¹Da David og hans menn på den tredje dag kom til Siklag, hadde amalekittene overfalt sydlandet og Siklag, og de hadde inntatt Siklag og brent det op.

¹ Waato kaŋ Dawda nda nga borey kaa ka to Ziklag, i zaari hinzanta hane, kala Amalekancey go, i jin ka kande wurrandi Negeb* da Ziklag gaa. I na Ziklag kar k'a ton da danji.

²Og kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange; de hadde ikke drept nogen, men hadde ført dem bort og hadde draget sin vei,

² I na wayborey kaŋ go a ra ku, ikayney da ibeerey. I mana boro kulu wi, amma i kond'ey ka ngey fonda gana.

³og da David og hans menn kom til byen, fikk de se at den var brent op, og at deres hustruer og sønner og døtre var tatt til fange.

³ Waato kaŋ Dawda nda nga borey to kwaara do, kal a go, danji jin k'a ŋwa. I ize arey da ize wayey mo, d'i wandey, Amalekancey n'i ku.

⁴Da brast de i gråt, både David og de folk som var med ham, og de gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte.

⁴ Waato din gaa Dawda nda nga borey kulu kaŋ yaŋ go a banda na jinde sambu ka hẽ hal a to naŋ kaŋ i sinda baa hẽeno gaabi koyne.

⁵Også Davids to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, var tatt til fange.

⁵ Dawda wande hinka mo, i konda ikulu, Ahinowam, Yezreyel bora, da Abigayil, Nabal Karmel bora wande zeena.

⁶Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de vilde stene ham; så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.

⁶ Dawda go ga maa doori nga bina ra gumo, zama i goono ga salaŋ ka ne i g'a catu-catu nda tondiyaŋ. Zama jama kulu bine sara, boro fo kulu nga ize arey da ize wayay se. Amma Dawda na nga bina gaabandi Rabbi nga Irikoyo ra.

⁷Og David sa til presten Abjatar, Akimeleks sønn: Kom hit til mig med livkjortelen! Da kom Abjatar til David med livkjortelen.

⁷ Dawda ne Alfa Abiyatar, Ahimelek izo se: «Kand'ay se efod* kwaayo neewo.» Abiyatar mo na efod kwaayo sambu ka kand'a Dawda se.

⁸Og David spurte Herren: Skal jeg sette efter denne røverflokk? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett efter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene!

⁸ Dawda binde saaware Rabbi gaa ka ne: «D'ay na wurrandi izey wo gana, ay ga to r'ey, wala?» Rabbi tu a se ka ne: «I ce gana, zama haciika ni g'i to. Hay kulu si ganji mo, ni ma ye k'i kulu ta.»

⁹Så drog David avsted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der blev en del av dem igjen;

⁹ Dawda binde koy, nga nda boro zangu iddo kaŋ go a banda din. I kaa Bezor gooro me gaa, naŋ kaŋ i na boro fooyaŋ naŋ kaŋ ga goro banda.

¹⁰David satte efter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann blev igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken.

¹⁰ Amma Dawda n'i gana, nga nda boro zangu taaci, zama boro zangu hinka kay banda, ngey kaŋ yaŋ gaze hal i si hin ka Bezor gooro daŋandi.

¹¹Så fant de en egyptisk mann som lå på marken, og de tok ham med sig til David. Og de gav ham mat, som han åt, og lot ham få vann å drikke,

¹¹ I di Misira boro fo batamey din ra, ka kand'a Dawda do. I n'a no ŋwaari, a ŋwa. I n'a no hari mo, a haŋ.

¹²og dessuten et stykke fikenkake og to rosinkaker, og da han hadde ett, vendte hans livsånd tilbake; for han hadde ikke smakt mat og ikke drukket vann i tre dager og tre netter.

¹² I n'a no jeejay takula zanjarmi, da reyzin* fafa hinka. Waato kaŋ a ŋwa, a fundo ye ka kaa a gaa, zama zaari hinza nda cin hinza no a mana ŋwaari ŋwa, a mana hari haŋ.

¹³Og David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk gutt, tjener hos en amalekittisk mann; men min herre gikk fra mig her fordi jeg blev syk for tre dager siden.

¹³ Dawda ne a se: «May do no ni go? Man no ni fun mo?» Bora ne: «Ay ya Misira arwasu no, Amalekance fo bannya. Ay koyo mo n'ay furu, zama hunkuna ay jirbi hinza kaŋ doori fo n'ay di.

¹⁴Vi hadde gjort innfall i sydlandet hvor kreterne* bor, og i det land som hører Juda til, og i den del av sydlandet som hører Kalebs ætt til, og vi hadde brent op Siklag. / {* d.e. filisterne, 1SA 30, 16.}

¹⁴ Iri konda wurrandi no Keritancey gaa Negeb ra, da Yahuda laabo gaa, da Kaleb banda laabo gaa Negeb ra mo. Iri na Ziklag mo ton da danji.»

¹⁵Da sa David til ham: Vil du føre mig ned til denne røverflokk? Han svarte: Tilsverg mig ved Gud at du ikke vil drepe mig og heller ikke overgi mig i min herres hånd, sa vil jeg føre dig ned til den røverflokk du taler om.

¹⁵ Dawda ne a se: «Ni ga konda ay hala wurrandi izey din do, wala?» Nga mo ne a se: «Ze ay se da Irikoy ka ne ni s'ay wi, ni s'ay daŋ ay koyo kambe ra mo. Ay mo kala ay ma konda nin wurrandi izey din do.»

¹⁶Derefter førte han ham ned, og der lå de spredt rundt omkring over hele marken og åt og drakk og holdt fest med alt det store bytte de hadde tatt fra filistrenes land og fra Juda land.

