¹Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem.

¹ Yosiya gonda jiiri ahakku waato kaŋ a sintin ka may. A may jiiri waranza cindi fo Urusalima ra.

²Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.

² A te haŋ kaŋ ga saba Rabbi diyaŋ gaa ka nga kaayo Dawda fondey gana. A mana kamba kambe ŋwaari wala kambe wow gaa haray.

³I det åttende år av sin regjering, da han ennu var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder.

³ Zama a mayra jiiri ahakkanta ra, za zankataray ga cindi a gaa no, a sintin ka nga kaayo Dawda Irikoyo ceeci. Jiiri way cindi hinkanta ra mo a sintin ka tudey boŋ sududuyaŋ harey, da wayboro himandi bundu toorey, jabuyaŋ wane, da sooguyaŋ toorey kaa Yahuda nda Urusalima ra. A n'i hanandi yaadin cine.

⁴De rev ned Ba'alenes altere, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem,

⁴ I na Baaley feemey mo bagu-bagu a jine, i na wayno himandey kaŋ go i se beene beeri-beeri mo. A na bundu toorey bagu, himandi jabante yaŋ waney. Sooguyaŋ himandey mo, a n'i ciya hamni, k'a say-say borey kaŋ na sargay te i se yaŋ din saarayey boŋ.

⁵og prestenes ben brente han på deres altere. Således renset han Juda og Jerusalem.

⁵ A na alfagey biriyey mo ton i feemey boŋ. A na Yahuda da Urusalima hanandi mo.

⁶Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennemsøkte han husene,

⁶ Yaadin cine mo no a te Manasse da Ifraymu da Simeyon ra, hala nda Naftali laabey ra, nangu kulu kaŋ i go.

⁷og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utskårne billeder sønderslo han og knuste dem, og alle solstøttene i hele Israels land hugg han i stykker; så vendte han tilbake til Jerusalem.

⁷ A na feemey mo zeeri, ka wayboro himandi bundu toorey da jabuyaŋ himandey kulu bagu kal i ciya hamni. A na wayno himandey kulu beeri Israyla laabo kulu ra, ka ye Urusalima.

⁸Og i det attende år av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas sønn, og byens høvedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' sønn, avsted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus.

⁸ A ciya, a mayra jiiri way cindi ahakkanta ra, waato kaŋ a jin ka laabo da windo hanandi, kal a na Safan Azaliya izo, da Maaseya kaŋ ga gallo may, da Yowa Yohaz izo kaŋ ga hantum yaŋ donton i ma Rabbi nga Irikoyo fuwo hanse.

⁹Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra sig de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved dørtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere -

⁹ I kaa alfaga beero Hilciya do. I na nooro no a se kaŋ borey kande Irikoy windo ra, haŋ kaŋ Lawi borey kaŋ yaŋ ga meyey batu margu-margu Manasse da Ifraymu borey, da Israyla kulu kaŋ cindi, da Yahuda da Benyamin, da Urusalima gorokoy mo kambey ra.

¹⁰de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utførte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulde utbedre huset og sette det i stand,

¹⁰ I na nooro daŋ goy-teerey kaŋ yaŋ ga Rabbi windo goyo haggoy kambe ra. Ngey mo n'a no goy izey kaŋ goono ga goy Rabbi windo ra se, zama i ma windo hanse k'a gaabandi.

¹¹til tømmermennene og bygningsmennene til innkjøp av hugne stener og tre til bindingsbjelkene og til å tømre op igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle.

¹¹ Ngey mo n'a no sacey da cinakoy se, hal i ma tondi jabante yaŋ da kataakuyaŋ kaŋ ga saba day. I ga goy d'ey ka fuwey kaŋ yaŋ Yahuda bonkooney halaci din beeney daabu.

¹²Mennene arbeidet med troskap på verket. Nogen av levittene var satt til å ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod sig på musikkinstrumenter.

¹² Borey mo na goyo te da naanay. I jine funey ga ti Yahat da Obadiya, Merari do haray Lawi boro yaŋ, da Zakariya da Mesullam, Kohat izey do haray boroyaŋ. Lawi borey ra mo, borey kulu kaŋ yaŋ ga goni dooni goy jinay gaa,

¹³De hadde også rådighet over bærerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Nogen av levittene var også skrivere og opsynsmenn og dørvoktere.

¹³ ngey mo ga haggoy da jinay jarekoy. I ga haggoy mo da boro kulu a goyo ra. Lawi borey ra mo hantumkoyaŋ, da doogariyaŋ, da windi me batukoyaŋ go no.

¹⁴Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses.

¹⁴ Waato kaŋ i goono ga nooro kaŋ i kande Rabbi windo ra kaa taray, Alfa Hilciya na Rabbi asariya tira kaŋ Musa hantum din gar.

¹⁵Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan.

¹⁵ Hilciya mo salaŋ ka ne hantumkwa Safan se ka ne: «Ay na Tawretu tira gar Rabbi windo ra.» Hilciya na tira no Safan se mo.

¹⁶Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gjør alt som er dem pålagt;

¹⁶ Kala Safan na tira sambu ka kond'a bonkoono do. A ne a se mo: «Goy kulu kaŋ i daŋ ni tamey kambe ra, i goono g'a te.

¹⁷de har tømt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forestår arbeidet.

