¹Men David flyktet fra Nevajot ved Rama og kom og sa åpent og likefrem til Jonatan: Hvad har jeg gjort, hvad er min misgjerning, og hvad er min synd mot din far, siden han står mig efter livet?

¹ Dawda zuru ka fun Nayot, Rama wano ra, ka kaa Yonata jine ka ne: «Ifo no ay te? Ifo ga ti ay laala? Ifo ga ti ay zunubo mo ni baaba jine, kaŋ naŋ a goono g'ay fundo ceeci?»

²Da sa han til ham: Langt derifra! Du skal ikke dø; du vet min far gjør intet, hverken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for mig; hvorfor skulde da min far dølge dette for mig? Nei, det er ikke så.

² Yonata ne a se: «Irikoy ma boriyandi, ni si bu! Guna, ay baaba si hay kulu te, ibeeri wala ikayna, kala nda a n'a bangandi ay se. Ifo se binde no ay baaba ga woone tugu ay se? Manti yaadin no.»

³Men David svarte med en ed: Din far vet meget vel at jeg har funnet nåde for dine øine, og derfor tenker han som så: Jonatan må ikke få vite dette, forat han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever: Det er bare et skritt mellem mig og døden.

³ Amma Dawda ze ka ne: «Ni baaba ga bay kaŋ ay du gaakuri ni jine. A ga ne mo Yonata ma si bay hayo wo gaa, zama a bina ma si sara. Amma haciika ay ze da Rabbi fundikoono da ni fundo boŋ mo: ce daara folloŋ no ka cindi in da buuyaŋ game ra.»

⁴Da sa Jonatan til David: Alt hvad du ønsker, vil jeg gjøre for dig.

⁴ Gaa no Yonata ne Dawda se: «Hay kulu kaŋ ni fundo ga ba, kala ay ma woodin te ni se.»

⁵David svarte Jonatan: Imorgen er det nymåne-dagen; da skulde jeg jo sitte til bords med kongen; men la mig nu få gå, så vil jeg skjule mig ute på marken til iovermorgen aften.

⁵ Dawda ne Yonata se: «Guna, suba hando ga kay. Tilas kal ay ma goro bonkoono banda ŋwaaro do. Naŋ ay ma koy ka tugu saajo ra hala zaari hinzanta wiciri kambo.

⁶Dersom da din far savner mig, så skal du si: David bad mig inntrengende om han måtte få gå hjem til Betlehem i all hast; for hele ætten holder nu sin årlige ofring der.

⁶ Da ni baaba faham kaŋ ay si no, kala ni ma ne: ‹Dawda n'ay ŋwaaray da anniya ay ma yadda nga se nga ma zuru ka koy hala Baytlahami kaŋ ci nga kwaara, zama noodin no i ga jiiri kulu sargay te a almayaaley kulu se.›

⁷Dersom han da sier så: Det er godt - da kan din tjener være trygg; men dersom hans vrede optendes, så kan du være viss på at det er hans faste forsett å gjøre noget ondt.

⁷ D'a ne: ‹A boori!› to, ay, ni tamo du baani nooya. Amma d'a futu, ni ma bay kaŋ a na laala kunsum no.

⁸Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt din tjener inntrede i vennskapspakt med dig i Herrens navn! Men er det nogen misgjerning hos mig, så drep du mig! Hvorfor skulde du vel føre mig til din far?

⁸ Ni binde ma gomni cabe ay, ni tamo se, zama ni jin ka ay, ni tamo daŋ ay ma sappe da nin Rabbi jine. Amma da laala go ay do, ni bumbo m'ay wi. Zama ifo se no ni ga konda ay ni baaba do?»

⁹Jonatan svarte: Nei, det skal aldri hende dig! Men skjønner jeg at det er et fast forsett hos min far å la noget ondt hende dig, skulde jeg da ikke la dig få vite det?

⁹ Yonata ne: «Irikoy ma boriyandi, hal i ma ne ay gonda baaru ay baaba goono ga laala kunsum ni se! Doŋ manti kala ay ma ci ni se?»