¹⁶ Waato kaŋ a kond'ey, wiiza, i go kar-kasante yaŋ batama ra. I goono ga ŋwa, i goono ga haŋ, i go batu teeyaŋ gaa, arzaka booba kaŋ i ku Filistancey laabo da Yahudiya laabo ra din sabbay se.

¹⁷David hugg dem ned helt fra skumringen til næste dags aften, og ingen av dem slapp unda så nær som fire hundre unge menn som kastet sig på kamelene og flyktet.

¹⁷ Dawda mo n'i kar za cino din ra kal a suba wiciri kambo. I ra sinda boro kaŋ yana, kala day i ra gaabikooni fooyaŋ, sanda boro zangu taaci cine kaŋ na yoyaŋ kaaru ka yana.

¹⁸Og David berget alt det som amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David.

¹⁸ Dawda ye ka hay kulu kaŋ Amalekancey kom din ta. Dawda na nga wande hinka mo faaba.

¹⁹Det manglet ikke nogen, hverken liten eller stor, hverken sønner eller døtre, heller ikke noget av byttet eller av det de hadde tatt med sig; alt sammen hadde David med sig tilbake.

¹⁹ Hay kulu mo mana maray i ra, ikayna gaa, ibeeri gaa, ize aru wala ize way, wala arzaka, wala day hay kulu kaŋ i du ngey boŋ se. I kulu Dawda ye ka kand'ey.

²⁰Alt feet tok David og, både det små og det store; og driftekarene gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte.

²⁰ Dawda na haw kurey da feeji kurey kulu mo ta, kaŋ yaŋ i gaaray i hawey jine. I ne: «Wongu albarka woone, Dawda wane no.»

²¹Da David kom til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken, gikk de ut imot David og de folk som var med ham; og David gikk frem til folkene og hilste på dem.

²¹ Dawda ye ka kaa boro zangu hinka kaŋ yaŋ gaze din do. I mana hin ka Dawda gana, day i n'i daŋ i ma goro Bezor gooro me gaa. I koy ngey ma Dawda kubay se, nga nda borey kaŋ yaŋ go a banda. Waato kaŋ Dawda maan borey din, kal a n'i fo.

²²Da tok de til orde alle de onde og illesinnede menn blandt dem som hadde fulgt David, og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noget av det bytte vi har berget; bare sin hustru og sine barn kan hver av dem ta med sig og gå hjem.

²² Waato din no boro laaley da ize yaamey kulu kaŋ go Dawda banda na me daŋ ka ne: «Za kaŋ i mana koy iri banda, iri mo s'i no hay kulu wongu albarka kaŋ iri ta din ra, kala day i ma afo kulu no nga wando nda nga izey, zama i m'i sambu ka kond'ey.»

²³Men David sa: Således skal I ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss; han har bevart oss og gitt denne røverflokk som var kommet over oss, i vår hånd.

²³ Kala Dawda ne: «Ay nya-izey, araŋ ma si te yaadin da haŋ kaŋ Rabbi n'iri no, nga kaŋ n'iri haggoy. I wongu marga kaŋ kaa iri gaa mo, a n'a daŋ iri kambe ra.

²⁴Hvem skulde vel holde med eder i dette? Nei, den som drog med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som blev igjen ved trosset; de skal dele likt.

²⁴ May no ga maa araŋ sanno se hayo wo ra? Zama sanda mate kaŋ cine boro kaŋ koy wongo do baa ga bara, yaadin mo no boro kaŋ goro jinayey do wane ga bara. I ga fay ka saba no.»

²⁵Og således blev det fra den dag og fremover - han gjorde dette til lov og rett i Israel, således som det er den dag idag.

²⁵ A ciya binde za han din hane ka koy jina, woodin ciya lordi nda alaada Israyla ra hala hunkuna.

²⁶Da David kom til Siklag, sendte han noget av byttet til Judas eldste, de som var hans venner, og lot si: Se, her er en gave til eder av byttet som jeg har tatt fra Herrens fiender -

²⁶ Waato kaŋ Dawda kaa Ziklag, a kaa wongu albarka ra ka samba Yahudiya arkusey se, danga a corey nooya, ka ne: «Araŋ nooyaŋo neeya, kaŋ fun Rabbi ibarey arzakey ra.»

²⁷til dem i Betel sendte han, og til dem i Ramot-Negeb og til dem i Jattir

²⁷ A samba borey kaŋ yaŋ go Betel ra se, da borey kaŋ yaŋ go Ramot Negeb ra wane se, da borey kaŋ yaŋ go Yattir ra,

²⁸og til dem i Aroer og til dem i Sifmot og til dem i Estemoa

²⁸ da borey kaŋ yaŋ go Arower ra, da borey kaŋ yaŋ go Sifmot ra da Estemowa ra,

²⁹og til dem i Rakal og til dem i jerahme'elittenes byer og til dem i kenittenes byer

²⁹ da borey kaŋ yaŋ go Rakal ra, da borey kaŋ yaŋ go Yera-Melancey kwaarey ra, da borey kaŋ yaŋ go Kenancey kwaarey ra,

³⁰og til dem i Horma og til dem i Kor-Asan og til dem i Atak

³⁰ da borey kaŋ yaŋ go Horma ra, da borey kaŋ yaŋ go Korasan, da borey kaŋ yaŋ go Atak ra,

³¹og til dem i Hebron og til alle de steder hvor David hadde vanket om med sine menn.

³¹ da borey kaŋ yaŋ go Hebron ra se, da nangu cindey kulu kaŋ yaŋ ra Dawda nda nga borey doona ka koy.