ binde, bonkoono kaŋ araŋ suuban kaŋ araŋ ceeci mo, nga neeya! Nga nooya, Rabbi na bonkooni daŋ araŋ se.

¹⁴Dersom I nu frykter Herren og tjener ham og lyder ham og ikke er gjenstridige mot Herrens ord, men følger Herren eders Gud, både I og kongen som råder over eder [så skal Herren være med eder].

¹⁴ D'araŋ ga humburu Rabbi, araŋ ma may a se, araŋ m'a sanney hangan, araŋ mana murte Rabbi lordey gaa, araŋ da bonkoono kaŋ goono ga koytaray ŋwa araŋ boŋ, yaadin gaa araŋ ciya Rabbi ganakoyaŋ.

¹⁵Men dersom I ikke lyder Herren, men er gjenstridige mot Herrens ord, så skal Herrens hånd være mot eder som mot eders fedre.

¹⁵ Amma d'araŋ wangu ka Rabbi sanney hangan, hala araŋ murte Rabbi lordey gaa, waato din gaa no Rabbi kamba ga gaaba nd'araŋ, sanda mate kaŋ cine a te araŋ kaayey se.

¹⁶Kom da nu frem og se den store gjerning som Herren vil gjøre for eders øine!

¹⁶ Sohõ binde, kal araŋ ma kay siw, ka di hari bambatey wo kaŋ Rabbi ga te araŋ jine.

¹⁷Er det ikke nu hvetehøstens tid? Jeg vil rope til Herren og han skal sende torden og regn. Kjenn da og se at eders ondskap er stor, den som I har gjort for Herrens øine ved å kreve en konge!

¹⁷ Manti hunkuna ya alkama wiyaŋ hane no? Ay ga Rabbi ce a ma hari nda beene kaatiyaŋ samba. Araŋ ga di, araŋ ga bay mo kaŋ araŋ laala ga beeri kaŋ araŋ goy Rabbi jine, za kaŋ araŋ na bonkooni ceeci araŋ boŋ se.»

¹⁸Så ropte Samuel til Herren, og samme dag sendte Herren torden og regn; da blev alt folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.

¹⁸ Samuwila binde na Rabbi ce. Rabbi mo na hari nda beene kaatiyaŋ samba han din hane. Jama kulu humburu Rabbi nda Samuwila mo gumo.

¹⁹Og alt folket sa til Samuel: Bed for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke skal dø fordi vi til alle våre andre synder har lagt den misgjerning å kreve en konge!

¹⁹ Jama kulu ne Samuwila se: «Ma te iri, ni bannyey se adduwa Rabbi ni Irikoyo gaa zama iri ma si bu, zama iri na laala woone kulu tonton iri zunubey gaa, kaŋ iri na bonkooni ceeci iri boŋ se.»

²⁰Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! I har gjort alt dette onde; men vik nu bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele eders hjerte!

²⁰ Samuwila ne jama se: «Wa si humburu. Daahir no araŋ na laala woodin kulu te. Kulu nda yaadin, araŋ ma si kamba ka fay da Rabbi ganayaŋ. Amma wa may Rabbi se nda araŋ biney kulu.

²¹Vik ikke av! For da måtte I følge de tomme avguder, som ikke kan gagne og ikke redde, fordi de er bare tomhet.

²¹ Wa si kamba, zama yaadin gaa araŋ ga muraadu yaamoyaŋ gana kaŋ yaŋ sinda hina k'araŋ nafa, wala i ma araŋ faaba, zama yaamoyaŋ no.

²²For Herren vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden Herren har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk.

²² Zama Rabbi si nga jama furu bo, nga maa beero sabbay se, za kaŋ Rabbi miila nga m'araŋ ciya nga jama.

²³Men jeg - det være langt fra mig å synde mot Herren ved å holde op med å bede for eder; og jeg vil lære eder den gode og rette vei.

²³ Woodin banda ay boŋ do haray, Irikoy m'ay hallasi ay ma si zunubi te Rabbi se, ya fay da adduwa teeyaŋ araŋ se, amma ay ga soobay ka araŋ dondonandi fondo hanno boŋ, cimi wane.

²⁴Frykt bare Herren og tjen ham i sannhet, av hele eders hjerte! Se hvor store ting han har gjort for eder!

²⁴ Kala day araŋ ma humburu Rabbi, araŋ ma may a se cimi ra d'araŋ biney kulu. Zama wa guna hari bambatey kaŋ yaŋ a te araŋ sabbay se.

²⁵Men gjør I det som ondt er, da skal både I og eders konge bli bortrykket.

²⁵ Amma hala hõ d'araŋ na goy laalo te, i g'araŋ halaci, araŋ d'araŋ bonkoono kulu.»