¹⁰Da sa David til Jonatan: Hvem skal varsle mig om det eller si mig om din far svarer dig ublidt?

¹⁰ Noodin binde Dawda ne Yonata se: «May no ga ci ay se d'a ciya ni baaba tu ni se da futay?»

¹¹Og Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken! Så gikk de begge ut på marken.

¹¹ Yonata ne Dawda se: «Kaa iri ma koy saajo ra.» I boro hinka kulu binde koy saajo ra.

¹²Og Jonatan sa til David: Ved Herren, Israels Gud: Når jeg utforsker min far imorgen eller iovermorgen på denne tid og ser han er vel sinnet mot David, og jeg så ikke sender bud til dig og åpenbarer dig det,

¹² Yonata ne Dawda se: «Rabbi, Israyla Irikoyo ma ciya seeda. Waato kaŋ ay n'ay baaba hã suba ya-cine, wala mo ka koy subasi, guna, hala day gomni go Dawda se, manti ay ga donton sahãadin-sahãadin k'a bangandi ni se bo?

¹³så må Herren la det gå Jonatan ille både nu og siden! Vil min far føre ondt over dig, så skal jeg åpenbare det for dig og la dig slippe bort, så du kan dra din vei i fred. Og Herren være med dig, som han har vært med min far!

¹³ Rabbi ma Yonata laali nd'ay baaba gonda miila nga ma ni zamba, ay mo man'a bangandi ni se, ay ma ni sallama, ni ma koy baani mo. Rabbi ma goro ni banda mo, sanda mate kaŋ cine a goro ay baabo banda.

¹⁴Og vil du ikke, hvis jeg enda* er i live - vil du ikke da gjøre Herrens miskunnhet mot mig og ikke la mig dø? / {* nemlig når du er blitt konge.}

¹⁴ Ni mo manti waati kaŋ ay ga funa hinne no ni ga Rabbi gomni cabe ay se bo, zama ay ma si bu,

¹⁵Og aldri nogensinne vil du ta bort din godhet fra mitt hus, ikke engang når Herren gjør ende på Davids fiender og utrydder dem alle som én av jorden.

¹⁵ amma ni ma si ni gomno naŋ ay banda se hal abada. Oho, baa waati kaŋ Rabbi na Dawda ibare fo kulu tuusu ndunnya fando boŋ, ni ma si woodin te.»

¹⁶Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Herren ta hevn over Davids fiender!

¹⁶ Yonata binde na sarti sambu nga nda Dawda windo game ra ka ne: «Rabbi g'a ceeci Dawda ibarey kambe ra.»

¹⁷Og Jonatan besvor atter David ved sin kjærlighet til ham; for han hadde ham kjær som sitt eget liv.

¹⁷ Yonata binde ye ka Dawda daŋ zeyaŋ koyne baakasina boŋ kaŋ go nga nd'a game ra, zama a ga ba r'a sanda nga fundo cine.

¹⁸Så sa Jonatan til ham: Imorgen er det nymåne-dagen; da vil du bli savnet når din plass er tom.

¹⁸ Waato din gaa no Yonata ne a se: «Suba hando ga kay. I binde ga bay ni si noodin, zama ni gora do sinda boro kulu.

¹⁹Men gå iovermorgen skyndsomt ned til det sted hvor du holdt dig skjult den dag ugjerningen skulde vært utført*, og sett dig ved Ezelstenen. / {* 1SA 19, 2. 3.}

¹⁹ Waati kaŋ ni te jirbi hinza ni goono ga batu, kala ni ma zumbu nda waasi ka kaa nango kaŋ ni tugu za waato kaŋ i go muraado ra, ma kay Ezel tondo jarga.

²⁰Da skal jeg skyte tre piler bortover mot den som om jeg skjøt til måls.

²⁰ Ay mo, ay ga hangaw hinza hay tondo kambo gaa ka te danga ay goono ga hay fo goo no.

²¹Så skal jeg sende min tjener der bort og si: Gå og finn pilene! Sier jeg da til tjeneren: Se, pilene ligger hitenfor dig, ta dem - så kom! For da kan du være trygg, og der er ingen fare, så sant Herren lever.

