¹Nogen tid efter hendte det at Moabs barn og Ammons barn og sammen med dem en del av me'unittene gjorde et krigstog mot Josafat.

¹ A ciya mo woodin banda, kala Mowab izey da Amon izey, da Amonance fooyaŋ ngey banda, i kaa zama ngey ma wongu nda Yehosafat.

²Folk kom med tidende derom til Josafat og sa: Det kommer en stor hær imot dig fra hin side havet*, fra Syria; de er allerede i Haseson-Tamar, det er En-Gedi. / {* d.e. det Døde Hav.}

² Boro fooyaŋ mo kaa ka ci Yehosafat se ka ne: «Wongu marga kunda bambata fo goono ga kaa ka fun Suriya yongo haro banda. I goono ga kande ni gaa wongu. Guna mo, i go Hazazon-Tamar ra» (sanda En-Gedi nooya).

³Da blev Josafat redd, og han v endte sig i bønn til Herren og lot utrope en faste over hele Juda.

³ Kala Yehosafat humburu. A na nga bina daŋ Rabbi ceeciyaŋ gaa. A binde fe Yahuda kulu ra ka ne i ma mehaw.

⁴Og Juda samlet sig for å søke hjelp hos Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.

⁴ Yahuda binde margu zama ngey ma gaakasinay ceeci Rabbi do. I fun Yahuda galley kulu ra ka kaa mo zama ngey ma Rabbi ceeci se.

⁵Da stod Josafat frem blandt dem som var kommet sammen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus foran den nye forgård

⁵ Yehosafat kay mo Yahuda nda Urusalima jama game ra Rabbi windo ra, windo batama tajo jine.

⁶og sa: Herre, våre fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen? Du råder over alle folkenes riker; i din hånd er kraft og velde, og det er ingen som kan holde stand mot dig.

⁶ A ne: «Ya Rabbi, iri kaayey Irikoyo, manti nin no ga ti Irikoy kaŋ go beena ra, wala? Manti nin no ga dumi cindey mayrayey kulu may? Ni kambe ra mo no hina da gaabi go, hala boro kulu si gaaba nda nin ka te zaama.

⁷Har ikke du, vår Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams efterkommere for alle tider?

⁷ Ya iri Irikoyo, manti nin no ka laabo wo borey gaaray ni jama Israyla jine bo? Manti ni na laabo nooyandi mo ni cora Ibrahim banda se tubu hal abada?

⁸De bosatte sig der og bygget dig der en helligdom for ditt navn og sa:

⁸ I binde goro a ra hala i na nangu hanante cina ni se a ra, ni maa sabbay se. Ni mo ne:

⁹Om nogen ulykke kommer over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette hus og for ditt åsyn, for ditt navn bor i dette hus, og vi vil rope til dig i vår trengsel, og du vil høre og frelse.

⁹ Hala day hay fo laalo kaŋ iri boŋ, da takuba no, wala ciiti, wala balaaw, wala haray, iri mo, d'iri kay fuwo wo jine, da ni jine mo (zama ni maa go fuwo wo ra), d'iri n'iri jinde tunandi ni gaa iri taabo ra, ni mo ga maa ka faaba te.

¹⁰Se nu hvorledes Ammons barn og Moab og folket fra Se'ir-fjellet - disse folk som du ikke gav Israel lov til å trenge inn iblandt da de kom fra Egyptens land, så de bøide av og drog bort fra dem og ikke ødela dem -

¹⁰ Sohõ binde, a go, Amon da Mowab izey, da Seyir tondo waney, borey kaŋ yaŋ ni mana naŋ Israyla izey ma wurrandi te i laabey ra waato kaŋ i fun Misira laabo ra, amma i kamba ka fay d'ey, i man'i halaci --

¹¹se hvorledes de lønner oss! Nu kommer de og vil drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i eie.

¹¹ guna, sohõ haŋ kaŋ i go g'iri bana nd'a! I kaa zama ngey m'iri kaa ni mayray haro ra, kaŋ ni n'iri no tubu.

¹²Vår Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til å motstå denne store hær som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gjøre; men til dig er våre øine vendt.

¹² Ya iri Irikoyo, ni si ciiti nd'ey no? Zama iri wo, iri sinda hina fo jama bambata wo gaa kaŋ goono ga kaa k'iri wongu. Iri si bay mo hay kulu kaŋ iri ga te. Amma iri moy go ni gaa.»

¹³Og hele Juda stod der for Herrens åsyn, endog deres små barn, deres hustruer og deres sønner.

¹³ Yahuda kulu mo go ga kay Rabbi jine, ngey nda ngey attaciriyey nda ngey wandey, da ngey zankey.

