¹Nogen tid efterat Esekias hadde utført dette og vist sådan troskap, kom kongen i Assyria Sankerib og drog inn i Juda; han kringsatte de faste byer og tenkte han skulde få dem i sin makt.

¹ Naanay goy woodin banda, Assiriya bonkoono Sennakerib kaa ka furo Yahuda ra. A na galley kaŋ yaŋ gonda wongu cinarey kulu windi nda wongu margayaŋ. A ga tammahã hala nga ga du ey nga boŋ se.

²Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem,

² Waato kaŋ Hezeciya di Sennakerib kaa, a gonda anniya mo nga ma Urusalima wongu,

³rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.

³ a binde saaware nda nga mayraykoyey da soojey i ma birno banda hari-moy lutu. I n'a gaa mo.

⁴Det samlet sig da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennem landet; for de sa: Hvorfor skulde assyrerkongene komme og finne rikelig vann?

⁴ Borey binde margu, iboobo. I na hari-moy, da hari zuro kaŋ ga gana laabo bindo ra lutu, zama i ne: «Ifo se no Assiriya bonkooney ga kaa ka hari boobo gar?»

⁵Så tok han mot til sig og bygget op igjen hele den mur som var revet ned, og førte den helt op til tårnene, og utenfor bygget han en annen mur; han satte også Millo i Davids stad i fast stand og lot gjøre kastevåben i mengde og skjold.

⁵ A te bine-gaabi. Nangey kulu kaŋ birni cinaro kaŋ a n'i cina, a na jidan bisa yaŋ cina ka tonton. A na birni fo mo cina koyne taray haray. A na Millo mo gaabandi Dawda birno ra. A na wongu jinayyaŋ da koray boobo te.

⁶Og han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos sig på plasser ved byporten og talte til dem for å vekke deres mot og sa:

⁶ A na wongu jine boroyaŋ daŋ jama jine. A n'i margu nga jine noodin birni meyo batama ra. A n'i gaabandi nda himma daŋyaŋ sanni ka ne:

⁷Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med sig! For med oss er der en større enn der er med ham;

⁷ «Wa gaabu, araŋ ma te alboro teera. Araŋ ma si humburu, araŋ biney ma si pati mo Assiriya bonkoono se, wala wongu marga bambata kaŋ go a banda se mo, zama iri gonda wo kaŋ ga bisa a wano iri banda.

⁸med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket stolte på Esekias' Judas konges ord.

⁸ Gaaham hin go a banda, amma iri do iri gonda Rabbi iri Irikoyo kaŋ g'iri gaa, nga kaŋ ga wongu iri se.» Jama mo de Yahuda bonkoono Hezeciya sanno gaa.

⁹Derefter sendte kongen i Assyria Sankerib, som selv lå for Lakis med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Esekias og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og lot si:

⁹ Woodin banda no Assiriya bonkoono Sennakerib na nga tamey donton i ma koy Urusalima (zama a go Lacis jine nda nga wongu gaabo kulu nga banda.) A donton Yahuda bonkoono Hezeciya da Yahuda kulu gaa kaŋ go Urusalima ra ka ne:

¹⁰Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hvad er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem!

¹⁰ «Yaa no Assiriya bonkoono Sennakerib ci: Ifo gaa no araŋ goono ga jeeri, kaŋ araŋ goono ga hangan Urusalima gallo ra hala wongu windiyaŋ ma kaa?

¹¹Esekias forfører eder bare for å la eder dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd.

¹¹ Manti Hezeciya goono g'araŋ darandi no, zama nga m'araŋ nooyandi araŋ ma bu da haray da hari jaw? Zama a goono ga ne: ‹Rabbi iri Irikoyo g'iri faaba Assiriya bonkoono kambe ra!›

¹²Har ikke denne Esekias tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal I tilbede, og på det skal I brenne røkelse?

