¹Men David tenkte ved sig selv: Engang kommer jeg nu allikevel til å miste livet for Sauls hånd; jeg har ikke noget godt i vente. Jeg vil undfly til filistrenes land; så vil Saul holde op med å lete efter mig i hele Israels land, og jeg slipper ut av hans hånd.

¹ Amma Dawda ne nga bina ra: «Han fo kulu ay ga bu Sawulu kambe ra. Hay kulu mana bisa ay se ya zuru ka yana ka koy Filistancey laabo ra. Sawulu mo ga nga laakalo kaa ay gaa. A si ye k'ay ceeci koyne Israyla me-a-me ra. Yaadin gaa no ay ga faaba a kambe ra d'a.»

²Så brøt David op og drog med de seks hundre mann som var hos ham, over til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat.

² Dawda binde tun ka daŋandi, nga nda boro zangu iddo kaŋ yaŋ go a banda, ka koy Acis Mayok ize do, kaŋ ga ti Gat koyo.

³Og David blev boende hos Akis i Gat, både han og hans menn, hver med sitt hus, David med sine to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals hustru.

³ Dawda goro mo Acis do Gat ra, nga nda nga jama, boro kulu nda nga almayaali, Dawda mo da nga wande hinka Ahinowam, Yezreyel waybora, da Abigayil, Karmel waybora, Nabal wande zeena.

⁴Og da Saul fikk vite at David var flyktet til Gat, lette han ikke lenger efter ham.

⁴ I ci Sawulu se ka ne: «Dawda zuru ka koy Gat.» A mana ye k'a ceeci koyne mo.

⁵Så sa David til Akis: Har jeg funnet nåde for dine øine, så la mig få et sted å bo på i en av landsbyene. Hvorfor skal din tjener bo hos dig i kongestaden?

⁵ Dawda ne Acis se: «Hala day sohõ ay du gaakuri ni jine, ma yadda k'ay no nangoray saajo ra haray kwaara fo ra, zama ay ma goro noodin. Ifo no ga naŋ ay, ni bannya ma goro koytaray kwaara ra ni banda?»

⁶Da gav Akis ham samme dag Siklag; derfor har Siklag hørt Judas konger til helt til denne dag.

⁶ Acis binde n'a no Ziklag han din hane, woodin se no Ziklag ciya Yahuda bonkooney wane hala hunkuna.

⁷Den tid David bodde i filistrenes land, var i alt ett år og fire måneder.

⁷ Gora kaŋ Dawda te Filistancey laabo ra, jiiri fo da handu taaci no.

⁸David og hans menn drog op og overfalt gesurittene og girsittene og amalekittene; det var de folk som fra eldgammel tid hadde bodd i det land som strekker sig bortimot Sur og helt til Egyptens land.

⁸ Dawda nda nga alborey binde ga tun ka konda wurrandi Gesurancey da Jirzancey da Amalekancey do haray, zama za doŋ woodin yaŋ no ga ti laabo gorokoy, da ni ga gana Sur kala ma kaa hala Misira laabu.

⁹Og hver gang David herjet landet, lot han hverken mann eller kvinne bli i live; men han tok både småfe og storfe og asener og kameler og klær og drog så tilbake, og når han så kom til Akis,

⁹ Dawda na laabo kar mo. A mana alboro wala wayboro naŋ da fundi. A na feejey da hawey da farkayey da yoy da bankaarayey mo ku. A bare koyne ka ye Acis do.

¹⁰og Akis spurte: I har vel ikke gjort noget innfall idag? da svarte David: Jo, i sydlandet, både blandt Judas menn og blandt jerahme'elittene og kenittene.

¹⁰ Acis ne: «Man gaa no araŋ na wurrandi te hunkuna?» Dawda ne: «Yahuda se Negeb* haray, da Yera-Melancey se Negeb haray, da Kenancey se Negeb haray.»

¹¹David lot hverken mann eller kvinne bli i live eller tok dem med sig til Gat; for han tenkte: De kunde fortelle om oss og si: Så og så har David gjort. Således bar han sig at i all den tid han bodde i filistrenes land.

¹¹ Dawda mana alboro wala wayboro naŋ da fundi kaŋ ga kande baaru Gat ra. A ne: «I ma si konda iri baaru ka ne: ‹Ya-cine no Dawda te.› » Yaadin cine mo no a bara a jirbey kulu, waati kaŋ a goro Filistancey laabu.

¹²Og Akis trodde David og tenkte: Han har gjort sig forhatt blandt Israel, sitt folk, og nu kommer han til å være min tjener for all tid.

¹² Acis mo na Dawda cimandi ka ne: «A na nga borey Israyla daŋ i m'a fanta gumo. Woodin se no a ga ciya ay tamo hal abada.»