¹Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem.

¹ Manasse gonda jiiri way cindi hinka waato kaŋ a sintin ka may. A may jiiri waygu cindi gu Urusalima ra.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn.

² A na goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa. A goono ga dumi cindey fanta harey gana, dumey kaŋ Rabbi gaaray Israyla izey jine.

³Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde revet ned, og reiste altere for Ba'alene og gjorde Astarte-billeder, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den.

³ Zama a ye ka tudey boŋ sududuyaŋ nangey kaŋ a baabo Hezeciya zeeri yaŋ cina koyne. A na feemayaŋ cina Baaley se, a na wayboro himandi bundu tooruyaŋ te. A sombu mo beene kundey kulu se ka may i se.

⁴Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid.

⁴ A na feemayaŋ cina mo Rabbi windo ra, windo kaŋ ciine ra Rabbi ne: «Urusalima ra no ay maa ga goro hal abada.»

⁵For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus.

⁵ A na sargay feemayaŋ cina beene kundey kulu se Rabbi windo batama hinka ra.

⁶Han lot sine sønner gå gjennem ilden i Hinnoms sønns dal og gav sig av med å spå av skyene og tyde varsler og drive trolldom, og han fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme.

⁶ A na nga izey mo daŋ danji ra Hinnom izo gooro ra. A na gunayaŋ, da safariyaŋ, da ziimataray goy te. A gonda muraadu da borey kaŋ yaŋ gonda ganakoyaŋ, da ziimey. A na goy laalo boobo te Rabbi diyaŋ gaa zama nga m'a zokoti se.

⁷Og han satte det utskårne billede han hadde gjort, i Guds hus, hvorom Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,

⁷ A na jabuyaŋ himandi tooro kaŋ a te sinji Irikoy windo ra, windo kaŋ ciine ra Irikoy ne Dawda nda nga izo Suleymanu se: «Windo wo ra da Urusalima kaŋ ay suuban Israyla kundey kulu ra, noodin no ay g'ay maa daŋ hal abada.

⁸og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg bestemte for deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov, de bud og de forskrifter de fikk gjennem Moses.

⁸ Ay si ye ka Israyla ce hibandi ka kaa laabo kaŋ ay suuban araŋ kaayey se din ra, hala day i goono ga haggoy ka te hay kulu kaŋ ay n'i lordi, danga asariya, da hin sanney, da farilley kulu kaŋ yaŋ ay daŋ Musa kambe ra.»

⁹Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk Herren hadde utryddet for Israels barn.

⁹ Manasse na Yahuda da Urusalima borey darandi k'i daŋ goy laalo teeyaŋ ra kaŋ jaase mebarawey wane, ngey kaŋ yaŋ Rabbi halaci Israyla izey jine.

¹⁰Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de aktet ikke på det.

¹⁰ Rabbi salaŋ Manasse da nga jama se mo, amma i mana hangan.

¹¹Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme over dem, og de fanget Manasse med kroker og bandt ham med to kobberlenker og førte ham til Babel.

¹¹ Woodin se no Rabbi kande i se jine boroyaŋ, Assiriya bonkoono wongu marga wane yaŋ. I na Manasse di mo ka korbay daŋ a se niina gaa. I n'a haw da guuru-say sisiriyaŋ ka kond'a Babila.

¹²Men da han var stedt i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket sig dypt for sine fedres Guds åsyn.

¹² Waato kaŋ cine a go kankamo ra, a na Rabbi nga Irikoyo ŋwaaray. A na nga boŋ kaynandi mo da cimi Rabbi nga kaayey Irikoyo jine.

¹³Og da han bad til Herren, bønnhørte han ham; han hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud.

¹³ Waato kaŋ a na adduwa te a gaa mo, nga mo n'a ŋwaara saal ka tu a adduwa se. A ye ka kand'a Urusalima nga mayray nango ra. Saaya din gaa no Manasse bay kaŋ Rabbi no ga ti Irikoy.

¹⁴Siden bygget han en ytre mur for Davids stad vestenfor Gihon i dalen og til inngangen gjennem Fiske-porten og lot den gå rundt omkring Ofel, og han gjorde den meget høi. Og i alle de faste byer i Juda innsatte han krigshøvedsmenn.

