¹Så døde Samuel, og hele Israel samlet sig og gråt over ham, og de begravde ham i hans hjem i Rama. Da brøt David op og drog ned til ørkenen Paran.

¹ Samuwila bu. Israyla kulu binde margu k'a baray k'a fiji nga windo ra Rama. Dawda mo tun ka zulli ka koy Paran saajo ra.

²I Maon var det en mann som hadde sin buskap i Karmel. Det var en meget rik mann; han eide tre tusen får og tusen gjeter. Han holdt just på å klippe sine får i Karmel.

² Boro fo go no Mawon ra, kaŋ a arzaka go Karmel ra. Bora din mo boro beeri no gumo. A gonda feeji zambar hinza, da hincin zambar fo. A ga nga feejey hamney hõse Karmel ra.

³Mannens navn var Nabal, og hans hustru hette Abiga'il; hun var en forstandig og fager kvinne, men mannen var hård og ond i hele sin adferd. Han var av Kalebs ætt.

³ Bora binde maa ga ti Nabal. A wando maa Abigayil. Nga din, waybora binde, fahamante no, kaŋ ga sogo, amma albora wo kosongukoy no, kaŋ ga goy laalo te. Nga mo Kaleb dumo boro no.

⁴Mens David var i ørkenen, fikk han høre at Nabal var i ferd med å klippe sine får.

⁴ Kala Dawda go saajo ra. A maa baaru kaŋ i ne Nabal goono ga nga feejey hõse.

⁵Da sendte David ti av sine menn avsted og sa til dem: Gå op til Karmel, og når I kommer til Nabal, så hils ham fra mig

⁵ Dawda binde na gaabikooni way kaa nga borey ra ka donton. Dawda ne mo gaabikooney din se: «Wa koy Karmel haray. Araŋ ma koy Nabal do k'a fo ay se.

⁶og si: Lykke til! Fred være med dig, og fred med ditt hus, og fred med alt det du har!

⁶ Yaa no araŋ ga ne a se: ‹Wa fofo. Baani ma bara ni gaa, baani ma bara ni windo gaa, baani ma bara mo hay kulu kaŋ ni gonda gaa.

⁷Jeg har hørt at du har fåreklipning. Nu har dine hyrder vært sammen med oss; vi har ikke gjort dem fortred, og der er intet kommet bort for dem i all den tid de har vært i Karmel.

⁷ Kala sohõ kaŋ ay maa ni gonda feeji hamni hõsekoyaŋ. Ni hawjiyey gay iri do, iri mana hay kulu te i se, hay kulu mana daray i se mo, alwaatey kulu kaŋ i go Karmel ra.

⁸Spør dine folk! De vil fortelle dig det. La nu oss tjenere finne nåde for dine øine! Vi er jo kommet hit på en gledesdag; gi da dine tjenere og din sønn David hvad du har forhånden!

⁸ Ma ni arwasey hã, i ga ci ni se. Woodin se ni ma naŋ gaabikooney wo ma du gaakuri ni jine, zama iri kaa da saaya. Ay ga ŋwaaray, hay kulu kaŋ cine no kaŋ ni kambe gar, kala ni m'a no ni bannyey se, hala nda ni izo Dawda mo se.› »

⁹Da Davids menn kom dit, sa de alt dette til Nabal i Davids navn; så stod de og ventet.

⁹ Waato kaŋ Dawda wane gaabikooney din kaa ka to Nabal do, i salaŋ d'a sanney wo kulu boŋ Dawda maa ra ka ye ka dangay.

¹⁰Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David, hvem er Isais sønn? Nu om dagene er der mange tjenere som løper bort fra sine herrer.

¹⁰ Nabal tu Dawda bannyey se ka ne: «May ga ti Dawda? May ga ti Yasse ize? Bannya boobo go no alwaato wo ra kaŋ yaŋ goono ga zuru ngey koyey se.

¹¹Skulde så jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktefe, som jeg har slaktet til dem som klipper for mig, og gi det til menn om hvem jeg ikke vet hvor de er fra?

¹¹ Ay m'ay ŋwaaro da ay haŋyaŋ haro sambu, da hamo kaŋ ay dumbu feeji hamni hõsekoy se, ay m'i no boroyaŋ se kaŋ ay mana bay naŋ kaŋ no i fun?»

¹²Davids menn vendte om og gikk sin vei, og da de kom hjem igjen, fortalte de ham alt dette.

¹² Dawda gaabikooney din binde na banda bare ka ngey fondo gana ka ye. I kaa ka sanney wo kulu ci Dawda se.

