1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult på Kakilahaugen, midt imot ørkenen.
1 Kala Zif borey kaa Sawulu do Jibeya ra. I goono ga ne: «Manti Hacila tudo kaŋ ga taasi beero do haray guna, a boŋ no Dawda bara ga tugu?»
2Da tok Saul ut og drog ned til Sifs ørken med tre tusen mann, som var utvalgt av hele Israel, for å søke efter David i Sifs ørken.
2 Sawulu binde tun ka zulli saajo kaŋ go Zif haray ra. Israyla boro suubanante sanda boro zambar hinza cine go a banda Dawda ceeciyaŋ se Zif saajo ra.
3Og Saul leiret sig på Kakilahaugen, midt imot ørkenen, ved veien. David holdt til i ørkenen, og da han skjønte at Saul var kommet efter ham ut i ørkenen,
3 Sawulu binde na nga gata sinji Hacila tudo ra kaŋ goono ga taasi beero do haray guna fonda boŋ. Amma Dawda goono ga goro saajo ra. A di mo Sawulu goono ga nga ce gana saajo ra.
4sendte han ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
4 Dawda binde na ma-cararayaŋ daŋ. A du ka bay mo kaŋ daahir Sawulu kaa.
5Så brøt David op og kom til det sted hvor Saul hadde leiret sig, og David så stedet hvor Saul og hans hærfører Abner, Ners sønn, hadde lagt sig til å sove; Saul lå i vognborgen, men folket hadde leiret sig rundt omkring ham.
5 Dawda tun ka kaa nango kaŋ Sawulu na nga gata sinji din. Dawda di nango kaŋ Sawulu bara ga kani da Abner, Ner izo, Sawulu wonkoyo. Sawulu goono ga kani dunkayo do. A borey go ga zumbu a windanta.
6Da tok David til orde og sa til Akimelek, hetitten, og til Abisai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå med mig ned til Saul i leiren? Abisai svarte: Jeg vil gå med dig ned.
6 Kala Dawda tu ka ne Ahimelek, Hittance, da Abisay Zeruwiya ize Yowab kayne se: «May no ga koy gata ra ay banda Sawulu do?» Abisay ne: «Ay wo ga koy ni banda.»
7Da David og Abisai om natten kom bort til krigsfolket, lå Saul og sov i vognborgen, og hans spyd var stukket ned i jorden ved hans hodegjerde, og Abner og folket lå rundt omkring ham.
7 Dawda da Abisay binde kaa borey do cin. A go mo Sawulu go ga kani ka jirbi dunkayo bindo ra. A yaajo mo go ga sinji ganda a boŋo do haray. Abner mo, da borey kulu go ga kani k'a windi.
8Da sa Abisai til David: Gud har idag gitt din fiende i din hånd; la mig nu få støte spydet igjennem ham og ned i jorden med en eneste gang, så jeg ikke skal behøve å gi ham et støt til!
8 Waato din binde Abisay ne Dawda se: «Irikoy na ni ibara daŋ ni kambe ra hunkuna. Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, kala ma naŋ ay m'a hay da yaajo, karyaŋ folloŋ. Y'a korab k'a ta laabo gaa. Ay si ye k'a kar sorro hinkanta koyne.»
9Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet?
9 Dawda ne Abisay se: «Ma s'a halaci, zama may no ka gonda hina a ma kambe salle Rabbi wane suubananta boŋ, a ma jaŋ taali?»
10Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten nu hans dag kommer, og han dør, eller han drar i krig og blir bortrykket.
10 Dawda ye ka ne koyne: «Ay ze da Rabbi fundikoono, Rabbi g'a kar, wala a buuyaŋ zaaro ma kaa, wala a ma koy wongu do ka halaci.
11Herren fri mig fra å legge hånd på Herrens salvede! Men ta nu spydet, som står ved hans hodegjerde, og vannkrukken og la oss gå!
11 Rabbi ma boriyandi hal ay m'ay kambe salle Rabbi wane suubananta boŋ! Amma sohõ ay ga ni ŋwaaray, ma yaajo da hari zolla kaŋ go a boŋo do haray sambu, iri ma koy.»
12Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hodegjerde, og de gikk sin vei, og der var ingen som så det eller merket det eller våknet - de sov alle sammen, fordi Herren hadde latt en dyp søvn falle på dem.
12 Dawda binde na yaajo da hari zolla kaŋ go Sawulu boŋo do haray din sambu, i na ngey diraw te. Boro kulu mana di, boro kulu mana bay, afo kulu mo mana hay, zama i kulu goono ga jirbi, zama jirbi kaŋ ga kom no fun Rabbi do k'i di.
13Derefter gikk David over på den andre side av dalen og stod langt borte på toppen av fjellet - det var et godt stykke mellem dem.
13 Waato din gaa Dawda daaru ka koy ya-haray kambo gaa. A kay tondo yolla gaa nangu mooro, i game ra mo gonda jandi kuuku.
14Og David ropte til krigsfolket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Og Abner svarte: Hvem er du som roper hit over til kongen?