¹⁴Da kom Herrens Ånd midt i forsamlingen over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je'iel, sønn av Mattanja, en av Asafs sønner,

¹⁴ Saaya din ra Rabbi Biya kaa Lawi bora Yahaziyel Zakariya izo, Benaya ize, Yeyel ize, Mattaniya ize boŋ; Asaf izey boro no. A go jama bindo ra.

¹⁵Og han sa: Hør efter, hele Juda og I Jerusalems innbyggere og du kong Josafat! Så sier Herren til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds.

¹⁵ A ne: «Wa hanga jeeri, ya araŋ Yahuda kulu, d'araŋ mo Urusalima gorokoy, da ni bumbo mo Bonkoono Yehosafat: Yaa no Rabbi ci araŋ se: Wa si humburu, araŋ biney ma si pati mo marga bambata woone se, zama wongo manti araŋ wane no, amma Irikoy wane no.

¹⁶Dra ned mot dem imorgen! Da drar de opefter Hassis-bakken, Og I kommer til å møte dem ved enden av dalen midt imot Jeruelørkenen.

¹⁶ Suba araŋ ma koy ka wongu nd'ey. Wa guna, i goono ga kaaru Ziz zijiyaŋo do, araŋ g'i gar gooro bananta, Yeruwel saajo jine.

¹⁷Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og stå og se på hvorledes Herren frelser eder, I fra Juda og Jerusalem! Frykt ikke og reddes ikke! Dra ut imot dem imorgen, og Herren skal være med eder.

¹⁷ Araŋ sinda wongu teeyaŋ laami. Araŋ ma soola ka kay ka dangay siw! Ya Yahuda da Urusalima, araŋ ga di Rabbi faaba araŋ sabbay se. Wa si humburu, araŋ ma si joote mo. Suba araŋ ma fatta k'i kubay, zama Rabbi go araŋ banda.»

¹⁸Da bøide Josafat sig med ansiktet til jorden, og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere falt ned for Herrens åsyn og tilbad Herren.

¹⁸ Kala Yehosafat na nga boŋo sumbal, a moyduma go ganda. Yahuda kulu da Urusalima gorokoy kulu ye ganda Rabbi jine, i goono ga sududu Rabbi se.

¹⁹Og de levitter som hørte til kahatittenes og korahittenes barn, reiste sig og lovet Herren, Israels Gud, med høi og lydelig røst.

¹⁹ Lawi borey da Kohat borey izey da Kora izey mo tun ka kay zama ngey ma Rabbi Israyla Irikoyo sifa da jinde gaabikooni nda cimi.

²⁰Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!

²⁰ I tun susubay za da hinay ka furo Tekowa saajo ra. Waato kaŋ cine i goono ga fatta, Yehosafat tun ka kay ka ne: «Yahuda, d'araŋ mo Urusalima gorokoy, wa maa ay se: wa Rabbi araŋ Irikoyo cimandi, yaadin gaa no araŋ ga sinji. Araŋ m'a annabey mo cimandi, yaadin gaa no araŋ ga te zaama.»

²¹Og han rådførte sig med folket og stilte op sangere som skulde love Herren i hellig skrud mens de drog ut foran den væbnede hær, og si: Lov Herren, for hans miskunnhet varer evindelig!

²¹ Waato kaŋ a saaware jama gaa, a ne borey kaŋ yaŋ ga baytu Rabbi se m'a sifa, zama a gonda darza hanno. Saaya kaŋ i goono ga fun taray wongu marga jine, i ma ne: «Wa saabu Rabbi se, zama a baakasinay suujo ga tondo hal abada!»

²²Og straks de begynte med sine fryderop og lovsanger, lot Herren en flokk bakfra komme over Ammons barn, Moab og folket fra Se'ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de blev slått.

²² Amon da Mowab da Seyir tondo izey goono ga kaa ngey ma Yahuda wongu se. Waato kaŋ Yahuda sintin ka baytu nda sifayaŋ te, kala Rabbi na gumandi ize yaŋ daŋ i ma ibarey batandi k'i ŋwa.

²³Og Ammons barn og Moab vendte sig mot folket fra Se'ir-fjellet og hugg dem ned og ødela dem; og da de hadde gjort ende på folket fra Se'ir, hjalp de hverandre med innbyrdes ødeleggelse.

²³ Zama Amon da Mowab izey, ngey no ka tun ka wongu nda Seyir tondo gorokoy, zama ngey m'i wi, ngey m'i halaci parkatak. Waato kaŋ i na Seyir gorokoy ban, gaa no i ye care gaa, afo kulu gurjay nga ma afo halaci.

²⁴Da Juda kom op på høiden hvorfra en kunde se ut over ørkenen, og så sig om efter hæren, fikk de se dem ligge døde på jorden, og ingen var sloppet unda.

²⁴ Waato kaŋ Yahuda borey kaa ka to batuyaŋ cinari kuuko kaŋ ga saajo guna do, i na jama guna. I go buukoyaŋ ga furu ganda. A sinda boro kaŋ yana, baa afo.