¹³Da sa David til sine menn: Spenn sverdet om eder, alle mann! Så spente de alle sine sverd om sig, og David spente og sverdet om sig. Og de fulgte David op; det var omkring fire hundre mann, og to hundre blev igjen ved trosset.

¹³ Dawda ne nga borey se: «Boro fo kulu ma nga takuba koto.» Kala i boro fo kulu na nga takuba koto. Dawda mo na nga takuba koto. Alboro zangu taaci cine na Dawda gana, zangu hinka cine mo goro dunkayo do.

¹⁴Men en av folkene fortalte det til Abiga'il, Nabals hustru, og sa: David sendte bud fra ørkenen med hilsen til vår herre; men han skjelte dem ut.

¹⁴ Amma arwasey ra afo ci Nabal wande Abigayil se ka ne: «A go, Dawda na diyayaŋ donton. I fun saajo ra ka kaa k'iri jine bora fo. A binde salaŋ i se da futay.

¹⁵Og disse menn har vært meget gode mot oss, og ingen har gjort oss nogen fortred, og vi har ikke mistet noget i all den tid vi ferdedes sammen med dem, når vi var ute på marken.

¹⁵ Amma borey din na gomni boobo te iri se. Iri mana kayna haŋ, hay kulu mo mana daray iri se, alwaatey kulu kaŋ iri nd'ey gonda sabayaŋ, waato kaŋ iri go saajo ra.

¹⁶De var som en mur omkring oss både natt og dag i all den tid vi var sammen med dem og gjætte småfeet.

¹⁶ Ngey no ka ciya iri se kosaray cin nda zaari, alwaatey kulu kaŋ iri go i banda ga feeji kuru.

¹⁷Tenk nu efter, så du vet hvad du skal gjøre! For ulykken henger over vår herre og hele hans hus, og selv er han et ondt menneske, så ingen kan tale til ham.

¹⁷ Day sohõ ni ma bay, ma faham mo ka boori nda haŋ kaŋ ni ga te. Kaŋ se i na hasaraw soola iri koyo se, hala nda a windo kulu mo se. Zama Nabal wo boro yaamo no, hal a si du ka te boro ma salaŋ d'a.»

¹⁸Da skyndte Abiga'il sig og tok to hundre brød og to skinnsekker med vin og fem får som var tillaget og fem mål ristet korn og hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og la dem på asenene.

¹⁸ Abigayil to ka maa woodin, a waasu ka buuru kunkuni zangu hinka sambu, da duvan* humbur hinka, da feeji gu kaŋ yaŋ i soola, da jirmay gumbutu gu, da reyzin* fafa zangu, da jeejay takula zangu hinka. A n'i jeje farkayyaŋ gaa.

¹⁹Og hun sa til sine folk: Dra i forveien for mig! Jeg kommer snart efter. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noget om dette.

¹⁹ A ne nga bannyey se: «Wa furo jine, ay mo go araŋ banda.» Amma a mana ci nga kurnyo Nabal se bo.

²⁰Mens hun nu red på asenet og kom ned i en hulvei i fjellet, fikk hun se David og hans menn, som kom ned imot henne, så hun møtte dem.

²⁰ A ciya binde kaŋ a goono ga dira nga farka boŋ, a kaa susubay nda hinay tondo fondo tuganta gaa, kala Dawda nda nga borey go ga zulli a do haray ka kubay d'a. I kubay da care.

²¹Men David hadde sagt: Til ingen nytte har jeg vernet om alt det denne mann hadde i ørkenen, så det ikke er kommet bort noget av alt det som tilhørte ham; men han har gjengjeldt mig godt med ondt.

²¹ A go mo, Dawda jin ka ne: «Wiiza! Yaamo no haggoyyaŋo kulu kaŋ ay na hay kulu kaŋ go boro wo se haggoy d'a saajo ra, hala hay kulu si no kaŋ daray a se a jinayey ra. A na gomni bana ay se mo da laala.

²²Så sant Gud vil la det gå Davids fiender ille både nu og siden: Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til imorgen!

²² Irikoy ma ay, Dawda, laali da day ay na baa zanka alboro ize folloŋ cindi a se da fundi ne ka guna mo boyaŋ, hay kulu kaŋ ga ti a wane ra.»

²³Da Abiga'il fikk se David, skyndte hun sig og steg ned av asenet, og hun falt på sitt ansikt for David og bøide sig mot jorden.

²³ Waato kaŋ Abigayil di Dawda, a cahã ka zumbu ka fun nga farka boŋ ka ye ganda nga moyduma boŋ Dawda jine. A sumbal hala ganda.