¹⁷ Iri na nooro kaŋ i gar Rabbi windo ra din gusam k'a daŋ jine borey da goy-izey kambe ra.»

¹⁸Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste op av den for kongen.

¹⁸ Hantumkwa Safan mo ye ka salaŋ bonkoono se ka ne: «Alfa Hilciya n'ay no tira fo.» Safan mo na tira caw bonkoono jine.

¹⁹Da kongen hørte lovens ord, sønderrev han sine klær.

¹⁹ A ciya mo, alwaato kaŋ bonkoono maa sanney kaŋ go asariya ra, kal a na nga bankaarayey tooru-tooru.

²⁰Og kongen bød Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:

²⁰ Kala bonkoono na Hilciya, nda Ahikam Safan izo, da Abdon Mikaya izo, da hantumkwa Safan, da Asaya bonkoono bannya lordi ka ne:

²¹Gå og spør Herren for mig og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok.

²¹ «Wa koy ka Rabbi hã ay se, da borey kaŋ cindi Israyla nda Yahuda ra yaŋ mo se, tiro wo kaŋ i gar ciine ra. Zama Rabbi futa kaŋ a ga gusam iri boŋ ga beeri, zama iri kaayey mana Rabbi sanno haggoy, i mana goy mo da hay kulu kaŋ i hantum tira wo ra.»

²²Så gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammer-vokteren Sallum, sønn av Tokhat, Kasras sønn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne således som det var dem pålagt.

²² Hilciya mo da borey kaŋ yaŋ bonkoono lordi koy wayboro annabo Hulda do, kaŋ ga ti Sallum wande. Sallum no ga ti bankaarayey fuwo batukwa. Baabo maa Tikba, kaayo maa Haras. Waybora din go Urusalima Misne kura ra da goray. Kala Hilciya salaŋ a se sanno din boŋ.

²³Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:

²³ Waybora mo ne i se: «Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci: Wa ci bora kaŋ n'araŋ donton ay gaa din se:

²⁴Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge,

²⁴ Rabbi ne: Guna, ay ga masiiba candi ka kande nango wo d'a ra gorokoy gaa, danga laaliyaŋ kulu kaŋ i hantum tira kaŋ i caw Yahuda bonkoono jine din ra.

²⁵fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslukkes.

²⁵ Zama i n'ay furu ka dugu ton de-koy fooyaŋ se, zama i m'ay zokoti nda ngey kambe goyey kulu, woodin sabbay se no ay g'ay dukuro gusam nango wo boŋ, hay kulu s'a ban mo.

²⁶Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har hørt:

²⁶ Amma Yahuda bonkoono kaŋ n'araŋ donton araŋ ma hã Rabbi gaa din, haŋ kaŋ araŋ ga ci a se neeya: Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci, nga kaŋ me sanno ni maa din:

²⁷Fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Guds åsyn da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket dig for mitt åsyn og sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.

²⁷ Za kaŋ ni wo, ni bine ga baan, ni na ni boŋ kaynandi mo Irikoy jine alwaato kaŋ ni maa a sanno nango wo d'a ra gorokoy boŋ, ni na ni boŋ kaynandi mo ay jine hala ni na ni bankaarayey tooru ka hẽ ay jine, ay mo maa ni se. Yaadin no Rabbi ci.

²⁸Så vil jeg da samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen.

²⁸ A go, ay ga ni margu ni kaayey banda. Ni ga to ni saara do laakal kanay ra. Ni moy si di masiiba kulu kaŋ ay ga candi ka kande nango wo ra, d'a a ra gorokoy gaa.» Diyey mo ye ka kaa bonkoono do da sanno.

²⁹Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste.

²⁹ Bonkoono donton i ma Yahuda da Urusalima arkusey kulu margu.

³⁰Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

³⁰ Bonkoono ziji ka koy Rabbi windo do, nga nda Yahuda boro fo kulu, da Urusalima gorokoy, da alfagey, da Lawi borey, da jama kulu, ibeeri gaa, ikayna gaa. A na sappa tira kaŋ i gar Rabbi windo ra din sanney kulu caw i hangey ra.

³¹Og kongen stod på sin plass og gjorde den pakt for Herrens åsyn at han vilde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han vilde gjøre efter paktens ord, som var skrevet i denne bok.

³¹ Bonkoono binde kay nga kayyaŋ nango ra ka alkawli sambu Rabbi jine, ka ne nga ga Rabbi gana, nga m'a lordey, d'a seedey, d'a hin sanney haggoy da nga bina kulu da nga fundo kulu mo, zama nga ma sappa sanney kaŋ go hantumante tira ra din toonandi.

³²Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, trede inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde efter den pakt de hadde inngått med Gud, sine fedres Gud.

³² Borey kulu kaŋ yaŋ i gar Urusalima da Benyamin ra, a na ngey mo daŋ i ma kay alkawlo gaa. Urusalima borey mo goy Irikoy sappa boŋ, ngey kaayey Irikoyo nooya.

³³Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som hørte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.

³³ Yosiya binde na fanta hari jinayey kulu kaa Israyla izey laabey kulu ra. Borey kulu kaŋ i gar Israyla ra, a n'i tilasandi i ma may Rabbi ngey Irikoyo se. A fundi jirbey kulu ra i mana fay da Rabbi, ngey kaayey Irikoyo.