¹Så drog David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam; og da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, drog de der ned til ham.

¹ Dawda tun noodin. A yana ka koy Adullam guuso ra. Waato kaŋ a nya-izey d'a baabo windo kulu maa baaru, i koy a do.

²Og alle som var i nød, eller som var trykket av gjeld, eller som var misfornøide, samlet sig om ham, og han blev deres høvding; det var omkring fire hundre mann som var med ham.

² Borey kulu mo kaŋ yaŋ di kayna, da borey kulu kaŋ yaŋ na garaw sambu, da borey kulu kaŋ yaŋ biney sara, i margu a do. A binde ciya i jine boro. A gonda boro zangu taaci cine nga banda.

³Derfra drog David til Mispe i Moab; og han sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme hit og bli hos eder til jeg får se hvad Gud vil gjøre med mig!

³ Dawda binde tun noodin ka koy Mizpa, Mowab wano, ka ne Mowab bonkoono se: «Ay ga ni ŋwaaray no, ma naŋ ay baabo d'ay nyaŋo ma fatta ka goro araŋ banda hala ay ma bay haŋ kaŋ no Irikoy ga te ay se jina.»

⁴Og han førte dem frem for Moabs konge; og de blev hos ham hele den tid David var i fjellborgen.

⁴ A kand'ey Mowab bonkoono jine. Ngey mo goro noodin a banda duumi saaya kaŋ cine Dawda go da goray tondi boŋ wongu fuwo ra.

⁵Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen; ta herfra og dra til Juda land! Da drog David bort og kom til Haret-skogen.

⁵ Annabi Gad mo ne Dawda se: «Ma si goro wongu fuwo ra. Kala ni ma tun ka koy Yahudiya laabu.» Dawda binde tun ka kaa Haret saaji beero ra.

⁶Saul fikk høre at David og de menn som var med ham, var blitt kjent, og en dag Saul satt i Gibea under tamarisken på haugen med sitt spyd i hånden, og alle hans tjenere stod omkring ham,

⁶ Sawulu maa Dawda baaru kaŋ a fatta laabo ra, nga nda alborey kulu kaŋ yaŋ go a banda. Jirbey din binde Sawulu goono ga goro Jibeya tondo boŋ, boosay nya cire Rama ra, a yaajo mo go a kamba ra. A goy-teerey kulu mo go a do ga kay.

⁷sa han til sine tjenere, de som stod omkring ham: Hør nu, i benjaminitter! Vil da Isais sønn og gi eder alle sammen akrer og vingårder og sette eder alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?

⁷ Sawulu binde ne nga goy-teerey se kaŋ yaŋ goono ga kay noodin a do: «Wa maa sohõ, araŋ Benyamin borey. Yasse izo wo g'araŋ no fariyaŋ da reyzin* kaliyaŋ no? Wala a g'araŋ kulu ciya jine boroyaŋ zambar-zambar wane, da zangu-zangu wane?

⁸For I har jo alle sammensvoret eder mot mig, og ingen åpenbarte det for mig dengang min sønn gjorde pakt med Isais sønn, og ingen av eder er bekymret for mig og åpenbarer noget for mig; for min sønn har opegget mine tjenere til å efterstrebe mig, således som han nu gjør.

⁸ hala araŋ kulu, araŋ ga me haw ay boŋ. Boro kulu si no kaŋ ci ay se waato kaŋ ay izo na amaana sarti te da Yasse izo. Boro kulu si no kaŋ maa ay bakaraw. Boro kulu si no mo kaŋ ci ay se ka ne ay izo n'ay tamo daŋ a ma gaaba nda ay, hal a ma gumandi te ay se sanda hunkuna?»

⁹Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob.

⁹ Kala Doweg, Edom bora kaŋ goono ga kay Sawulu goy-teerey jarga tu ka ne: «Ay di Yasse izo. A koy Nob, Ahimelek, Ahitub izo do.

¹⁰Og Akimelek adspurte Herren for ham og gav ham reisekost og lot ham få filisteren Goliats sverd.

¹⁰ Nga mo na adduwa te a se Rabbi gaa, a n'a no hindoonay mo. A n'a no mo Filistanca Goliyat takuba.»

¹¹Da sendte kongen bud efter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle sammen til kongen.

