Norwegian

Zarma

2 Chronicles

24

1Joas var syv år gammel da han blev konge, og regjerte firti år i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.
1 Yowasa gonda jiiri iyye waato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri waytaaci Urusalima ra. A nyaŋo maa Zibiya, Beyer-Seba boro no.
2Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, så lenge presten Jojada levde.
2 Yowasa te haŋ kaŋ ga saba Rabbi diyaŋ gaa Alfa Yehoyda funayaŋ jirbey kulu ra.
3Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre.
3 Yehoyda na wande hinka hiiji ka kande a se. A hay mo izeyaŋ, alboro nda wayboro.
4Siden fikk Joas i sinne å sette Herrens hus i stand.
4 A ciya mo, woodin banda Yowasa miila nga ma Rabbi windo hanse.
5Og han samlet prestene og levittene og sa til dem: Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å utbedre eders Guds hus efter som det trenges fra år til år, og skynd eder med å gjøre dette! Men levittene skyndte sig ikke dermed.
5 Kal a na alfagey da Lawi borey margu. A ne i se: «Wa koy ka Yahuda galley gana, ka nooru margu-margu Israyla kulu ra, kaŋ i g'araŋ Irikoyo windo hanse nd'a jiiri kulu. Wa laakal ye araŋ ma muraado te da cahãyaŋ.» Kulu nda yaadin Lawi borey mana goyo te da cahãyaŋ.
6Da kalte kongen til sig ypperstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sett efter at levittene kommer med den avgift fra Juda og fra Jerusalem som er pålagt av Herrens tjener Moses, og som Israels menighet skal utrede til vidnesbyrdets telt?
6 Bonkoono mo na alfaga beero Yehoyda ce ka ne a se: «Ifo se no i mana Lawi borey lordi ka ne i ma koy Yahuda nda Urusalima ra ka jangal margu, Rabbi tamo Musa jangalo, da Israyla jama wano, hukumo kaŋ gonda seeda se?»
7For den ugudelige Ataljas sønner har ødelagt Guds hus, og endog alle de hellige ting i Herrens hus har de brukt til Ba'alene.
7 Zama wayboro laala din, Ataliya, a izey jin ka Irikoy windo ku, Rabbi windo jinay kaŋ i fay waani kulu nooya, ka goy d'ey Baaley se.
8Så bød kongen at de skulde gjøre en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus.
8 Bonkoono binde na lordi te. I na sundurku fo te mo k'a jisi taray, Rabbi windo meyo gaa.
9Og det blev kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulde komme til Herren med den avgift som Guds tjener Moses hadde pålagt Israel i ørkenen.
9 I fe Yahuda nda Urusalima ra ka ne i ma kande Rabbi se jangal kaŋ Musa, Irikoy tamo, daŋ Israyla boŋ saajo ra.
10Da bar alle høvdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn.
10 Koyey kulu nda jama kulu te bine kaani ka kand'a. I n'a daŋ sundurko ra, kal a to.
11Og hver gang kisten av levittene blev båret inn til kongens tilsynsmenn, og de så at det var mange penger i den, da kom kongens skriver og den av ypperstepresten innsatte tilsynsmann og tømte den, og så bar de den tilbake på dens plass. Således gjorde de dag efter dag og samlet en mengde penger.
11 A ga ciya mo, waati kulu kaŋ Lawi borey ga kande sundurko bonkoono goy-teerey do, i ga di nzarfu boobo go a ra, gaa bonkoono hantumkwa, da alfaga beero goy-teero ma kaa ka sundurko feeri ka haŋ kaŋ go a ra ku ka koy. I ga sundurko ye nga nango ra koyne. Yaadin no i soobay ka te zaari ka koy zaari, i na nzarfu boobo margu-margu mo.
12Så overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet på Herrens hus, og de leide stenhuggere og tømmermenn til å sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre Herrens hus.
12 Bonkoono Yehoyda mo n'a no Rabbi windo goy-teerey se. Koyne, i zinga nda cinakoyaŋ, da saceyaŋ, i ma Rabbi windo hanse se.
13Og arbeidsfolkene arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen efter dets rette mål og gjorde det sterkt.
13 Goy-teerey binde goy, goyo mo kubay i kambey ra. I na Rabbi windo ye ka te mate kaŋ a go za doŋ, i n'a gaabandi mo.
14Og da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, og han lot gjøre redskaper derav til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og gullkar og sølvkar. Og de ofret stadig brennoffere i Herrens hus, så lenge Jojada levde.