²¹ Guna mo, ay ga zanka donton, ya ne: ‹Koy ka hangawey ceeci.› D'ay ne zanka se: ‹Ma guna, hangawey go no ni se banda, i sambu.› Kala ni ma kaa, zama ni gonda baani, doori kulu si no, ay ze nda Rabbi fundikoono.

²²Men sier jeg til den unge mann: Se, pilene ligger bortenfor dig - så gå! For da vil Herren at du skal dra bort.

²² Amma d'ay ne zanka se: ‹Guna, hangawey no ni jine ya!› kala ni ma koy, zama Rabbi na ni sallama.

²³Og vedkommende det vi har talt om, jeg og du, så er Herren vidne mellem mig og dig til evig tid.

²³ Sanno kaŋ in da nin te din boŋ, guna, Rabbi go in da nin game ra hal abada.»

²⁴Så skjulte David sig ute på marken. Da det blev nymåne, satte kongen sig til bords for å holde måltid.

²⁴ Dawda binde tugu saajo ra. Waato kaŋ handu tajo kay, bonkoono goro zama nga ma ŋwa.

²⁵Og kongen satt på sin vanlige plass, på plassen ved veggen, og Jonatan stod op, og Abner satte sig ved siden av Saul; men Davids plass var tom.

²⁵ Bonkoono goro nga goray haro boŋ sanda han kulu cine, danga goray haro kaŋ ga maan cinaro. Yonata mo tun ka kay, Abner mo goro Sawulu jarga, amma Dawda nangora, boro kulu si a ra.

²⁶Saul sa ikke noget den dag; for han tenkte: Det har hendt ham noget, så han ikke er ren* - nei, han er ikke ren. / {* 3MO 15, 16 fg.}

²⁶ Kulu nda yaadin Sawulu mana ne hay kulu han din, zama a ga tammahã hala hay fo no ka du a. A ne: «A mana hanan, daahir a mana hanan.»

²⁷Men da Davids plass også den næste dag - dagen efter nymåne - var tom, sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er Isais sønn hverken igår eller idag kommet til måltidet?

²⁷ A ciya binde a suba, danga hando jirbi hinkanta nooya, kala Dawda nangora go koyne, boro kulu si a ra. Sawulu mo ne nga izo Yonata se: «Ifo no kaŋ Yasse izo mana kaa ŋwaaro do bi da hunkuna?»

²⁸Jonatan svarte Saul: David; bad mig inntrengende om han måtte få gå til Betlehem;

²⁸ Yonata tu Sawulu se ka ne: «Dawda na yadda ŋwaaray ay gaa da anniya, nga ma koy Baytlahami.

²⁹han sa: Kjære, la mig få gå! For vår ætt holder en offerhøitid i vår by, og min bror har selv pålagt mig å komme; har jeg funnet nåde for dine øine, så gi mig lov til å ta bort og hilse på mine brødre! Derfor er han ikke kommet til kongens bord.

²⁹ A ne ay se: ‹Naŋ ay ma koy, ay ga ni ŋwaaray, zama iri almayaaley gonda sargay teeyaŋ kwaara ra. Ay nya izey mo n'ay lordi ay ma sargay te noodin. Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, d'ay du gaakuri ni diyaŋ gaa, naŋ ay ma koy ka di ay nya izey.› Haŋ kaŋ se a mana kaa bonkoono taablo do nooya.»

³⁰Da optendtes Sauls vrede mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en forvendt og gjenstridig kvinne! Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær til skam for dig selv og til skam for din mors blusel?

³⁰ Kala Sawulu futa koroŋ Yonata boŋ. A ne a se: «Ya nin, wayboro kaŋ ga hatta da murtante mo ize, manti ay jin ka bay kaŋ ni na Yasse izo suuban ni boŋ haawi sabbay se, da ni nya koonu funyaŋ sabbay se?

³¹For så lenge Isais sønn er til på jorden, er hverken du eller din kongemakt trygg. Send derfor bud og hent ham hit til mig, for han er dødsens.