²⁴Og hun falt ned for hans føtter og sa: Det er jeg, herre, det er jeg som har skylden; men la din tjenerinne få lov til å tale til dig, og hør på din tjenerinnes ord!

²⁴ A ye ganda Dawda cey do haray ka ne: «Ya ay jina bora, taalo din, ay boŋ no a bara, ay boŋ no! Ay ga ni ŋwaaray mo, ma naŋ ni koŋŋa ma salaŋ ni hangey ra. Ma maa ni koŋŋa sanney mo.

²⁵Herre, akt ikke på denne onde mann Nabal! For som han heter, så er han; Nabal* heter han, og full av dårskap er han. Men jeg din tjenerinne har ikke sett de menn som du, herre, hadde sendt. / {* dåre.}

²⁵ Ya ay jine bora, ay ga ni ŋwaaray no, ma si saal boro yaama din, danga Nabal nooya. Zama sanda mate kaŋ a maa bara din, yaadin no a bara nga mo. Nabal ga ti a maa, saamotaray no ka bara a gaa. Amma ay wo, ni koŋŋa, ay mana di arwasey kaŋ yaŋ ni donton bo, ya ay jine bora.

²⁶Og nu, herre, så sant Herren lever, og så sant du selv lever, har Herren hindret dig fra å pådra dig blodskyld og fra å ta dig selv til rette; og nu skal dine fiender og de som søker å volde min herre ulykke, bli som Nabal.

²⁶ Sohõ binde, ya ay jine bora, ay ze da Rabbi fundikoono da ni fundo mo, za kaŋ Rabbi na ni ganji ni ma koy ka kuri mun, ka bana mo da ni kamba, naŋ borey kaŋ yaŋ goono ga ay jine bora fundo ceeci nda laala ma ciya sanda Nabal.

²⁷Og denne gave som din tjenestekvinne har hatt med til min herre, la nu den bli gitt til de menn som er i min herres følge!

²⁷ Guna me, albarka hari woone kaŋ ay, ni koŋŋa kande nin, ay jine bora se, i m'a no arwasey se kaŋ yaŋ go nin, ay jina bora banda.

²⁸Forlat din tjenerinne hvad hun har gjort ille! For Herren vil bygge min herre et hus som står fast; for det er Herrens kriger* du fører, herre, og ondt er ikke funnet hos dig fra den dag du blev til. / {* 1SA 18, 17.}

²⁸ Ay ga ni ŋwaaray, ma ni koŋŋa taaley yaafa, zama haciika Rabbi g'ay jine bora dumo tabbatandi, zama ay jina bora goono ga Rabbi wongo tangami te no. I si hari laalo gar ni do mo ni jirbey kulu ra.

²⁹Og om nogen står frem, som forfølger dig og står dig efter livet, da skal min herres liv være gjemt blandt de levendes flokk hos Herren din Gud; men dine fienders liv skal han slynge bort som en sten av slyngen.

²⁹ Koyne, baa boro tun nga ma ni gana ka gaaray no, a goono ga ni fundo ceeci, kulu nda yaadin i g'ay jine bora fundo daabu kunsumi fo ra Rabbi ni Irikoyo banda. Ni ibarey fundey mo, a g'i catu, sanda finga-finga tafayyaŋo ra.

³⁰Når da Herren gjør mot dig alt det gode han har lovt dig, herre, og setter dig til fyrste over Israel,

³⁰ A ga ciya mo, waato kaŋ Rabbi jin ka gomney kulu te nin, ay jine bora se kaŋ yaŋ a ci ni boŋ, hal a na ni ciya Israyla bonkooni,

³¹så skal ikke dette bli dig til anstøt eller volde dig samvittighetsnag, herre, at du har utøst uskyldig blod og tatt dig selv til rette, herre. Og når Herren gjør vel mot dig, herre, så kom din tjenerinne i hu!

³¹ woone ma si ciya ay jine bora se bine saray wala ye-ka-tuubi yaŋ hari, a ma kuri mun yaamo, a ma bana nga boŋ se mo. Hala hõ koyne, waato kaŋ Rabbi na gomni te ay jine bora se, saaya din kala ni ma fongu ay, ni koŋŋa gaa.»

³²Da sa David til Abiga'il: Lovet være Herren, Israels Gud, som idag har sendt mig dig i møte!

³² Dawda ne Abigayil se: «I ma Rabbi, Israyla Irikoyo sifa, nga kaŋ na ni donton hunkuna ni m'ay kubay se.

³³Og velsignet være din klokskap, og velsignet være du selv, som idag har holdt mig tilbake fra å pådra mig blodskyld og ta mig selv til rette!

