¹Amasja var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.

¹ Amaziya gonda jiiri waranka cindi gu waato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri waranka cindi yagga Urusalima ra. A nyaŋo maa Yehowaddan Urusalima boro no.

²Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, dog ikke med udelt hjerte.

² A te haŋ kaŋ ga saba Rabbi diyaŋ gaa, amma manti nda bine folloŋ bo.

³Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han ihjel dem av sine tjenere som hadde slått ihjel hans far kongen.

³ A ciya mo, waato kaŋ a koytara sinji, kal a na tamey kaŋ yaŋ na bonkoono a baabo wi din wi.

⁴Men deres barn drepte han ikke; han gjorde efter det som er skrevet i loven, i Mose-boken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; men enhver skal dø for sin egen synd.

⁴ Kulu nda yaadin a mana i izey wi, amma a te haya kaŋ i hantum Musa asariya tira ra din boŋ, sanda mate kaŋ Rabbi lordi din, ka ne: «I ma si baabey wi izey sabbay se, i ma si izey mo wi baabey sabbay se, amma i ma boro kulu wi nga bumbo zunubo sabbay se.»

⁵Siden samlet Amasja Juda og stilte dem op efter deres familier under høvedsmennene over tusen og høvedsmennene over hundre i hele Juda og Benjamin; han mønstret dem fra tyveårsalderen og opover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn, som kunde føre spyd og skjold.

⁵ Amaziya na Yahuda margu koyne. A n'i soola i kaayey windey boŋ, zambar-zambar da zangu-zangey i jine borey cire, Yahuda nda Benyamin kulu nooya. A n'i lasaabu mo za jiiri waranka izey ka koy beene. A n'i gar boro zambar zangu hinza suubanante yaŋ no, wo kaŋ yaŋ ga wasa i ma koy wongu, kaŋ yaŋ ga waani koray da yaaji.

⁶Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv.

⁶ A na yaarukomyaŋ sufuray Israyla ra mo, boro zambar zangu, k'i bana nda nzarfu ton taaci nda jare cine.

⁷Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitt-hæren dra med dig, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med nogen av Efra'ims barn.

⁷ Amma Irikoy boro fo kaa a do ka ne: «Ya Bonkoono, ma si naŋ Israyla wongu marga ma koy ni banda, zama Rabbi si Israyla banda, sanda Ifraymu kulu banda nooya.

⁸Men dra du frem - gjør det og gå modig i striden! Ellers vil Gud la dig falle for fienden; for det står i Guds makt både å hjelpe og å felle.

⁸ Amma da ni ga kond'ey, baa ni te alboro teera, ni te gaabi wongu teeyaŋ se, kulu Irikoy ga ni soote ganda ni ibarey jine, zama Irikoy gonda gaakasinay hina, a gonda zeerimi hina mo.»

⁹Og Amasja spurte den Guds mann: Men hvad blir det da av de hundre talenter jeg har gitt hærflokken av Israel? Den Guds mann svarte: Herren kan vel gi dig mere enn dette.

⁹ Amma Amaziya ne Irikoy bora se: «Day mate no iri ga te da nzarfu ton taaci nda jara din sanno kaŋ ay jin ka no Israyla wongu marga se?» Irikoy bora tu ka ne: «Rabbi ga hin ka ni no haŋ kaŋ ga bisa woodin cine baayaŋ gumo.»

¹⁰Da skilte Amasja ut den flokk som var kommet til ham fra Efra'im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor blev de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.

¹⁰ Waato din gaa Amaziya n'i fay-fay, sanda jama kaŋ yaŋ fun Ifraymu ka kaa a do, i ma ye fu. I futa binde koroŋ Yahuda boŋ. I ye fu futay korno ra.

¹¹Men Amasia tok mot til sig og drog ut med sine folk og kom til Saltdalen; der hugg han ned ti tusen mann av Se'irs barn.

¹¹ Amaziya na nga boŋ gaabandi ka nga borey candi. A koy Ciiri Gooro ra ka Seyir boro zambar way kar.

¹²Og ti tusen tok Judas barn levende til fange og førte dem op på toppen av en klippe og styrtet dem ned derfra, så de alle knustes.

¹² Zambar way fo mo waani, Yahuda izey konda woodin yaŋ da fundi hal i to tondo yollo gaa. I n'i jindaw ganda i ma fun tondo boŋ, hala i kulu bagu-bagu.

¹³Men de som hørte til den flokk som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke kom til å dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria like til Bet-Horon; og de hugg ned der tre tusen mann og tok meget hærfang.

¹³ Amma soojey kaŋ yaŋ Amaziya sallama din, ka ne i ma si koy wongo do nga banda, i kaŋ Yahuda galley boŋ, za Samariya kal a ma koy Bayt-Horon. I na boro zambar hinza kar i ra ka wongu arzaka boobo ku.

¹⁴Da Amasja kom tilbake og hadde slått edomittene, førte han Se'irs barns guder med sig og stilte dem op som sine guder; og han kastet sig ned for dem og brente røkelse for dem.

¹⁴ I go no, waato kaŋ Amaziya ye ka kaa ka fun Edomancey wiyaŋo do, kal a kande Seyir izey toorey. A n'i sinji zama i ma ciya nga de-koyyaŋ. A sududu i se mo ka dugu ton i se.

¹⁵Da optendtes Herrens vrede mot Amasja, og han sendte en profet til ham; han sa til ham: Hvorfor søker du dette folks guder, de som ikke har reddet sitt eget folk av din hånd?