²⁵Josafat og hans folk drog dit for å plyndre, og de fant der både gods og døde kropper og kostbare ting i mengde, og det hærfang de tok, var så stort at de ikke kunde bære det; i tre dager holdt de på med å plyndre, så meget hærfang var det.

²⁵ Waato kaŋ cine Yehosafat da nga jama kaa zama ngey m'i ku, i na arzaka nda bankaaray, da jinay caadante yaŋ boobo gar, kaŋ yaŋ i sambu ngey boŋ se, hal a bisa haŋ kaŋ i ga hin ka sambu. I te jirbi hinza i goono ga wongu arzaka ku, a baayaŋo sabbay se.

²⁶Den fjerde dag samlet de sig i Lovprisnings-dalen. Der lovet de Herren; derfor heter dette sted Lovprisnings-dalen den dag idag.

²⁶ Waati din gaa, jirbi taacanta hane no i margu Beraka gooro ra, zama noodin no i na Rabbi albarka sifa. Woodin se no i na nango din maa daŋ Albarka gooru hala hunkuna.

²⁷Så vendte alle Judas og Jerusalems menn om med Josafat foran og drog glade tilbake til Jerusalem; for Herren hadde unt dem den glede å vinne over sine fiender.

²⁷ Waato din gaa no Yahuda borey da Urusalima waney kulu ye fu. Yehosafat mo go i se jina, zama i ma ye ka koy Urusalima nda farhã, zama Rabbi n'i biney kaanandi i se i ibarey boŋ.

²⁸De drog inn i Jerusalem til Herrens hus med harper og citarer og trompeter.

²⁸ I kaa Urusalima da moolo kayna da moola beeri yaŋ da hilliyaŋ ka koy Rabbi windo do.

²⁹Og frykt for Gud kom over alle riker rundt i landene, da de hørte at Herren hadde stridt mot Israels fiender.

²⁹ Irikoy humburkumay go laabey mayrayey kulu boŋ, saaya kaŋ i maa baaru kaŋ Rabbi wongu nda Israyla ibarey.

³⁰Og Josafats rike hadde nu fred, fordi hans Gud lot ham få ro på alle kanter.

³⁰ Yehosafat mayra binde du laakal kanay zama a Irikoyo n'a no fulanzamay kuray kulu.

³¹Således regjerte Josafat over Juda. Han var fem og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte fem og tyve år i Jerusalem. Hans mor hette Asuba og var datter av Silhi.

³¹ Yehosafat na Yahuda may. A gonda jiiri waranza cindi gu waato kaŋ cine a sintin ka may, a may jiiri waranka cindi gu mo Urusalima ra. A nyaŋo maa ga ti Azuba, Silhi ize way no.

³²Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde hvad rett var i Herrens øine.

³² A na nga baabo Asa fonda gana. A mana kamba ka fay d'a, a ga ba nga ma te haŋ kaŋ ga saba Rabbi diyaŋ gaa.

³³Dog blev offerhaugene ikke nedlagt, og folket hadde ennu ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.

³³ Amma kulu nda yaadin i mana tudey boŋ sududuyaŋ harey kaa. Borey mo mana ngey biney sinji ngey kaayey Irikoyo gaa jina.

³⁴Hvad som ellers er å fortelle om Josafat, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i Jehus, Hananis sønns krønike, som er optatt i boken om Israels konger.

³⁴ Yehosafat goy cindey binde, za sintinay wano ka koy kokor banda wano, a go, i n'i hantum Yehu Hanani izo tira ra kaŋ i daŋ Israyla bonkooney tira ra.

³⁵Siden inngikk Josafat, Judas konge, en overenskomst med Akasja, Israels konge, han som bar sig så ugudelig at.

³⁵ Woodin banda Yahuda bonkoono Yehosafat ye ka te me fo da Israyla bonkoono Ahaziya. Woodin mo laala no gumo.

³⁶Han kom overens med ham om å bygge skiber som skulde gå til Tarsis; og de bygget skiber i Esjon-Geber.

³⁶ A na nga boŋ margu nd'a mo ngey ma hiyaŋ te kaŋ yaŋ ga koy Tarsis. I na hiyey te Eziyon-Geber ra.

³⁷Da spådde Elieser, Dodavas sønn, fra Maresa, mot Josafat og sa: Fordi du har inngått forbund med Akasja, skal Herren la ditt foretagende bli til intet. Og nogen av skibene forliste, så de ikke kunde gå til Tarsis.

³⁷ Alwaato din ra no Eliyezer Dodabahu, Maresa wano ize na annabitaray te Yehosafat boŋ ka ne: «Za kaŋ ni na ni boŋ margu nda Ahaziya, Rabbi na ni goyey halaci.» Hiyey binde bagu, hal i si hin ka koy Tarsis koyne.