³³ Albarkante no ni laakalo, albarkante no ni mo kaŋ ni n'ay ganji ay ma kuri mun, ay ma bana ay boŋ se d'ay kambe.

³⁴Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt mig tilbake fra å gjøre dig ondt: Hadde du ikke skyndt dig å komme mig i møte, da skulde ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til imorgen.

³⁴ Zama haciika ay ze da Rabbi, Israyla Irikoyo fundo, nga kaŋ n'ay ganji ay ma hasaraw te ni se, da manti kaŋ ni cahã ka kaa k'ay kubay, haciika doŋ ay si zanka alboro baa afolloŋ cindi Nabal se hala mo ga bo.»

³⁵Så tok David imot de gaver hun hadde hatt med til ham, og han sa til henne: Dra hjem i fred! Jeg har merket mig dine ord og opfylt din bønn.

³⁵ Dawda binde na hayey kaŋ waybora kande a se yaŋ din ta a kambe ra. A ne a se: «Ma to ni kwaara baani samay. A go, ay hangan ni sanno se, ay na ni beera guna mo.»

³⁶Da Abiga'il kom hjem til Nabal, var det nettop gjestebud i huset, et gjestebud som hos en konge, og Nabal var lystig og hadde drukket sterkt. Hun fortalte ham intet, hverken smått eller stort, før det blev morgen.

³⁶ Kala Abigayil ye ka kaa Nabal do. A go mo ga batu te nga windo ra, danga day bonkooni batu. Nabal bina mo goono ga maa kaani a ra, zama a go ga bugu gumo. Woodin se wando mana hay kulu ci a se, hala iboobo wala ikayna, kala mo boyaŋ.

³⁷Men da Nabal om morgenen var våknet av sitt rus, fortalte hans hustru ham alt sammen. Da stivnet hjertet i hans bryst, og han blev som en sten.

³⁷ I go no, kaŋ susuba to, waato kaŋ duvaŋo na Nabal taŋ, kal a wando na hayey din ci a se. A bina binde bu a ra. Gaahamo sandi danga tondi cine.

³⁸Og omkring ti dager efter slo Herren Nabal, så han døde.

³⁸ Kaŋ i te sanda jirbi way cine, kala Rabbi na Nabal kar kal a bu.

³⁹Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har hevnet min vanære på Nabal og holdt sin tjener tilbake fra å gjøre ondt - Herren, som lot Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode! Så sendte David bud og beilet til Abiga'il for å få henne til hustru.

³⁹ Waato kaŋ Dawda maa baaru kaŋ i ne Nabal bu, a ne: «I ma Rabbi sifa, nga kaŋ na donda-caray kaa ay se Nabal gaa. A na ay, nga bannya ganji goy laalo teeyaŋ, zama Rabbi na Nabal laala yeti a boŋ.» Dawda binde donton ka Abigayil sanni te, zama nga m'a hiiji.

⁴⁰Davids tjenere kom til Abiga'il i Karmel, og de bar frem sitt ærend og sa: David har sendt oss til dig for å få dig til hustru.

⁴⁰ Waato kaŋ Dawda tamey kaa Abigayil do Karmel, i salaŋ d'a ka ne: «Dawda no k'iri donton ni gaa, iri ma ni sambu ka kande a se, ni ma ciya a wande.»

⁴¹Da stod hun op og bøide sig med ansiktet mot jorden og sa: Se, her er din tjenerinne, ferdig til å være din tjenestekvinne og tvette min herres tjeneres føtter.

⁴¹ Kal a tun ka gurfa ka konda nga moyduma hala ganda ka ne: «Ni koŋŋa go, koŋŋa kayna no kaŋ g'ay jina bora bannyey ce nyun.»

⁴²Og Abiga'il skyndte sig og gjorde sig ferdig og satte sig på sitt asen, hun og hennes fem piker, som fulgte henne; og hun drog avsted med de menn David hadde sendt, og blev hans hustru.

⁴² Abigayil binde cahã ka tun ka kaaru farka boŋ, nga nda koŋŋa kayna gu kaŋ yaŋ n'a gana. A na Dawda diyey gana ka ciya Dawda wande.

⁴³Dessuten giftet David sig med Akinoam fra Jisre'el og de blev begge hans hustruer.

⁴³ Dawda na Ahinowam, Yezreyel waybora mo hiiji. I boro hinka kulu ciya a wandeyaŋ.

⁴⁴Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av La'is, som var fra Gallim.

⁴⁴ Amma Sawulu jin ka nga ize way, Mikal, Dawda wando, no Palti Layis, Gallim bora izo se.