¹⁵ Woodin sabbay se no Rabbi futa koroŋ Amaziya boŋ. A na annabi fo donton a gaa ka ne a se: «Ifo se no ni na borey din toorey ceeci, ngey kaŋ yaŋ i mana ngey borey faaba ni kambe ra?»

¹⁶Men da han talte således til ham, svarte han ham: Har vi satt dig til rådgiver for kongen? Hold op med dette hvis du ikke vil bli slått ihjel! Da hørte profeten op og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge dig, siden du har gjort dette og ikke hørt på mitt råd.

¹⁶ I go no, annabo goono ga salaŋ d'a yaadin cine, kala bonkoono ne a se: «Iri na ni ciya bonkoono saawarekasin no? Ni binde, ma naŋ! Ifo se no i ga ni wi?» Kala annabo naŋ ka ne: «Ay bay kaŋ Irikoy waadu no nga ma ni halaci, zama ni na woodin te, ni mana hanga jeeri mo ay saawara gaa.»

¹⁷Men Judas konge Amasja holdt råd og sendte så bud til Israels konge Joas, sønn av Joakas, Jehus sønn, og lot si: Kom, la oss prøve styrke med hverandre!

¹⁷ Kala Amaziya Yahuda bonkoono na nga saaware te. A donton Yowasa Yehowahaz ize gaa, Yehu Israyla bonkoono ize, ka ne: «Ma kaa, iri ma care guna!»

¹⁸Men Israels konge Joas sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og lot si: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyr på Libanon for frem og trådte tornebusken ned.

¹⁸ Kal Israyla bonkoono Yowasa, nga mo donton Yahuda bonkoono Amaziya gaa ka ne: «Yo-karji kaŋ go Liban ra, nga no ka donton sedre* nya kaŋ go Liban ra gaa ka ne a se: ‹Ma ni ize way no ay ize aru se a ma hiiji.› Kala Liban ra ganji ham fo kaa, a go ga bisa, a na yo-karjo taamu-taamu.

¹⁹Du tenker: Jeg har slått Edom, og derfor er du blitt overmodig og vil vinne ennu mere ære. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over dig, så du går til grunne, både du og Juda med dig?

¹⁹ Ni ne, a go ni na Edom kar. Ni bina beeri hala ni na ni boŋ sifa. Ma goro fu hinne! Ifo se no ni ga masiiba fisi ka kaa taray ni boŋ se, hala ni ma kaŋ, nin da Yahuda ni banda?»

²⁰Men Amasja hørte ikke på ham; for det var Gud som styrte det således; han vilde gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.

²⁰ Amma Amaziya wangu ka maa, zama Irikoy do no a fun i ma furo ngey ibarey kambe ra, zama i na Edomancey toorey gana.

²¹Da drog Israels konge Joas op, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Semes, som hører til Juda.

²¹ Israyla bonkoono Yowasa binde kaaru, nga nda Yahuda bonkoono Amaziya. I karba care gaa Bayt-Semes gooro ra, noodin Yahuda ra.

²²Og Judas menn blev slått av Israel, og de flyktet hver til sitt hjem;

²² Yahuda binde na goobu haŋ Israyla kambe ra. Kala boro fo kulu zuru ka koy nga kwaara.

²³men Judas konge Amasja, sønn av Joas, Joakas' sønn blev tatt til fange av Israels konge Joas ved Bet-Semes, og han førte ham til Jerusalem, og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra'im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.

²³ Israyla bonkoono Yowasa mo na Yahuda bonkoono Amaziya, Yowas izo, Yowasa ize di Bayt-Semes ra ka kand'a Urusalima. A na Urusalima birni cinaro zeeri, za Ifraymu Meyo gaa kala ma koy Lokota Meyo gaa, kambe kar zangu taaci no.

²⁴Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Guds hus hos Obed-Edom*, og skattene i kongens hus og dessuten gislene; så vendte han tilbake til Samaria. / {* Obed-Edoms familie hadde tilsyn med forrådshusene, 1KR 26, 15.}

²⁴ A na wura nda nzarfu kulu ku, da jinay kulu kaŋ i gar Irikoy fuwo ra Obed-Edom kambe ra, da bonkoono windo jinay jisante kulu, da tamtaray izeyaŋ. Gaa no a ye nd'ey Samariya.

²⁵Judas konge Amasja, Joas' sønn, levde femten år efterat Israels konge Joas, Joakas' sønn, var død.

²⁵ Kala Yahuda bonkoono Amaziya Yowas ize te jiiri way cindi gu Israyla bonkoono Yehowas Yehowahaz izo buuyaŋo banda.

²⁶Hvad som ellers er å fortelle om Amasja, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet boken om Judas og Israels konger.

²⁶ Amaziya goy cindey binde, za sintinay wano ka koy kokor banda wano, manti i n'i hantum Yahuda nda Israyla bonkooney tira ra bo?

²⁷Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis; men de sendte folk efter ham til Lakis, og de drepte ham der.

²⁷ Za han kaŋ hane Amaziya bare ka fay da Rabbi ganayaŋ, laab'izey na me haw a boŋ Urusalima ra. Nga mo zuru ka koy Lacis. Amma i na a ce gana ka koy hala Lacis k'a wi noodin.

²⁸Så kjørte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas stad.

²⁸ I n'a za ka kande bariyaŋ boŋ k'a fiji a kaayey banda Yahuda birno ra.