14 Dawda na borey da Abner, Ner izo ce ka ne: «Ya nin Abner, ni si tu?» Gaa no Abner tu ka ne: «May no, nin kaŋ ga bonkoono ce?»
15Da sa David til Abner: Du er jo en mann som ikke har sin like i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? Det kom en av folket og vilde drepe kongen, din herre.
15 Dawda mo ne Abner se: «Ni wo, manti yaarukom no? May no ga hima ni cine Israyla kulu ra? Day, ifo se no ni si koyo ni bonkoono batu? Zama borey ra boro fo furo zama nga ma koyo ni bonkoono halaci se.
16Det er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever: I er dødsens, I som ikke har holdt vakt over eders herre, han som er Herrens salvede. Se nu efter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som stod ved hans hodegjerde!
16 Hayo wo kaŋ ni te, a si boori. Ay ze da Rabbi fundikoono, araŋ to buuyaŋ za kaŋ araŋ mana araŋ koyo batu, Rabbi wane suubananta. Sohõ binde, ma guna ka di naŋ kaŋ bonkoono yaajo, da hari zolla kaŋ go a boŋo do haray go.»
17Da kjente Saul Davids røst og sa: Er det din røst, min sønn David? David svarte: Ja, herre konge!
17 Sawulu binde na Dawda jinda bay ka ne: «Ya ay izo Dawda, woone ya ni jinde no?» Dawda ne: «Ya bonkoono ay koyo, ay jinde no.»
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener således? Hvad har jeg gjort, og hvad ondt er der i min hånd?
18 A ye ka ne koyne: «Ifo se no ay koyo goono ga nga bannya ce konda ŋwa? Zama ifo no ay te? Wala taali woofo no ka bara ay do?
19Hør nu, herre konge, din tjeners ord: Er det Herren som har egget dig op mot mig, så forson ham ved et offer! Men er det mennesker, så være de forbannet for Herrens åsyn, fordi de nu har drevet mig bort, så jeg ikke får opholde mig i Herrens eget land - de sier: Gå bort og tjen andre guder!
19 Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, naŋ bonkoono ay koyo ma maa ay, nga bannya sanney. Hala day Rabbi no ka ni daŋ ma gaaba nd'ay, a ma sargay ta. Amma da day Adam-izey no, kulu laalanteyaŋ no Rabbi jine, zama hunkuna i n'ay gaaray ya si du ka lamba Rabbi tubo gaa. I goono ga ne ay se: ‹Koy ka may tooru fooyaŋ se.›
20Og la nu ikke mitt blod bli utøst langt borte fra Herrens åsyn, siden Israels konge har draget ut for å lete efter en loppe, likesom en jager efter en akerhøne i fjellet.
20 Sohõ binde, ma si naŋ ay kuro ma mun ka mooru Rabbi moyduma, zama Israyla bonkoono fatta nga ma kuma ceeci se, sanda mate kaŋ cine i ga darfanda koli tondey ra.»
21Da sa Saul: Jeg har syndet; kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre dig noget ondt mere, siden mitt liv var så dyrt i dine øine idag. Jeg har virkelig båret mig at som en dåre og faret storlig vill.
21 Kala Sawulu ne: «Ay na zunubi te. Ya ay izo Dawda, ni ma ye ka kaa, zama ay si ye ka hasaraw fo te ni se, za kaŋ ay fundo gonda darza ni jine hunkuna. A go, ay na saamotaray te, ay harta mo gumo.»
22David svarte: Se, her er ditt spyd, konge! La en av dine tjenere komme hit over og hente det!
22 Dawda tu ka ne: «Bonkoono yaajo neeya. Naŋ arwasey ra afo ma daaru ka kaa ne k'a ta.
23Men Herren vil gjengjelde mig min rettferdighet og troskap. Herren gav dig idag i min hånd; men jeg vilde ikke legge hånd på Herrens salvede.
23 Rabbi mo ga bana boro kulu se a adilitara d'a naanayo boŋ. Zama Rabbi na ni daŋ ay kambe ra hunkuna, amma ay mana ta k'ay kambe salle ka gaaba nda Rabbi wane suubananta.
24Og sa høit verd som ditt liv hadde i mine øine idag, så høit verd skal mitt liv ha i Herrens øine, så han frir mig ut av all trengsel.
24 A go mo, sanda mate kaŋ cine ni fundo ya kuray hari no ay se hunkuna gumo, yaadin mo no ay fundo ma ciya kuray hari Rabbi diyaŋ gaa. A m'ay faaba mo masiiba kulu gaa.»
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Alt det du tar dig fore, skal du og kunne fullføre. Så gikk David sin vei, og Saul drog hjem igjen.
25 Waato din gaa no Sawulu ne Dawda se: «Ya ay izo Dawda, ni ya albarkante no. Ni ga muraadu bambata yaŋ te. Haciika mo ni ga hin ka te zaama.» Dawda binde na nga fondo gana. Sawulu mo ye nga nango do.