¹Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.

¹ Yahuda bonkoono Yehosafat binde ye nga kwaara baani samay Urusalima ra.

²Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.

² Yehu Hanani izo kaŋ ga fonnay, nga mo fatta zama nga ma bonkoono kubay se. Kal a ne bonkoono Yehosafat se: «A ga hima ni se ni ma boro laaley gaa, wala? Ni ma ba borey kaŋ yaŋ ga konna Rabbi? Woodin se binde Rabbi futay korna go ni boŋ.

³Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.

³ Kulu nda yaadin a na hari hanno fooyaŋ gar ni do, za kaŋ ni na wayboro himandi bundu toorey kaa laabo ra, ni na ni bina daŋ mo ni ma Irikoy ceeci.»

⁴Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

⁴ Yehosafat binde goro Urusalima ra. A ye ka fatta koyne ka furo borey ra za Beyer-Seba kal a koy Ifraymu tondey gaa. A ye ka kand'ey Rabbi i kaayey Irikoyo do.

⁵Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.

⁵ A na ciitikoyaŋ mo daŋ laabo ra, Yahuda galley kulu kaŋ yaŋ gonda wongu cinarey ra, gallu ka koy gallu.

⁶Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.

⁶ A ne ciitikoy se: «Araŋ ma laakal da haŋ kaŋ araŋ ga te, zama ciito kaŋ araŋ ga te, manti boro goy no, amma Rabbi goy no. Nga mo go araŋ banda ciiti ra.

⁷Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.

⁷ Woodin sabbay se, Rabbi humburkumay ma goro araŋ do. Araŋ ma laakal nda haŋ kaŋ araŋ ga te, zama laala si no Rabbi iri Irikoyo do, baar'a-baar'a si no, me-daabu taayaŋ mo si no.»

⁸Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de* var vendt tilbake til Jerusalem. / {* Josafat og de som hadde draget ut med ham, 2KR 19, 4.}

⁸ Urusalima ra mo Yehosafat na alfaga fooyaŋ da Lawi boro fooyaŋ, da Israyla kaayey windi jine boro fooyaŋ daŋ i ma Rabbi ciito te, i ma kakaw fay mo Urusalima borey game ra.

⁹Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:

⁹ A n'i lordi mo ka ne: «Ya-cine no araŋ ga te Rabbi humburkumay ra, da naanay, da bine folloŋ.

¹⁰Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.

¹⁰ Da kakaw fo kulu dumi kaa ka tun araŋ nya-izey kaŋ yaŋ goono ga goro ngey galley game ra, kuri nda kuri sanni, asariya nda lordi sanni, hin sanni nda farilla, araŋ g'i kabarandi i ma si ciya taali-teeriyaŋ Rabbi jine, zama futay ma si kaŋ araŋ d'araŋ nya-izey boŋ. Araŋ ma woodin te, araŋ si ciya taali-alhakku-koyyaŋ mo.

¹¹I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!

¹¹ A go mo, alfaga beero Amariya go araŋ jine Rabbi muraadey kulu ra. Isumeyla izo Zebadiya kaŋ ga Yahuda dumo may, nga mo go araŋ jine bonkoono muraadey din kulu ra. Lawi borey mo ga ciya goy-teeriyaŋ araŋ jine. Wa te gaabi ka soobay ka goy da himma. Rabbi ma goro boro hanney banda.»