¹Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted.

¹ Yehosafat binde kani nga kaayey banda. I n'a fiji Dawda birno ra nga kaayey banda. A ize Yehoram mo te bonkooni a nango ra.

²Han hadde flere brødre - sønner av Josafat - de hette Asarja og Jehiel og Sakarja og Asarja og Mikael og Sefatja; alle disse var sønner av Israels konge Josafat.

² A gonda kayneyaŋ, Yehosafat ize yaŋ, ngey: Azariya, da Yehiyel, da Zakariya, da Munkayla, da Azariya, da Sefatiya; woone yaŋ kulu Israyla bonkoono Yehosafat ize yaŋ no.

³Deres far gav dem mange gaver av sølv og gull og kostbare ting og dessuten faste byer i Juda; men kongedømmet gav han til Joram; for han var den førstefødte.

³ I baabo mo n'i no nooyaŋ boobo, nzarfu nda wura, da jinay caadante yaŋ, da wongu gallu cinarikoy yaŋ Yahuda ra. Amma a na mayra no Yehoram se, zama nga no ga ti a hay-jina.

⁴Men da Joram hadde tiltrådt kongedømmet efter sin far og trygget sin makt, drepte han alle sine brødre med sverdet og likeledes nogen av Israels høvdinger.

⁴ Amma waato kaŋ Yehoram kaaru nga baaba mayra boŋ, a na nga boŋ gaabandi mo, kal a na nga kayney kulu wi da takuba, hala nda Israyla ra mayraykoy fooyaŋ mo.

⁵Joram var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem.

⁵ Yehoram gonda jiiri waranza cindi hinka waato kaŋ cine a sintin ka may. A may mo Urusalima ra jiiri ahakku.

⁶Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru; og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.

⁶ A na Israyla bonkooney fonda gana mo, sanda mate kaŋ cine Ahab dumo te, zama a na Ahab ize way fo hiiji. A na goy laalo te mo Rabbi diyaŋ gaa.

⁷Men Herren vilde ikke ødelegge Davids hus for den pakts skyld som han hadde gjort med David, og fordi han hadde sagt at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider.

⁷ Kulu nda yaadin Rabbi mana yadda nga ma Dawda dumo halaci, alkawlo kaŋ a te Dawda se din sabbay se, zama a ne mo nga ga fitilla no a se d'a izey mo se duumi.

⁸I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.

⁸ A zamana ra no Edom murte Yahuda gaa. I na bonkooni daŋ ngey boŋ se.

⁹Da drog Joram dit med sine høvdinger og med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner.

⁹ Alwaato din Yehoram daaru, nga nda nga soojey, d'a torkey kulu nga banda. Edomancey goono g'a daŋ game, nga nd'a torkey jine borey. A tun cino ra mo k'i kar.

¹⁰Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra ham, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

¹⁰ Yaadin cine no Edom murte nd'a ka fun Yahuda kambe hala ka kaa sohõ. Saaya din no Libna mo murte a gaa, alwaati follonka din ra, zama Yehoram fay da Rabbi nga kaayey Irikoyo.

¹¹Han opførte også offerhauger på Juda-fjellene og lokket Jerusalems innbyggere til utukt* og forførte Juda. / {* d.e. til avgudsdyrkelse.}

¹¹ A na tudey boŋ sududuyaŋ nanguyaŋ te mo koyne Yahuda tondi kuukey ra. A na Urusalima borey daŋ i ma kaaruwataray* te, a na Yahuda mo darandi nga fonda gaa.

¹²Da kom det et brev til ham fra profeten Elias, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josafats veier og på Judas konge Asas veier,

¹² Kala annabi Iliya tira kaa ka furo a kambe ra kaŋ ne: «Yaa no Rabbi, ni kaayo Dawda Irikoyo ne: Ni mana dira ni baaba Yehosafat fonda ra, wala mo Yahuda bonkoono Asa fonda ra,

¹³men har vandret på Israels kongers vei og lokket Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, likesom Akabs hus lokket til utukt, og endog har drept dine brødre, din egen fars sønner, som var bedre enn du,

¹³ amma ni na Israyla bonkooney fonda gana. Ni daŋ mo Yahuda gorokoy da Urusalima waney kulu ma kaaruwataray te, sanda mate kaŋ cine Ahab dumo te. Ni na ni kayney mo wi, ni baabo windo waney, wo kaŋ yaŋ bisa nin booriyaŋ.

¹⁴så vil Herren la et hårdt slag ramme ditt folk og dine sønner og dine hustruer og alt det du eier.

¹⁴ Woodin sabbay se no a go, Rabbi ga ni borey da ni izey, da ni wandey, da hay kulu kaŋ go ni se kar da masiiba beeri.

¹⁵Og selv skal du rammes av en svær sykdom, en sykdom i dine innvoller, så dine innvoller efter år og dag skal falle ut på grunn av sykdommen.

¹⁵ Ni ga azaaba da doori boobo haŋ ni teeley ra, hala baa ni teeley ga mun ni dooro kaŋ go no zaari ka koy zaari se.»

¹⁶Så opegget Herren filistrene og de arabere som bor ved siden av etioperne, så de blev vrede på Joram,

¹⁶ Rabbi mo na Filistancey biney tunandi Yehoram gaa, da Laarabey waney, wo kaŋ yaŋ ga maan Etiyopi borey,

¹⁷og de drog op mot Juda og brøt inn i landet og førte bort alt gods som fantes i kongens hus, og dessuten hans sønner og hustruer, så han ikke hadde igjen nogen av sine sønner uten sin yngste sønn Joakas*. / {* d.s.s. Akasja; 2KR 22, 1.}

¹⁷ hala i kande wongu Yahuda gaa. I n'a hirro daaru ka furo. I na arzaka kulu kaŋ i gar bonkoono windo ra ku, d'a izey, d'a wandey, hala i mana ize alboro cindi a se baa afolloŋ, kal a koda Yehowahaz hinne.

¹⁸Og efter alt dette rammet Herren ham med en ulægelig sykdom i hans innvoller.

¹⁸ Woodin kulu banda no Rabbi ye k'a kar teelo ra nda doori kaŋ si yay.

¹⁹Og efter år og dag, da to år var gått til ende, falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, og han døde under hårde lidelser. Hans folk tendte ikke noget bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.

¹⁹ A ciya mo woodin, a jiiri hinkanta bananta, kal a teeley kaa ka gusam, a dooro sabbay se. A bu da doori nda azaaba. A borey mana danji funsu a se sanda mate kaŋ i te a kaayey se.

²⁰Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort, og ingen savnet ham, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i konge gravene.

²⁰ A gonda jiiri waranza cindi hinka waato kaŋ a sintin ka may. A may Urusalima ra mo jiiri ahakku. A dira, a buwo mana dooru boro kulu gaa. I n'a fiji Dawda birno ra, amma manti bonkooney saarayey ra bo.