³¹ Zama duumi da Yasse izo gonda fundi ndunnya ra, abada nin wo kay, ni si sinji, za nin, za ni mayra. A binde sohõ ni ma donton ka kand'a ne ay do, zama daahir a ga bu no!»

³²Jonatan svarte Saul, sin far, og sa til ham: Hvorfor skal han dø? Hvad har han gjort?

³² Yonata binde tu nga baabo Sawulu se ka ne a se: «Ifo se no i g'a wi? Ifo no a te?»

³³Men Saul slynget spydet mot ham for å felle ham; da skjønte Jonatan at det var hans fars faste forsett å drepe David.

³³ Kala Sawulu na nga yaajo daŋ k'a hay. Woodin gaa no Yonata bay kaŋ nga baabo na Dawda wiyaŋ sijiri.

³⁴Og Jonatan stod op fra bordet i brennende vrede, og han smakte ikke mat den annen nymåne-dag; for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde hånet ham.

³⁴ Yonata binde futu gumo ka dira taablo do. A mana ŋwaari kulu ŋwa hando zaari hinkanta din hane, zama a bine sara Dawda sabbay se, zama a baabo na haawi goy te a se.

³⁵Morgenen efter gikk Jonatan ut på marken på den tid han hadde avtalt med David, og han hadde en liten gutt med sig.

³⁵ Waato kaŋ mo bo, Yonata koy saajo ra, alwaato boŋ kaŋ nga nda Dawda wafaku care se. Zanka kayna fo mo go a banda.

³⁶Og han sa til gutten: Spring og finn pilene som jeg skyter ut! Gutten sprang avsted, og han skjøt pilen bort over ham.

³⁶ A ne nga zanka se: «Zuru sohõ ka hangawey kaŋ yaŋ ay ga hay din ceeci.» Zanka goono ga zuru, kala Yonata na hangaw fo taŋ, hangawo bisa zanka gaa mo.

³⁷Og da gutten kom til det sted hvor pilen lå, den som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten: Ligger ikke pilen bortenfor dig?

³⁷ Waato kaŋ zanka to nango kaŋ hangawo go kaŋ Yonata hay, kala Yonata na zanka ce ka ne: «Manti ni jine no hangawo go?»

³⁸Så ropte Jonatan ennu en gang til gutten: Vær snar, skynd dig, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet pilene op og kom til sin herre.

³⁸ Yonata na arwaso ce mo ka ne: «Waasu ka cahã. Ma si kay!» Yonata zanka mo na hangawey margu-margu ka ye ka kaa nga koyo do.

³⁹Men gutten visste ikke om noget; det var bare Jonatan og David som visste hvad det gjaldt.

³⁹ Amma zanka mana faham da hay kulu, kala Yonata nda Dawda hinne no ka bay sanno gaa.

⁴⁰Så gav Jonatan sine våben til gutten og sa til ham: Gå og ta dem med dig til byen!

⁴⁰ Yonata binde na nga jinayey no zanka se ka ne a se: «Koy. Ma kond'ey kwaara.»

⁴¹Da gutten var kommet dit, kom David frem på sydsiden [av stenen*], og han falt på sitt ansikt til jorden og bøide sig tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, og David storgråt. / {* sml. 1SA 20, 19.}

⁴¹ Zanka tunanta, kala Dawda tun nangu fo haray dandi kamba, ka ye ganda nga moyduma boŋ ka gurfa sorro hinza. I na care sunsum ka hẽ care banda, hala Dawda hẽ gumo ka bisa Yonata.

⁴²Og Jonatan sa til David: Gå bort i fred! Hvad vi to har svoret i Herrens navn da vi sa: Herren være vidne mellem mig og dig og mellem min ætt og din ætt til evig tid [det skal stå fast].

⁴² Yonata ne Dawda se: «Ma koy baani, za kaŋ iri ze care se nda Rabbi maa ka ne: ‹Rabbi ma goro in da nin game ra, ni izey d'ay izey game ra mo, hal abada.› »

⁴³Så brøt han op og gikk sin vei; men Jonatan gikk inn i byen.

⁴³ A tun ka nga diraw te. Yonata mo koy kwaara ra.