¹Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.

¹ Yahuda borey kulu na Uzziya sambu, a gonda jiiri way cindi iddu kaŋ i n'a didiji bonkooni a baabo Amaziya nango ra.

²Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.

² Waato kaŋ bonkoono Amaziya kani nga kaayey banda, woodin banda Uzziya na Elat cina k'a yeti Yahuda se.

³Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.

³ Uzziya gonda jiiri way cindi iddu waato kaŋ a sintin ka may. A may mo jiiri waygu cindi hinka Urusalima ra. A nyaŋo maa ga ti Yekoliya, Urusalima boro no.

⁴Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.

⁴ Uzziya na haŋ kaŋ ga saba te Rabbi diyaŋ gaa, mate kulu kaŋ cine a baabo Amaziya te.

⁵Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.

⁵ A na Irikoy ceeci Zakariya zamana ra kaŋ gonda bayray Irikoy bangandey ra. Waati kulu kaŋ Uzziya ga Rabbi ceeci, Irikoy g'a albarkandi.

⁶Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.

⁶ A fatta ka wongu nda Filistancey. A na Gat birni cinaro, da Yabne birni cinaro, da Asdod wano mo zeeri. A na galluyaŋ cina Asdod laabo ra, da Filistancey game ra.

⁷Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.

⁷ Irikoy n'a gaa a ma wongu nda Filistancey, da Laarabey kaŋ yaŋ go Gur-Baal, da Meyunim izey mo.

⁸Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.

⁸ Kala Amon borey na fooyaŋ no Uzziya se. A maa beera mo koy hala Misira hirro meyo gaa, zama a te gaabi gumo.

⁹Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen* og gjorde således disse steder faste og sterke. / {* NEH 3, 19. 24.}

⁹ Uzziya na cinari kuuku yaŋ te Urusalima ra Lokota Meyo do haray, da Gooro Meyo, da cinari gungumanta do haray mo, a n'i gaabandi mo.

¹⁰Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

¹⁰ A na cinari kuuku yaŋ te mo saajo ra. A na hari jisiyaŋ nangu boobo fansi, zama a gonda haw boobo, gooro ra da Safela ra mo. A gonda alfariyaŋ da borey kaŋ yaŋ ga haggoy da reyzin* kaley mo tondey ra da Karmel ra mo, zama nga wo farmi baako no.

¹¹Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

¹¹ Uzziya gonda wongu margayaŋ mo kaŋ yaŋ ga koy wongu sata-sata, lasaabuyaŋo boŋ kaŋ hantumkwa Yeyel da Maaseya kaŋ ga goy, i te bonkooni wane sooje yaarukom fo cire, Hananiya no.

¹²To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,

¹² Woone yaŋ kulu kaayey windi arkusey no, sanda yaarukomey, ngey boro zambar hinka nda zangu iddu no.

¹³og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.

¹³ I kambe ra mo gonda boro zambar zangu hinza nda zambar iyye da zangu gu, soojeyaŋ kaŋ ga wongu nda gaabi gumo, zama ngey ma bonkoono gaa a ibarey gaa.

¹⁴Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.

¹⁴ Uzziya soola i se mo, sanda wongu kunda kulu, koray, da yaaji, da wongu fuula, da wongu guuru kwaay, da biraw, da finga-finga tondiyaŋ.

¹⁵I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.

¹⁵ Urusalima ra mo a na mãsinyaŋ te, kaŋ yaŋ gonitaray koyey daŋ, i ma goro cinari kuukey boŋ, da birni cinarey boŋ mo, zama i ma du ka hay da hangaw da tondi bambata yaŋ. A maa mo koy hala nangu mooro, zama a du gaakasinay kaŋ ga dambarandi hal a te gaabi.

¹⁶Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.

¹⁶ Amma waato kaŋ a te gaabi, a bina beeri. A na nga halaciyaŋo candi ka kande. A na naanay feeriyaŋ goy te Rabbi nga Irikoyo se, kal a to naŋ kaŋ a furo Rabbi fuwo ra zama nga ma dugu ton se, dugu tonyaŋ feema boŋ.

¹⁷Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.

¹⁷ Alfa Azariya mo furo a banda. Nga mo, Rabbi wane alfaga wahakku go a banda kaŋ yaŋ gonda bine-gaabi.

¹⁸De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.

¹⁸ I gaaba nda Bonkoono Uzziya ka ne a se: «Ya Uzziya, a mana hagu ni se bo, ni ma dugu ton Rabbi se, kala alfagey hinne, ngey Haruna izey, wo kaŋ yaŋ i n'i hanandi dugu tonyaŋ se. Fatta Nangu Hananta ra, zama ni na naanay feeriyaŋ goy te! Haya si beeray candi ka kande ni se mo ka fun Rabbi Irikoy do.»

¹⁹Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.

¹⁹ Alwaato din binde Uzziya futu. Gombo go kamba ra kaŋ ra a ga dugu ton. Waato kaŋ cine a goono ga futu alfagey se, kala jiraytaray bagu ka fatta a se sukuto gaa noodin alfagey jine, Rabbi fuwo ra, dugu feema jarga tak-tak.

²⁰Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.

²⁰ Saaya din alfaga beero Azariya da alfagey kulu n'a guna, a go, kala jiraytaray fatta a sukuto gaa. I n'a tuti da cahãyaŋ. Oho, nga bumbo te waasi ka fatta, zama Rabbi n'a ham.

²¹Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.

²¹ Bonkoono Uzziya binde ciya jiray kala hano kaŋ hane a bu. A goro fu fo ra waani, zama jiray no, zama i n'a waasu ka kaa Rabbi windo ra. A izo Yotam go ga bonkoono windo may, a goono ga ciiti dumbu laabo jama se.

²²Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn*, skrevet op. / {* JES 1, 1.}

²² Uzziya goy cindey binde, za sintinay wano ka koy kokor banda wano, annabi Isaya Amoz izo n'i hantum.

²³Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.

²³ Uzziya binde kani nga kaayey banda. I n'a fiji bonkooney saarayey saajo ra, zama i ne jiray no. A izo Yotam te bonkooni a nango ra.