14 Waato kaŋ cine i na goyo ban, kulu i kande nzarfu kaŋ cindi din bonkoono da Yehoyda do. Ngey mo no, i na jinay te d'a Rabbi windo se, danga saajaw jinayey da sargay kaŋ i ga ton jinayey, da taasayaŋ da jinay fooyaŋ, wura nda nzarfu wane yaŋ. I na sargay kaŋ i ga ton no mo Rabbi windo ra kaŋ sinda fappeyaŋ Yehoyda jirbey kulu ra.
15Men Jojada blev gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.
15 Amma Yehoyda kaa ka zeen, a kungu nda ndunnya kal a bu mo. A jiirey jiiri zangu nda waranza no waato kaŋ a bu.
16De begravde ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus.
16 I n'a fiji Dawda birno ra bonkooney banda, zama a na booriyaŋ goy te Israyla ra, da Irikoy da nga windo mo se.
17Men efter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet sig ned for kongen*; da gav kongen efter, / {* med bønn om tillatelse til å dyrke avgudene.}
17 I go no, Yehoyda buuyaŋo banda, kala Yahuda mayraykoyey kaa ka sombu bonkoono se. Bonkoono mo hangan i se.
18og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres brøde.
18 Kal i fay da Rabbi, ngey kaayey Irikoyo windo. I ye ka may wayboro himandi bundu toorey se, da tooru fooyaŋ. Futay mo kaŋ Yahuda nda Urusalima boŋ i taalo din sabbay se.
19Og Herren sendte profeter blandt dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.
19 Kulu nda yaadin Rabbi na annabiyaŋ donton i gaa, hala i ma ye ka kand'ey Rabbi do. I n'i bayrandi, amma i mana hanga jeeri.
20Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han stod frem for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? På den måte kan det ikke gå eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.
20 Rabbi Biya mo kaa Zakariya Alfa Yehoyda ize boŋ. A kay jama se beene ka ne i se: «Yaa no Irikoy ci: Ifo se no araŋ goono ga Rabbi lordey daaru, hal araŋ ma jaŋ ka du albarka? Za kaŋ araŋ na Rabbi furu, nga mo na araŋ furu.»
21Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
21 I na me-hawyaŋ soola Zakariya boŋ k'a catu nda tondiyaŋ kal a bu bonkoono lordo boŋ, noodin Rabbi windo batama ra.
22Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans sønn; men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det!
22 Yaadin cine no bonkoono Yowasa mana fongu nda gomno kaŋ a baabo Yehoyda te nga se, amma a n'a izo wi. Saaya kaŋ cine a goono ga ba ka bu, Zakariya ne: «Rabbi ma guna, ka bana.»
23Så skjedde det, da året var til ende, at syrernes hær drog op mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket og sendte alt det hærfang de tok, til kongen i Damaskus.
23 A ciya binde, jiiro bananta, kala Suriya borey kande Yowasa gaa wongu. I kaa Yahuda nda Urusalima ka jama mayraykoyey kulu halaci borey ra. I n'i wongu arzakey kulu sambu ka kond'ey Damaskos bonkoono se.
24Syrerhæren som kom, var bare liten; men enda gav Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas.
24 Zama Suriya wongu marga boro ciraariyaŋ no i kande. Kulu nda yaadin, Rabbi na wongu marga bambata daŋ i kambe ra, zama i na Rabbi, ngey kaayey Irikoyo furu. Yaadin cine binde no i na ciiti te d'a Yowas se.
25Og da de drog bort fra ham - for de lot ham tilbake i svære lidelser - sammensvor hans tjenere sig mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner, og de drepte ham på hans leie. Således døde han, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i kongegravene.
25 Waato kaŋ i fay d'a mo, (zama i fay d'a da doori korno), kal a tamey na me haw a boŋ Alfa Yehoyda izo kuro sabbay se. I na bonkoono wi nga daaro boŋ. A bu, i n'a fiji mo Dawda birno ra, amma i man'a fiji bonkooney saarayey ra.
26De som sammensvor sig mot ham, var Sabad, sønn av ammonitterkvinnen Sim'at, og Josabad, sønn av moabitterkvinnen Simrit.
26 Wo kaŋ yaŋ na me-hawyaŋo te a se, ngey neeya: Zabad, kaŋ nyaŋo maa Simeyat Amon boro no, da Yehozabad, kaŋ nyaŋo maa Simrit Mowab boro no.
27Om hans sønner og de mange profetord som blev talt imot ham, og den grundige utbedring av Guds hus, derom er det skrevet i kongenes historiebok; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.
27 A izey sanni ciine ra da muraadu tiŋo beerey kaŋ yaŋ i dake a boŋ, da Irikoy windo hanseyaŋo, ngey neeya, i n'i hantum bonkooney baaru tira ra. A izo Amaziya na mayray te a nango ra.