¹¹ Waato din gaa no bonkoono donton ka Alfa Ahimelek, Ahitub izo da nga baabo windo kulu ce. Ngey no ga ti alfagey kaŋ go Nob ra. I kulu binde kaa bonkoono do.

¹²Og Saul sa: Hør nu, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre!

¹² Sawulu mo ne: «Ni ma maa, nin Ahitub ize.» A tu ka ne: «Ay neeya, ya ay koyo.»

¹³Da sa Saul til ham: Hvorfor har I sammensvoret eder mot mig, du og Isais sønn? Hvorfor gav du ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han skulde sette sig op imot mig og efterstrebe mig, som han nu gjør?

¹³ Sawulu ne a se: «Ifo se no araŋ na me haw ay boŋ, nin da Yasse izo, za kaŋ ni n'a no buuru nda takuba, ni na adduwa te a se mo Irikoy gaa, zama a ma murte ay gaa, a ma gumandi te mo ay se danga hunkuna?»

¹⁴Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blandt alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til dig og er høit æret i ditt hus?

¹⁴ Kala Ahimelek tu bonkoono se ka ne: «May no ni goy-teerey kulu ra ga ti naanaykoy sanda Dawda cine, kaŋ go bonkoono anzuray, hala ni n'a ta ni faada ra, a gonda beeray mo ni windo ra?

¹⁵Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette.

¹⁵ Hunkuna no ay sintin ka adduwa te a se Irikoy gaa? Irikoy ma boriyandi! Bonkoono ma si taali dake ay, ni tamo boŋ, wala baa ay baabo windo boŋ, zama ay, ni tamo mana hay kulu bay sanno wo ra, hala iboobo wala ikayna no.»

¹⁶Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.

¹⁶ Bonkoono mo ne: «Ya nin Ahimelek, daahir ni ga bu day no, nin da ni baaba windo kulu.»

¹⁷Og kongen sa til drabantene som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har og hjulpet David; de visste at han var på flukt, men åpenbarte det ikke for mig. Men kongens tjenere vilde ikke rekke ut sin hånd for å hugge ned Herrens prester.

¹⁷ Bonkoono ne batukoy kaŋ goono ga kay nga do yaŋ se: «Wa bare ka Rabbi alfagey wi, zama ngey mo kambe go Dawda banda. I bay a zuru, amma i man'a bangandi ay se.» Amma bonkoono goy-teerey wangu ngey ma ngey kambe salle ka kaŋ Rabbi alfagey boŋ.

¹⁸Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og hugg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk frem og hugg ned prestene og han drepte den dag fem og åtti menn som bar lerretslivkjortler.

¹⁸ Kala bonkoono ne Doweg se: «Nin wo, ma bare ka kaŋ alfagey boŋ.» Kala Edomanca Doweg bare ka kaŋ alfagey boŋ. Han din mo a na boro wahakku cindi gu wi kaŋ yaŋ go ga daabu nda lin efod* kwaay.

¹⁹Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og får slo han med sverdets egg.

¹⁹ A na alfagey kwaara Nob mo kar da takuba, alboro nda wayboro, zanka nda naanandi, da haw da farkay da feeji. I n'i kulu wi da takuba.

²⁰Bare en sønn av Akimelek, Akitubs sønn, slapp bort; hans navn var Abjatar. Han flyktet til David og fulgte ham.

²⁰ Amma Ahimelek, Ahitub izey ra, boro fo kaŋ se i ga ne Abiyatar, nga wo yana. A zuru ka koy Dawda do.

²¹Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.

²¹ A binde ci Dawda se ka ne: «Sawulu na Rabbi alfagey kulu wi.»

²²Da sa David til Abjatar: Jeg visste allerede den dag at Doeg, edomitten, var der, og at han visselig vilde si det til Saul; jeg bærer skylden for alle de liv som er drept i din fars hus.

²² Dawda ne Abiyatar se: «Han din kaŋ Edomanca Doweg go noodin, ay bay kaŋ a ga ci Sawulu se. Ay mo, ay ciya ni baaba windo borey kulu buuyaŋ sabaabu no.

²³Bli hos mig og vær ikke redd! Den som står mig efter livet, står også dig efter livet; hos mig er du i sikkerhet.

²³ Ma goro ay banda. Ma si humburu, zama bora kaŋ na ni fundo ceeci goono g'ay wano mo ceeci. Zama ay do no ni ga goro ka hallasi.»