¹David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig?

¹ Waato din gaa no Dawda kaa Nob, Alfa Ahimelek do. Ahimelek mo kaa zama nga ma Dawda kubay se, a go ga jijiri. A ne a se: «Ifo ka te, kaŋ ni go ni hinne, boro kulu si ni banda?»

²David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted.

² Kala Dawda ne Alfa Ahimelek se: «Bonkoono no k'ay lordi nda samba fo ka ne ay se mo: ‹Boro fo kulu ma si hay fo bay muraado wo ra kaŋ ay na ni donton d'a, da haŋ kaŋ ay na ni lordi.› Ay mo na arwasey donton nangu ya-cine nda ya-cine.

³Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes!

³ Sohõ binde, ifo no ka bara ni kambe ra? Kala ni m'ay no buuru kunkuni gu ay kambe ra, wala haŋ kaŋ go no kulu day.»

⁴Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner.

⁴ Alfaga mo tu Dawda se ka ne: «}waari fo kulu si no ay kambe ra, kala buuru hananta hinne kaŋ go no, hala day arwasey na ngey boŋ haggoy da wayboro.»

⁵David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på sig hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig.

⁵ Dawda mo tu alfaga se ka ne a se: «Daahir iri n'iri boŋ gaay wayboro gaa jirbi hinza wo ra, za kaŋ ay fatta ka kaa. Arwasey jinayey ya hananteyaŋ no, ba day kaŋ dirawo wo manti itiŋo fo no. Sanku fa hunkuna i ga jaŋ hananyaŋ?»

⁶Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort.

⁶ Alfaga binde n'a no buuru hananta, zama buuru fo si noodin kala jisiyaŋ buuro kaŋ i sambu Rabbi jine zama i ma buuro barmay da idungo, sanda a sambuyaŋo hane cine.

⁷Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt sig inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder.

⁷ Amma Sawulu borey ra afo go noodin han din hane. I n'a gaay Rabbi jine. A maa Doweg, Edom boro no, Sawulu hawjiyey jine boro no.

⁸David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend.

⁸ Dawda mo ne Ahimelek se: «Ni sinda yaaji wala takuba neewo ni kambe ra? Zama ay mana kande ay takuba wala ay yaajo ay banda, zama bonkoono samba ya cahãyaŋ wane no.»

⁹Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det!

⁹ Kala alfaga ne: «Goliyat, Filistanca kaŋ ni wi Ela gooro ra din, guna a takuba go ne. A go no didijante zaara fo ra efod* kwaayo banda. Da ni ga ba, kala ni m'a sambu, zama afo si no ne kala nga hinne.» Dawda ne: «A cine si no. Kala ni m'ay no nd'a.»

¹⁰Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat.

¹⁰ Dawda tun noodin koyne Sawulu humburkumay se ka zuru han din ka koy Acis, Gat koyo do.

¹¹Og Akis' tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?

¹¹ Acis bannyey binde ne a se: «Woone manti Dawda no, laabo bonkoono? Manti a se no i na doono din te i gaano do, i go ga ne: ‹Sawulu na nga zambarey wi, Dawda mo nga wane zambar-zambarey.› »

¹²David la sig disse ord på hjerte og var svært redd Akis, kongen i Gat.

¹² Dawda binde soobay ka joote nda sanney din. A binde humburu Acis, Gat koyo, gumo.

¹³Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget.

¹³ Kal a bare ka nga alhaalo barmay i jine, ka nga boŋ ciya sanda follokom i kambe ra. A soobay ka jeeri-jeeri yaŋ te windi me daabirjey gaa ka yollo taŋ nga kaaba gaa.

¹⁴Da sa Akis til sine tjenere: I ser jo det er en gal mann; hvorfor kommer I til mig med ham?

¹⁴ Kala Acis ne nga bannyey se: «Guna, araŋ di boro wo follokom no. Ifo se no araŋ kand'a ay do binde?

¹⁵Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus?

¹⁵ Ay wo jaŋ follokom no, hala araŋ ma kande ay se boro woone wo a ma nga folla te ay jine? Boro wo no ga hin ka furo ay windo ra?»