¹² Manti Hezeciya bumbo no ka Rabbi sududuyaŋ harey d'a feemey sambu, ka Yahuda da Urusalima lordi ka ne: Wa sududu feema folloŋ jine, a boŋ mo no araŋ ga dugu ton.

¹³Vet I ikke hvad jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de guder som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet å redde sine land av min hånd?

¹³ Araŋ si bay haŋ kaŋ in d'ay kaayey te ndunnya dumey laabey kulu se bo? Ndunnya dumey de-koyey hin ka ngey laabey kaa ay kamba ra no?

¹⁴Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet å redde sitt folk av min hånd, og så skulde eders Gud makte å redde eder av min hånd?

¹⁴ May no ndunnya dumey kulu ra kaŋ yaŋ ay kaayey halaci parkatak, wo kaŋ a de-koyo hin ka nga borey faaba ay kambe ra, sanku fa araŋ Irikoyo ma hin k'araŋ faaba ay kambe ra?

¹⁵Så la nu ikke Esekias få narret eder! La ham ikke således forføre eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noget folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd; hvor meget mindre vil da eders guder kunne redde eder av min hånd!

¹⁵ Sohõ binde, wa si naŋ Hezeciya m'araŋ fafagu, wala a m'araŋ darandi ya-cine! Wa s'a cimandi bo, zama de-koy fo mana te ndunnya dumey da mayrayey kulu ra kaŋ hin ka nga borey faaba ay kambe ra, wala ay kaayey kambe ra. Haciika mo araŋ Irikoyo si araŋ faaba ay kambe ra!»

¹⁶Og ennu flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Esekias.

¹⁶ Hala nd'a tamey ngey mo i soobay ka Rabbi Irikoy d'a tamo Hezeciya wow.

¹⁷Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham; i det stod det: Likesom folkenes guder rundt om i landene ikke har reddet sine folk av min hånd, således skal heller ikke Esekias' Gud redde sitt folk av min hånd.

¹⁷ A na tirayaŋ hantum mo ka Rabbi, Israyla Irikoyo wow. A goono ga salaŋ ka gaaba nd'a ka ne: «Sanda mate kaŋ cine ndunnya dumey laabey de-koyey mana ngey borey faaba ay kambe ra, yaadin cine no Hezeciya de-koyo mo si nga borey faaba ay kambe ra.»

¹⁸Og de ropte med høi røst på jødisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme og forferde dem, så de kunde innta byen;

¹⁸ I ce da jinde beeri mo Urusalima borey gaa Yahudance ciine ra, borey kaŋ go goro birni cinaro boŋ yaŋ gaa, zama ngey m'i humburandi, ngey ma du ka gallo ŋwa mo.

¹⁹og de talte om Jerusalems Gud på samme vis som om folkenes guder på jorden, de som er et verk av menneskehender.

¹⁹ I salaŋ Urusalima Irikoyo boŋ danga ndunnya dumey toorey kaŋ borey kambey te cine.

²⁰Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' sønn hørte dette, bad de og ropte til himmelen.

²⁰ Bonkoono Hezeciya binde, nga nda annabi Isaya Amoz izo na adduwa te woodin sabbay se. I na jinde sambu beene Irikoyo gaa.

²¹Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han engang gikk inn i sin guds hus, kom nogen av hans egne sønner og hugg ham ned der med sverdet.

²¹ Rabbi mo na malayka fo donton kaŋ na yaarukomey, da boro beerey, da jine borey kulu leemun Assiriya bonkoono wongu marga ra. A binde ye nga laabo da haawi. Waato kaŋ a furo nga tooro windo ra mo, a izey kaŋ yaŋ a hay mo n'a wi da takuba noodin.

²²Således frelste Herren Esekias og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs hånd og av alle andre fienders hånd og vernet dem til alle sider.

²² Yaadin cine no Rabbi na Hezeciya nda Urusalima jama kulu faaba nd'a, Assiriya bonkoono Sennakerib kambe ra, da ibare cindey kulu kambe ra mo. A n'i gaakasinay kuray kulu haray.