¹⁴ Woodin banda a na birni cinari fo cina taray haray ka Dawda birno windi nd'a, Jihon wayna kaŋay gooro ra, hal a koy ka to Hari Ham Meyo gaa. A na Ofel mo windi nd'a k'a kuuyaŋo tonton da cimi. A na soojeyaŋ daŋ Yahuda galley kulu ra kaŋ yaŋ gonda wongu jidan bisa.

¹⁵Han tok bort de fremmede guder og avgudsbilledet fra Herrens hus og alle de alter han hadde bygget på det berg hvor Herrens hus stod, og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.

¹⁵ A na de-koy yawey kaa, ngey da tooro kaŋ go Rabbi windo ra, da feemey kulu kaŋ a cina Rabbi windo tudo boŋ, da Urusalima ra. A n'i gusam birno banda.

¹⁶Så satte han Herrens alter i stand og ofret takkoffere og lovoffere på det; og han bad Juda å tjene Herren, Israels Gud.

¹⁶ A ye ka Rabbi feema sinji. A boŋ mo no a na laakal kanay da saabuyaŋ sargay ton. A na Yahuda lordi mo ka ne i ma may Rabbi, Israyla Irikoyo se.

¹⁷Dog ofret folket ennu på haugene, men bare til Herren sin Gud.

¹⁷ Kulu nda yaadin borey mana fay da sargayey teeyaŋ tudey boŋ sududuyaŋ nangey ra, amma kala Rabbi ngey Irikoyo hinne se.

¹⁸Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om hans bønn til sin Gud og om de ord som seerne talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

¹⁸ Manasse goy cindey mo, d'a adduwa kaŋ a te nga Irikoyo gaa, da borey kaŋ yaŋ ga fonnay sanney kaŋ yaŋ i salaŋ a se Rabbi, Israyla Irikoyo maa gaa, ngey neeya, i go Israyla bonkooney baaru tira ra.

¹⁹Og hans bønn og bønnhørelse og all hans synd og troløshet og de steder hvor han bygget offerhauger og satte op Astarte-billedene og de utskårne billeder, før han ydmyket sig, derom er det skrevet i Hosais krønike.

¹⁹ A adduwa kaŋ a te din, da mate kaŋ Rabbi tu a se d'a, d'a zunubo d'a amaana ŋwaaray kulu, da tudey boŋ sududuyaŋ nangey kaŋ a cina, da bundu tooro kaŋ a sinji, da jabuyaŋ himandey kaŋ jine a na nga boŋ kaynandi, a go, i n'i hantum Fonnaykoy tira ra.

²⁰Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus; og hans sønn Amon blev konge i hans sted.

²⁰ Manasse mo kani nga kaayey banda. I n'a fiji nga bumbo windo ra. A ize Amon te bonkooni a nango ra.

²¹Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem.

²¹ Amon gonda jiiri waranka cindi hinka waato kaŋ a sintin ka may. A may jiiri hinka Urusalima ra.

²²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort; alle de utskårne billeder som hans far Manasse hadde gjort, dem ofret Amon til og dyrket dem.

²² A na goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa, sanda mate kaŋ cine a baabo Manasse te. Amon na sargayyaŋ salle himandi jabantey kulu kaŋ nga baabo Manasse te yaŋ din se, a may i se mo.

²³Men han ydmyket sig ikke for Herrens åsyn, som hans far Manasse hadde gjort; han - Amon - dynget skyld på skyld.

²³ Amma a mana nga boŋ kaynandi Rabbi jine, sanda mate kaŋ cine a baabo Manasse na nga boŋ kaynandi. Amma Amon wo soobay ka taali te ka tonton.

²⁴Hans tjenere sammensvor sig mot ham og drepte ham i hans hus.

²⁴ A bannyey mo na me haw a boŋ k'a wi nga windo ra.

²⁵Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.

²⁵ Amma laabo borey na borey kaŋ na me-hawyaŋo te Bonkoono Amon boŋ din kulu wi. Laabo borey n'a izo Yosiya didiji bonkooni mo a nango ra.