²³Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Esekias; og han blev efter dette høit æret blandt alle folk.

²³ Boro boobo mo kande Rabbi se fooyaŋ Urusalima ra, da jinay darzante yaŋ mo koyne Yahuda bonkoono Hezeciya se. Yaadin cine binde no a beeri nd'a dumi cindey kulu diyaŋ gaa za alwaati woodin.

²⁴Ved den tid blev Esekias dødssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn.

²⁴ Jirbi woodin yaŋ ra binde Hezeciya zaŋay da bu doori. A na adduwa te Rabbi gaa mo. Rabbi mo salaŋ a se k'a no alaama mo.

²⁵Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

²⁵ Amma Hezeciya mana bana a se gomno kaŋ cine a te a se din boŋ, zama a te boŋbeeray. Woodin se no dukuri kaa a gaa, nga da Yahuda da Urusalima gaa.

²⁶Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Esekias levde.

²⁶ Amma Hezeciya na nga boŋ kaynandi boŋbeera kaŋ a te din se, nga nda Urusalima gorokoy, hala Rabbi dukuro mana kaŋ i boŋ Hezeciya zamana ra.

²⁷Esekias hadde overmåte stor rikdom og ære; han gjorde sig skattkammere, hvor han gjemte sølv og gull og dyre stener og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting;

²⁷ Hezeciya wo binde gonda arzaka nda darza gumo. A na jisiri nanguyaŋ soola nga boŋ se mo, wura nda nzarfu wane, da hiiri caadantey, da yaazi jinay, da korayyaŋ, da yaajiyaŋ,

²⁸og han gjorde sig forrådshus for det som blev avlet av korn og most og olje, og fjøs for alle slags fe, og han la sig til buskap for sine fjøs.

²⁸ da jisiri nanguyaŋ mo koyne ntaasu da duvan* da ji se. A gonda kangayyaŋ mo koyne alman kulu dumi se, da kaliyaŋ feejey se.

²⁹Likeledes bygget han byer og fikk sig en mengde med småfe og storfe; for Gud hadde gitt ham overmåte meget gods.

²⁹ A du mo galluyaŋ, da feeji da haw yulwante yaŋ, zama Irikoy n'a no jinay boobo.

³⁰Det var også Esekias som tilstoppet det øvre utløp av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad. I alt det han tok sig fore, hadde han lykke med sig,

³⁰ Nga, Hezeciya wo, a na hari-mwa kaŋ go beene din lutu, wo kaŋ ga kande hari Jihon do. A n'i candi fondo kayante ra Dawda birno se wayna kaŋay haray. Hezeciya te albarka mo nga goyey kulu ra.

³¹således også da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet; Gud forlot ham bare for å sette ham på prøve og for å kjenne alt hvad som var i hans hjerte*. / {* 5MO 8, 2.}

³¹ Amma Babila diyey sanno ra, ngey kaŋ yaŋ i donton a gaa zama ngey ma maa dambara hari kaŋ te laabo ra din baaru, Irikoy na Hezeciya naŋ, zama nga m'a si, nga ma bay hay kulu kaŋ go a bina ra mo.

³²Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og hans fromme gjerninger, det er opskrevet i profeten Esaias', Amos' sønns syn i boken om Judas og Israels konger.

³² Hezeciya goy cindey mo, d'a Irikoy ganayaŋ goyey, ngey neeya, i n'i hantum annabi Isaya Amoz ize bangando ra, da Yahuda da Israyla bonkooney tira ra.

³³Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham ved opgangen til Davids efterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Og hans sønn Manasse blev konge i hans sted.

³³ Hezeciya kani mo nga kaayey banda. I n'a fiji Dawda izey saarayey tudo gaa. Yahuda kulu da Urusalima gorokoy mo n'a darzandi a buuyaŋo waate. A izo Manasse mo te bonkooni a nango ra.